Mine første tibber

I 1997 fikk jeg min første tibbe. Det føltes nesten som et svangerskap da jeg ventet på han. Jeg hadde tatt kontakt med oppdretter noen mnd før, og da ventet tispen løpetid. Fikk melding når tispen begynte å løpe og da hun ble paret. På den måten fikk jeg følge hele prosessen. 2. januar 1997 ble lille Rasmus født, og han plukket jeg omtrent ut på tlf da jeg fikk høre at ene valpen hadde en hvit krage. Slik ble det Rasmus som kom til meg.

Jeg hadde ingen tanke om hundeutstilling da jeg fikk Rasmus, men ble nå med på noen valpeshow etter oppfordring fra oppdretter. Da ble interessen tent! Rasmus gjorde det ganske bra, men det fineste med han var gemyttet hans. Han var så utrolig snill! Man kunne gjøre hva som helst - han protesterte aldri. (Rasmus er til venstre på bildet over.)

Etterhvert økte interessen for utstilling, og jeg var litt mer bevisst på hva jeg ønsket. Jeg hadde lest om en kennel i et tibbeblad. Hun hadde hatt noe sykdom på hundene sine, men gikk åpent og ærlig ut med dette. Det likte jeg! Så også at hun hadde hjemmeside, så jeg tittet en del på den. Da jeg så at hun planla valper, tok jeg kontakt. Jeg likte også den hannhunden hun hadde valgt ut som far til kullet. Jeg fikk masse bilder da valpene kom til verden og fikk følge de i utviklingen, akkurat slik jeg hadde fått gjøre med Rasmus. For meg betyr kjemien med oppdretter mye - man skal jo ha med vedkommende å gjøre i en del år fremover. Er nok ikke alle som tenker sånn, men jeg synes det er viktig. Som oppdretter selv er jo det å få et bilde i ny og ne, eller en melding, noe jeg setter pris på.

Solan kom til verden i april 1998. Glemmer aldri den dagen han kom med flyet fra Alta. Lille nøstet... Dessverre fikk han bare en stein, så han ble ingen utstillingsstjerne, men en go'gutt var han. Han og Rasmus gikk greit sammen.

Men nå var interessen for utstilling og etterhvert avl våknet for alvor. Men da måtte jeg jo ha en tispe... Emma ble født i august 1999. Hun kom fra samme kennel som Solan, og var hans halvsøster. Hun ble også sendt med fly, men kom i bur sammen med en kullbror som også skulle til Bergen. Den stakkars kullbroren...de hadde fått et griseøre å kose seg med på turen, men den som hadde "erobret" det var Emma. Da vi tok Emma ut av buret for å hilse på henne, nektet Carex å gå ut! Nå var det hans tur å kose med griseøret 😜

Nå er alle borte. Men det er takket være disse jeg har denne hobbyen som jeg har. Rasmus ble far til et par kull, men Solan ble selvsagt aldri brukt. Emma fikk 3 kull, og etter henne har vi Trixie, som nå er 13 år. Trixie har selv noen kull, men vi har ikke beholdt noen selv.

  • Tanker
  • 27 visninger

Liker

Kommentarer

tonevinningland
tonevinningland,
Åhhhh så nydelige tibber 😍😍😍😍nouw.com/tonevinningland
vibeke
vibeke,
Takk dere 😙 nouw.com/vibeke
Skriv kommentar...
IP: 82.99.3.229