Header

Alt fra: Nina Jarebrink

Nå er det bare to dager igjen til julaften og jeg gleder meg som et barn. Planene frem mot julaften er å gjøre det rent i leiligheten før jeg drar hjem.

Imorgen skal jeg møte søsteren min, kjæresten og nevøen min på Pascal før vi tar turen videre til Jul i Vinterland for å få opp julestemningen før

den store dagen.

Design bloggen din - velg mellom mange ferdige maler på Nouw, eller lag din egen – pek og klikk - Klikk her

Likes

Comments

Skirt: Zara/  Top: Nelly/  Bag: ASOS

 

Herregud som jeg savner sommeren, varmen, lette klær, avslappet stemming, solbrun og solbleket hår. Sitter nå og planlegger hva

jeg skal gjøre til sommeren, hvor jeg skal reise og hva jeg har råd til å gjøre. 

Selvfølgelig gleder jeg meg mer enn noe annet til Julaften, det er den beste dagen i året, men ellers synes jeg julen

er mye dødtid og venting på et nytt år. Vinteren kan være herlig hvis det er fint vær, masse snø og fine dager å dra i slalombakken på.

Men som oftest er det ikke sånn i Norge, i hvertfall ikke her i Oslo området. Og apropo vinterkulden som ødelegger både hår og hud,

uansett hvor mye ansiktsprodukter og hårprodukter man bruker klarer man ikke å unngå kvisete og tørr hud og slitte tupper på håret.

Dette er kanskje hoved grunnen til at jeg savner og så desperat trenger sol og varme nå, jeg ser bare ikke ut og ønsker ikke å dekke til denne 

ekle huden med kosmetikk som gjør det enda verre. Nå sitter jeg inne og later meg på en så vakker vinterdag og klager når jeg egentlig burde

gå ut og nyte det mens vi har det. Men akkurat nå frister det ikke å gå ut og gjøre ting og det er helt greit.

Håper dere andre har nytt en utrolig fin lørdag og har en fin kveld videre:)

Likes

Comments

Jeg heter Victoria Ødegård, er 20 år og kommer fra Asker. For tiden bor jeg med kjæresten min i Oslo og studerer Motedesign på SOFI.

Som sagt i overskriften vil jeg dele en kort, men personlig del av meg som jeg tror kanskje noen kan kjenne seg igjen i.

For tiden streber jeg etter å finne ut hva jeg vil gjøre med livet, hva som kan gjøre meg lykkelig, hva som jeg er lei meg for og hva jeg er sårbar over.

Det skal sies at det å vokse opp i disse tider ikke er lett med alle valgene vi har og hva vi skal gjøre med livet, og for meg så stemmer dette, det er vanskelig.

På ungdomsskolen var jeg som alle andre, sosial, gjorde nesten alt som jeg skulle og hadde ingen bekymringer.

Desto eldre jeg ble forandret ikke bare kroppen min seg, meg hvordan jeg så på verden, hvordan jeg følte og tenkte på. 

Det gjorde vondt, ting generelt gjorde mye mer vondt, jeg ble mer følsom og skjøv meg bort fra ting jeg elsket og folk jeg sto nær.

Jeg vet ikke om dere kjenner dere igjen, men jeg følte meg bare annerledes enn alle andre og taklet det ikke på en god eller rettere sagt smart måte.

Jeg var fortsatt med venner, men begynte å si nei til å være med på ting fordi jeg følte meg mer alene i folkemengden enn når jeg var alene.

Det å møte alle jente en kveld for å ha det hyggelig, men du føler du ikke klarer å snakke med noen. Du ser deg rundt og ser alle har fått nære bånd. Det er

ganske tungt, man føler seg alene og vil unngå denne vonde følelsen.

Jeg ble nok aldri utstøtt fra de andre, jeg har nok alltid bare hatt vansker med meg selv, følt meg rar, ikke bra nok og rett og slett annerledes.

Men det skal sies at jeg angrer på at jeg ikke prøvde litt hardere, snakket med de andre jentene, blitt bedre kjent uten at jeg følte meg som verdens største taper.

Det å se de andre jentene fra ungdomsskolen som fortsatt holder sammen er tøft å se, ikke fordi det gjør vondt, meg jeg misunner de. 

Hvorfor klarte ikke jeg å holde kontakten, og skjøv meg bare lenger og lenger bort? Hvorfor hopper jeg ikke utti det og tar opp kontakten. Det er aldri for sent,

kanskje jeg bare er for redd for å bli sett på som en raring som tror jeg kan være med de, lille ubetydelige meg.

Skal ikke gå noe dypere inn i dette nå, er kanskje ikke så interessant for dere å høre på ting jeg synes er tungt og vondt, men tenkte jeg bare skulle dele litt

om meg og mine følelser. Skulle gjerne ha skrevet et langt detaljert innlegg om hvordan jeg har hatt det. Skrevet om alt fra angst og deprisjoner

til det som har vært helt fantastisk, men jeg er dessverre ingen forfatter og vet jeg er veldig dårlig til å skrive.

Det finnes mange tunge tider man skal gå igjennom, det sies at de gjør en bare sterkere og får en til å se fremover, men hvor lenge skal man sitte å se fremover?

Jeg er lei av å vente, jeg vil gjøre noe med livet, reise, oppleve og møte nye mennesker og kanskje noen gamle. Men hvor lenge

skal man faktisk vente på at det skal skje, for min del må jeg snart bite i det sure eple og hoppe utti ellers skjer det aldri noe i dette livet.

 

 

 

Likes

Comments

Jacket: Zara/  Pants: Zara/   Top: BIKBOK/   Sunglasses: CÉLINE/   Purse: Market in Juan les pins

 

Hei, i dag har jeg og Sebbe tatt litt bilder med det nye kameraet hans. Håper på å få tatt noen flere bilder imorgen, jeg bare elsker looken på bildene 

det nye kameraet tar. Men bort fra dette og til noe annet så tenkte jeg å begynne å skrive litt mer personlige ting på bloggen som hvem jeg er

hvordan jeg har hatt det gjennom tidene og har det nå, hvis dere synes det virker mer interessant enn å bare se outfit bilder.

Imorgen tenker jeg å gjøre ferdig en design oppgave som jeg skal pitche for klesmerket F5 som jeg grugleder meg veldig til. Og hvis jeg får til og har bra nok lys

så tenkte jeg å lage en ny youtube video som en haul.

Håper jeg virkelig rekker det for tror det hadde vært gøy å fått til noe på youtube.

LOVE.

 

Likes

Comments

Instagram@victoriagevani