Utstilling

På lørdag er det hundeutstilling. Jeg gleder meg. Det er alltid like kjekt synes jeg, og ekstra kjekt er det når man slipper å reise så langt. Jeg er en sosial person så høydepunktet er å treffe venner og andre man ikke ser så ofte. Så har man jo alltid et lite håp om å gjøre det bra da. Jeg skal innrømme at jeg har et ørlite konkurranseinstinkt, men jeg blir ikke sur om vi ikke vinner frem. Skuffet ja, men aldri sur.

Men selv om jeg liker dette og gleder meg, så vet jeg at det har en bakside. Jeg blir alltid veldig sliten etter slike helger! Det slår aldri feil. Før skjønte jeg ikke hvorfor jeg alltid virket så mye trøttere enn andre. Jeg hadde jo ikke gjort noe særlig! Det blir jo alltid mye venting og sitting, så hvorfor skulle jeg bli så sliten?

Forstår jo idag grunnen til det. Jeg som høysensitiv tar jo inn mye mer inntrykk enn andre. Det surret av lyder, bjeffing, pistring, folk som prater, lyd fra høytalere...det går rett inn! For ikke å snakke om alle synssansene. Det er rett og slett så mange inntrykk å fordøye. I tillegg er jeg på den tiden i måneden, og da er hormonene ekstra ute og kjøre.

Ser det jo på hundene også, hvor slitne de er etter en slik dag. Med så mange sanseinntrykk er det ikke så rart. Derfor er jeg glad for at utstillingen er på en lørdag, så kan jeg bruke søndagen til å hvile ut. Det kan jeg trenge.

Her fra en annen anledning. Venninnen min går med ene vofsen vår, Maia.

Liker

Kommentarer

Skriv kommentar...
IP: 82.99.3.229