Etter en laaaaang pause fra blogging og mer fokus på å dele tanker på Instagram har jeg tenkt mye på hva jeg skal gjøre med bloggen. Jeg har tenkt og tenkt og uansett hvordan jeg vrir og vender på tankene mine så er det noe i meg som vrenges av tanken på å fortsette å blogge fordi ordet "blogging" har blitt så negativt ladet. Jeg vil ikke assosieres med en "blogger". Men likevel er det noe jeg savner mer enn noe annet. Jeg savner å ha en platform hvor jeg kan skrive og dele for min egen del. Og denne bloggen har virkelig vært det, men jeg tror ikke det er meningen og vende tilbake hit. Jeg tror det er meningen å starte på nytt. Eller ikke starte på nytt, men fortsette et annet sted.

Så jeg har valgt at dette blir mitt siste innlegg her. Vildelinnea.no har vært et sted for selvhealing. Det har vært et sted som har hjulpet meg dit jeg er i dag. Det har vært et sted med mange gode tanker og ord. Jeg er stolt over alt jeg har skrevet og delt her inn. Jeg har oppnådd så mye og jeg får lyst til å mimre tilbake. Noe jeg tror jeg skal gjøre på det nye stedet for å komme igang. (God ide Vilde Linnea!) Uansett; Her inne har jeg vært fryktløs og modig. Jeg har vært sårbar og ekte. Og det er kvaliteter jeg tar med meg videre til et nytt sted.

Jeg vil finne tilbake gleden i å skrive og dele for MIN del. Vise livet mitt, ikke fordi jeg tror det er noe mer spesielt enn andres, men fordi jeg har et behov for å få utløp for kreativiteten og tankene mine. I det siste har jeg tenkt at Instagram blir for nært, det blir for privat å dele ting der. I tillegg til at jeg føler et enormt press på å dele de "riktige" tingene. Jeg vil ha et sted som er bare mitt, og som blir litt deres om dere vil følge med. Men i bunn og grund skal det være et sted hvor jeg selv ikke trenger å sammenligne meg med andre. Et sted jeg kan dele fritt for min egen del.

Om dere vil følge meg videre så ta turen til vildelinnea.com

<3 <3 <3

Endelig er bacheloroppgaven ferdig og levert og det føles som en enorm lettelse. Når jeg endelig har fri kjenner jeg hvor mye det har tatt på, men også hvor stolt jeg er av meg selv som har stått på og ikke gitt opp. Jeg er så enormt takknemlig for min egen viljestyrke og pågangsmot. Tenk at jeg er utdanna samfunnsviter!?

Veien videre blir spennende. Den egentlige planen var et friår med reise til India for å ta en yogalærerutdannelse, men som for mange andre blir det endringer i planene også her. Isteden står en ny bachelor i vente (hjelpes!) Det siste året har jeg drømt om å starte på idrettshøyskolen, og jeg gleder meg faktisk vilt til å ta livet mitt i en helt ny retning.

De siste årene har vært en reise fylt med mange tunge nedturer, men som har lært meg å kjenne meg selv bedre og jeg har funnet mer ut av hva jeg virkelig brenner for, hva som gir meg energi. Hadde du spurt meg for tre år siden hadde en karriere innenfor trening vært det siste jeg hadde tenkt på. Likevel ble det redningen min ut av alt det vonde med spiseforstyrrelsen, og i dag vil jeg hjelpe og lære andre i tilsvarende situasjoner at man kan bli frisk.

Jeg har lenge ønsket å dele mer trenings/helse-relaterte innlegg både på bloggen og Instagram, men følt meg så liten i den store mengden av treningsprofiler som sitter med gode kunnskaper. Endelig skal jeg lære mer og få en faglig tyngde i det jeg elsker å drive med. Jeg gleder meg til å ta dere med på reisen.

Om ingen har sagt det til deg i dag: Jeg heier på deg og jeg er stolt av deg!

Vilde Linnea

Foto: Olve Bredesen

Om under en uke er jeg ferdig med bacheloren min i kriminologi (sett bort fra muntlig eksamen i juni, hehe), og det føles så utrolig deilig og endelig se målstreken.

Det siste året har handlet om å komme meg gjennom, bli ferdig så jeg kan gjøre mer av det jeg virkelig brenner for. Det siste året har jeg blitt mer bevisst på når jeg føler meg full av energi og fokusert mindre på hva som gir energi. Lidenskap er energi. Når jeg føler meg full av energi er jeg også lidenskapelig, og det er det jeg vil jobbe med.

Jeg føler meg full av energi når jeg trener og holder meg i fysisk aktivitet, og spesielt når jeg kan få med meg andre på trening eller bare en gåtur. Da vet jeg at jeg er på riktig spor.

Dette skal jeg gjøre når jeg ferdig:

1. Få en ordentlig treningsrutine, og prioritere den fordi jeg bryr meg om meg selv.

2. Lese og lære mer om yoga.

3. Bli frivillig i Spiseforstyrrelsesforeningen.

4. Ta mer kontakt med andre som gir meg energi.

5. Bruke tid hver søndag med en god bok og selvpleie.

Om ingen har sagt det til deg i dag: Jeg bryr meg om deg og jeg heier på deg!

Vilde Linnea