Utfordring 2

Her kommer den andre utfordringen som jeg fikk av @annmargitstensrud. Jeg skal prøve å forklare hvordan det er å være høysensitiv. Blir litt langt innlegg dette - håper dere henger med 😄

Her er noen kjennetegn på høysensitivitet:

🌟 Du kjeder deg sjelden alene, og har et rikt og komplekst indre liv.

🌟 Er lyd-, lys- og luktømtålig. Har også generelt lav smerteterskel.

🌟 Trenger mer søvn enn gjennomsnittet.

🌟 God på å lese andre mennesker, og blir lett påvirket av andres følelser, humør, kroppsspråk og smerter.

🌟 Er ofte samvittighetsfull og grundig i det du gjør. Opptatt av å ikke gjøre feil.

🌟 Blir lettere overstimulert (sliten, stressa, handlingslammet) fordi du sanser mer enn andre.

🌟 Føler deg ofte annerledes enn andre, og kan ha lav selvtillit hvis du har opplevd følsomheten din som noe negativt i oppveksten.

🌟 Behov for å trekke deg tilbake etter travle dager eller overveldende opplevelser. Da vil du vil være alene, skjermet for stimuli.

🌟 Særlig følsom overfor effektene av sukker, koffein og alkohol. Mange sensitive mister fokus og blir irriterte når de er sultne.

🌟 Kunst, musikk, film og andre uttrykksformer kan bevege deg sterkt – på godt og vondt.

Jeg har så langt tilbake som jeg kan huske hatt denne følelsen av å være annerledes enn andre. Det er ikke så enkelt å forklare, men du føler at handlingene dine og tankemønstrene skiller seg fra andre. Det er som om jeg har betraktet meg selv gjennom andres øyne og da har jeg sett en person som ikke er som alle andre. Denne personen likte f.eks som liten å være en del for seg selv. Likte å leke med seg selv, og hadde en voldsom fantasi. Som voksen undertrykte jeg dette behovet, innbilte meg at jeg ikke klarte å være alene. Så feil kan man ta... Nå nyter jeg det. Kan jeg få være alene og flykte inn i en roman så nyter jeg det. Men - jeg er også en sosial person.

Jeg har alltid vært en grubler. Det som kan fortone seg for andre som en uskyldig kommentar, har gått innpå meg. Om jeg har overreagert for noe, så kan det plage meg lenge. Faktisk i årevis.

Som liten var jeg et mareritt å ha med å gjøre når vi skulle noe. Jeg hatet nemlig å få trusene inn i rumpen (hehe) og labber mellom tærne. Merkelapper på klærne klødde og stakk. Og du kunne være sikker på at når vi omsider var klare til å gå, så måtte jeg på do. Er nå litt sånn nå også, kan reagere på enkelte klær.

Jeg har omtrent alltid solbriller på når jeg kjører bil uansett om det plasker ned - jeg er nemlig lysømfintlig.

Jeg kan bli rasende om jeg har gått for lenge uten mat. Da kan det plutselig bare tippe over. Eller om jeg har vært med på noe sosialt eller sånn som i det siste; jobbet mye. Da er jeg det de kaller for overstimulert. Da kan jeg bli så utmattende trøtt og helt sløv. Eller reagere med sinne.

Jeg er samvittighetsfull. Livredd for å gjøre feil. Dette har jeg skrevet en del om. Stiller store krav til meg selv - kanskje altfor store krav. Ikke bare til meg selv forresten, men også til andre.

Dette er litt om slik jeg har det. Det ble kanskje ørlite negativt da, men jeg synes det er en utfordring å være høysensitiv. Men jeg lærer gradvis å leve godt med det. Det handler om å akseptere seg selv som den en er.

Liker

Kommentarer

Skriv kommentar...
IP: 82.99.3.229