Alle opplever til tider å ha humørsvingninger. Det kan skyldes så mye, men som oftest ligger det helt plausible årsaker bak. Man er ikke nødvendigvis deprimert fordi om man har en "rævva" dag. Det er når dagene blir til uker og man jevnt over er "nede" at man kan snakke om depresjon.
Jeg har en tilbakevendende depresjon og er i tillegg høysensitiv. Vi høysensitive kan ha hyppigere humørsvingninger pga at vi er ekstra vâre og mer oppmerkomme på atmosfærer og situasjoner. Mange høysensitive opplever å bli deprimerte og utbrente.
Jeg går på cipralex pga depresjonen. "Cipralex tilhører en gruppe legemidler mot depresjon som kalles selektive serotonin reopptakshemmere (SSRI). Disse legemidlene virker på serotoninsystemet i hjernen ved å øke serotoninnivået. Forstyrrelser i hjernens serotoninsystem antas å være en viktig faktor i utviklingen av depresjon og beslektede sykdommer".
Jeg føler cipralex hjelper meg i hverdagen. I de periodene der jeg er deprimert tror jeg selv at jeg ville vært enda lenger nede hadde det ikke vært for medisinen. Bruk av antidepressiva er omstridt, men jeg kunne ikke vært foruten. Noen blir følelsesmessige flate, dvs at de rett og slett ikke føler så sterkt. Jeg opplever ikke selv at jeg er flat.
Det å finne ut at jeg var høysensitiv var også noe som hjalp meg. Det er ikke lett å være et følelsesmenneske, og jeg har ikke alltid sett på det som en gave. Det har også ført meg opp i diverse trøbbel mang en gang. Men - det fikk meg til å forstå meg selv bedre og innse at jeg ikke var alene om tankene mine. Jeg følte jeg fikk aksept for å være meg.
Alenetid, nedetid (ligge på lading rett og slett) er viktige nøkkelord for å klare hverdagen. Tur i skogen eller slik jeg gjorde på søndag, nemlig å sette meg under et tre og lukke øynene, det er medisin. Vi tar inn så mange inntrykk via synet, så av og til kan det være godt å bare lytte.
Selv elsker jeg jo å være i skogen og de synsinntrykkene man får der er balsam for både øyne og sjel. Det er ingenting som blinker eller fyker forbi i stor hastighet. Det er som å se bakover i tid når man titter på trærne. Hvor lenge har de stått der? Kanskje noen for 100 år siden så på akkurat det samme treet som jeg? For ikke å snakke om alt det fantastiske naturen kan by på. Den gir næring til fantasien. En trerot kan fort bli til en kjempefot f.eks. Tuer kan bli små tusser og troll :-)
Å være i skogen gir meg, som dere forstår, mye. Da er jeg faktisk glad og takknemlig for dette karaktertrekket mitt. Da er det verdt å føle så mye.
