For det er et karaktertrekk og ikke en diagnose - det er viktig å understreke. Og så må jeg nevne at dette er et omstridt tema blant forskere. Flere mener at forskningen rundt dette er for mangelfull og at man ikke har belegg for å katagorisere mennesker som særlig sensitive.

Vel, jeg kan ikke snakke for andre enn meg selv. Jeg fikk en a-ha opplevelse da jeg leste om dette første gangen og følte rett og slett at noen brikker falt på plass. Bestemte meg da for å starte en blogg om dette. Jeg har fått en god del tilbakemeldinger i løpet av disse årene. Mange hadde aldri hørt om begrepet «høysensitiv», men opplevde å kjenne seg igjen. Eller de forsto at noen i deres omgangskrets var høysensitiv.

Jeg skriver ikke så mye generelt om høysensititet lenger. Mitt liv, avgjørelser jeg tar og mine reaksjoner er likevel preget av at jeg er høysensitiv. Dette at jeg så lett får «overload» er ett typisk eksempel. Hvordan det å være i naturen fyller meg med en enorm tilfredsstillelse et annet. Det er egentlig vanskelig å beskrive med ord hva det gjør med meg, annet enn at det er i slike øyeblikk jeg virkelig kjenner lykke.

Jeg har ikke tjent et øre på bloggen. Klarer aldri opparbeide så mye at jeg får utbetalt noe, men nå var ikke det heller motivet mitt da jeg startet. Jeg har fått noen tilbud om samarbeidsavtaler, men så lenge jeg ikke kan stå inne for produktene, er det ikke aktuelt. Ellers ser jeg ikke noe galt med å tjene penger på blogg, så lenge man kan gå god for de produktene man velger å fronte. Skulle gjerne tjent noe ekstra jeg, blir ikke rik av å være bibliotekar, men klarer meg fint ;-)

Knappe to måneder fikk vi. En hel sommer. I mitt hjerte føltes det som at det hadde vart lenger. Min fineste sommer noensinne.

Det ble ikke oss to. År med stor kjærlighetssorg fulgte. Alle trodde nok at du skulle være den første av flere, det er mer fisk i havet, det går flere tog osv. Men ingen kunne måle seg med deg i mine øyne.

Jeg, som aldri hadde vært ordentlig forelsket før og hadde lurt på hvordan det føltes, opplevde å falle så pladask. Kjærligheten ble altoppslukende og sorgen deretter.

Jeg har lurt på hva som gjorde at jeg falt så til de grader og hvorfor det tok meg år å kommer over deg. Nå vet jeg. Jeg er høysensitiv og vi føler sterkt. Veldig sterkt. Jeg dyrket nok sorgen og klarte ikke gå videre. Klarte ikke rive av plasteret fort, men sakte, sakte slik at jeg pinte meg selv.

Jeg må smile litt av den ungjenten jeg var. Hun er fremdeles inni meg et sted. På utsiden er det kommet litt flere rynker og noen grå hår, men ellers er hun den samme. Forhåpentligvis litt klokere og ikke fullt så naiv da ;-)

Jeg har jo vært åpen om det at jeg ikke alltid har sett på det å være høysensitiv som en gave. Det å føle så mye og så sterkt har til tider vært tøft, spesielt i de tunge periodene av livet mitt. Samtidig har jeg ikke kunnet skyve følelsene til sides, jeg har vært nødt til å stå i stormen og på den måten blitt sterkere. Mye sterkere! Der og da var det umulig å se en fremtid, men se på meg nå!

Det er ingen selvfølge at jeg bor her jeg bor nå. Mang en tåre ble felt før jeg kom så langt. Da jeg så prospektet første gangen, syntes jeg det så spennende ut, men jeg skulle jo bo et annet sted... Og tanken på at jeg kunne gå for et slikt byggeprosjekt virket helt hinsides. Nesten galskap. Vet ikke hvor mange ganger jeg var inne på finn.no og tittet, og plutselig hadde jeg bestilt prospekt uten å fortelle det til noen. Det var satt i gang en tankeprosess som ikke lot seg stoppe.

Og nå bor jeg her!

De siste to årene har jeg altså lært meg å sette mer pris på det å være høysensitiv. Sikkert fordi jeg har kunnet bruke de sterke følelsene på mer på positive opplevelser. Det å føle så sterkt gir en ekstra dimensjon om jeg kan si det sånn. Det å sitte ved et vann og høre bølgeskvulp kan jo være noe flere vil synes er beroligende og fint, men for mange høysensitive blir det beroligende på et mye dypere plan. Det gir en enorm følelse av velvære. Jeg kan sitte slik og virkelig kjenne på hvor godt det er å leve.

Vann er spesielt viktig for meg, kanskje fordi jeg er født i fiskenes tegn. Haha. Nei, men jeg er veldig glad i vann. Sitte ved vannet, svømme i vannet, ligge på rygg i vannet... vann er terapi!

Thea synes også vann er deilig som dere ser....