Snart 2 år siden det hele startet for alvor

Haugland rehabiliteringssenter ligger i Flekke. Flekke er et lite tettsted i Fjaler kommune i Sogn og Fjordane. Det er snart 2 år siden jeg var på Haugland første gangen! Jeg fatter ikke hvor tiden blir av. Sånn som jeg grudde meg til å dra enda til at dette var noe jeg ønsket sterkt. Sommerfuglene i magen føltes som elefanter, og bare tanken på å stå opp så grytidlig, var grusom. Og hva ville skje når jeg kom frem? Ville jeg overhodet bli kjent med noen? Jeg husker følelsen da jeg var kommet frem, følte meg så ensom og forlatt. Så skulle jeg spise lunsj og måtte sette meg ved et bord der det satt tre fremmede. Jeg ante ikke hva jeg skulle si og følte meg bare enda mer utenfor.

Jeg brukte en stund på å komme meg inn i alle rutinene. Husker jeg var så ufattelig trøtt, så sov mye de første dagene. Når jeg våknet ville jeg helst bare dra dynen over hodet og sove videre. Hadde mest lyst til å "skippe" måltidene bare for å slippe den ubehagelige situasjonen det var å sitte med vilt fremmede. Men jeg gjorde det ikke. Jeg tvang meg opp og ut. Ble heldigvis kjent med hun ene jeg delte en hytte med og hun viste meg litt rundt. Siden begynte jeg jo å prate med flere, og de hadde følt det på nøyaktig samme måte som meg. Det gjorde godt å høre.

Husker veldig godt den første utflukten vi hadde. Da ble vi kjørt et stykke (og de som ville kunne gå det siste stykke, noe jeg valgte) til en bålplass. Der lagde vi pinnebrød og drakk kakao. Regnet plasket ned, men det gjorde ingenting. Var en utrolig fin utflukt, og jeg ble bedre kjent med flere.

Etter en uke fikk jeg nye bordvenner. Og da forandret oppholdet seg helt. Vi fant hverandre alle sammen, og nå grudde jeg meg ikke lenger til måltidene - de ble høyepunktene! Vi gjorde også ting sammen utenom, vi gikk på turer sammen, dro inn til Førde på en dagstur og tilbragte en og annen kveld sammen. Dagen før jeg skulle dra, lagde de til en utrolig fin avslutning for meg, noe jeg aldri kommer glemme. Inne i en gamme, rundt et peissted, satt vi og de hadde disket opp med mye god mat. Det var faktisk med klump i halsen at jeg forlot de.

Naturen i Fjaler er så fantastisk. Jeg gikk masse på turer, jeg deltok på båttur med en kopi av Norges eldste båt, Bakkejekta, og jeg var ute i kano. Det siste var nok kanskje den største naturopplevelsen min.

Jeg hadde to opphold på Haugland, og det var om mulig enda bedre. Nok en gang traff jeg på mennesker som jeg gikk så godt sammen med. Jeg var enda mer aktiv med gåturene mine, det var fast å gå en morgentur og så hadde jeg og Birger (vi kom samtidig) en fast "date" om kvelden. De som ville kunne være med. Vi gikk uansett vær, begge med staver. Denne gangen utfordret jeg også meg selv når det gjaldt høyder. Jeg fikk prøve meg på rappellering, noe jeg syntes var kjempegøy!

Det aller beste med hele oppholdet var at jeg traff mennesker som så meg, og ikke depresjonen. Det ble starten på min forandring om jeg kan si det slik.

Liker

Kommentarer

Skriv kommentar...
IP: 82.99.3.229