Hjem
Lokal tid: 15:00
12 lange uker er nå over. Idet dette innlegget publiseres sitter jeg på flyet i retning Norge. Jeg har fått så mange nye minner, fine opplevelser, triste opplevelser, venner fra hele verden, ny selvtillit og til og med en tatovering som vil alltid være en påminnelse om denne turen. Jeg husker hvor utrolig redd og nervøs jeg var før avreise 17.september (ref. DETTE innlegget) og nå er det plutselig over. Det er vel lov å være stolt nå? For jaggu om jeg er.

Tårene triller mens jeg skriver dette innlegget alene på rommet mitt her i Ubud. Om det er triste tårer eller gledestårer vet jeg ikke. Følelsene er i spinn. Trodde aldri jeg skulle bli så knyttet til dette koko herlige stedet. Penestanan Kaja i Ubud vil alltid være mitt andre hjem. Og jeg etterlater en stoooor bit av hjertet mitt her i Bali. En vakker dag skal jeg tilbake. Men nå dere, nå kommer jeg hjem!