Kjenner jeg gruer meg

Selv om det bare er fredag og starten på helgen, så kjenner jeg at jeg gruer meg litt til neste uke. Det er både psykolog og møter. Vet jo at det kommer gå bra, men likevel klarer jeg ikke la være å tenke på det. Veldig typisk meg.

Går jo ikke så ofte til psykolog, men det er tungt og til tider tøft. Det setter i gang så mye tankevirksomhet som kan gjøre meg sliten. Denne gangen har jeg også noe jeg tenker å ta opp, men ikke søren om jeg vet akkurat hvordan jeg skal formulere meg. Det er så lett å vikle seg inn i lange forklaringer i stedet for å si ting rett ut.

Liker egentlig best de ukene der jeg bare er på jobb uten andre forpliktelser. Når det skjer andre ting - som dette møtet jeg skal ha - så føles det som et ork. Prøver å si til meg selv at dette er et ledd i det å utfordre meg selv, men innimellom tar likevel frykten overhånd. Her har jeg fremdeles en jobb å gjøre.

Det handler om mestring og å tørre å gå ut av den berømmelige komfortsonen. Det har jeg gjort en del ganger de siste årene. Erfaringen sier at ting man er redd for blir mindre skremmende når man klarer å stå ansikt til ansikt med det skremmende. F.eks merker jeg jo at jeg nå kan ta ordet i forsamlinger lettere enn jeg klarte før. Jeg kan holde en tale - si noen ord - uten manus. Det hadde vært utenkelig før. Jeg blir heller ikke så nervøs at jeg må svelge hele tiden. Det var fryktelig. Så nervøs, svett og skjelven.

Så det går da fremover selv om frykten fremdeles kan komme veltende.

Liker

Kommentarer

FruLea
FruLea,
Det går nok bra skal du se😍nouw.com/frulea
tonevinningland
tonevinningland,
Sender deg en god klem 💕 nouw.com/tonevinningland
Skriv kommentar...
IP: 82.99.3.229