Det snøøør!

Som barn var det å våkne opp til at det var kommet snø, noe magisk. Jeg minnes den følelsen og husker at jeg kunne nesten ikke komme meg fort nok ut. Det var ingen bekymring av noe slag, ingen tanker om manglende brøyting eller glatte veier, kun pur glede.

Erindrer smaken av den rene hvite snøen og duften av gnistrende kulde.

En gang forandret dette magiske landskapet seg og gjorde snø til noe skummelt, noe farlig. Det førte til at jeg i mange år fryktet denne årstiden. Gleden over snøen ble borte; igjen sto kun en lammende angst hver gang det begynte å snø.

I dag kunne jeg igjen kjenne litt på magien fra barndommen da jeg så barnefamilier kose seg i snøen i parken. Hørte ungene som akte og lo med skrekkblandet fryd.

Vi voksne har så lett for å bekymre oss. I stedet for å glede oss over her og nå, fokuserer vi på hva som kan skje om det skulle begynne å regne, om det fryser på osv. Poenget er at vi kan ingenting gjøre. Når det kommer til vær, er vi maktesløse. Vi må ta det vi får og gjøre det beste ut av det. Det gjorde jeg i dag.

Liker

Kommentarer

VeraLynn
VeraLynn,

Vi fikk også snø i natt, ikke så veldig mye men nok til at det ble et fint hvitt teppe over alt 🥰 Skjønner gleden din 😉 Vi våknet til sol og blå himmel i dag, og sånn passe kaldt 😊

nouw.com/veralynn
FruLea
FruLea,

Jeg sluttet å bekymre meg da jeg fikk billappen. Jeg har alltid elsket snøen, men før jeg fikk bil, så kjørte jeg moped, og da var det ikke så kult med snø.

nouw.com/frulea