Da kan jeg føye til Kafkas «Prosessen» og Vigdis Hjorts «Om bare» til listen over bøker jeg har lest i det siste. De var heftige - på hver sine måter. «Prosessen» er jo en klassiker og regnes som et betydelig verk i moderne litteraturs historie. Det er en surrealistisk roman der hovedpersonen får en anklage mot seg. Hva denne anklagen går ut på får han ikke vite og kampen mot domstolen virker umulig.

Vigdis Hjorts bok tar for seg det stormfulle kjærlighetsforholdet og bruddet hun hadde til litteraturprofessoren Arild Linneberg (han var forresten min foreleser da jeg tok litteraturvitenskap på universitetet). Det er en altoppslukende forelskelse der ingenting annet betyr noe. Det utvikler seg etterhvert til å bli et destruktivt forhold med utroskap, sjalusi, voldsomme krangler og alkoholmisbruk. Hun bruker andre navn på karakterene, men det er tydelig for alle hvem hun skriver om.

Nå kan jeg i hvert fall si at jeg har lest Kafka ;-) Jeg som har mellomfag i litteraturvitenskap bør jo ha lest de største, men det er mye jeg ikke har rukket over. Og noe har jeg prøvd å lese, men det har ikke fenget rett og slett.

I dag har jeg hatt hjemmekontor. Har sittet foran pc’en i omtrent hele dag - det er så mye å rydde opp i. Så nå tar jeg meg en velfortjent pause. I morgen skal jeg på kontoret.

Jo, lytte til lydbøker! De siste månedene har jeg lest - eller lyttet til - flere bøker enn jeg leste i hele fjor. Det tror jeg at jeg trygt kan hevde. Jeg har pløyd meg gjennom alle de fire bindene av Hellemyrsfolket. Så tok jeg for meg de 11 bøkene av Joy Fielding som ligger på Storytel. Deretter fulgte «Stormfulle høyder», Vigdis Hjorts «Arv og Miljø», Nexøs «Ditte Menneskebarn» og nå til sist Erik Fosnes Hansens «Salme ved reisens slutt». Den siste husker jeg når den kom - det var stor rift om den på biblioteket med lange ventelister, minnes jeg. En skikkelig god bok som kan anbefales. Den skildrer livene til syv musikere som spiller sammen på Titanic. Karakterene er fiktive, mens selve hendelsesforløpet er slik som det var i virkeligheten og man kan ikke bli annet enn grepet. Jeg ble i hvert fall det, men jeg har alltid vært fascinert av Titanic og dens skjebne.

Jeg tror jeg må ha vært omkring 7 eller 8 da jeg hørte om Titanic første gangen. Det var en litt eldre lærer som fortalte oss om «skipet som ikke kunne synke» og historien gikk dypt innpå meg. Han fortalte at musikerne hadde spilt salmen «Nærmere deg, min Gud» mens de gikk ned, men akkurat det er visstnok en myte.

Jeg har lyttet mer til bøker enn jeg har sett på TV i det siste. Det er så avslappende og herlig, og det er uendelig deilig å komme seg bort litt. Om ikke fysisk så i hvert fall i tankene.

I dag er det grått og vått ute. Jeg har vært på jobb. Synes det er en del studenter inne i biblioteket nå - vi telte ca 80, og jeg måtte snakke til noen som satt litt vel tett. På et par bord satt det tre stykker - egentlig er det kun lov til to. Bordene er merket, men de lemper jo tøy og annet oppå så skiltet forsvinner.

De er flinke til å bruke antibac da - det skal de ha.

Blir spennende å høre i morgen hvordan arbeidsdagen blir videre. At det blir forlenging av hjemmekontor er jeg ganske så sikker på.

Sommeren kom tilbake for fullt nå i uken og skal vare til langt ut i neste uke. Det er herlig, selv om jeg ikke orker ligge flat ute. Det kan jeg forøvrig heller ikke pga tatoveringen nå i denne grotiden. Må være forsiktig og unngå direkte sollys på den. Det går veldig fint. De siste dagene har jeg klødd en del og nå flasser den så det gjelder å smøre seg litt oftere.

I dag har jeg ikke gjort stort annet enn å høre på lydbok. Jeg er fullstendig hektet på Joy Fieldings bøker, og har nå begynt på den sjette.

I går kveld sovnet jeg mens jeg lyttet, så måtte gå et godt stykke tilbake. Noen av bøkene tar litt tid å komme inn i, mens denne siste var spennende nesten fra første side. Du skjønner at boken er god når du ikke klarer å legge den fra deg, men MÅ vite hvordan det ender hehe.

Jeg kan virkelig anbefale bøkene om du liker psykologiske thrillere.

Har dere sett «Das Boot? Serien ligger nå på NRK TV og den kan jeg også varmt anbefale. Den forteller en viktig historie fra 2. verdenskrig, blant annet om livet ombord på en ubåt. Det er en serie om svik og forræderi, men også om vennskap, mot og tapperhet. Det er en historie om de mange tyskerne som falt i tjeneste, som aldri hadde gjort noe annet galt enn å være født i Tyskland. Nektet de å delta i krigshandlinger, kunne de bli stilt for krigsrett. Det var langtfra alle som var nazister - de var som deg og meg og de gjorde kun det de ble befalt til. Prisen de måtte betale ble høy. De som tilsynelatende sto utenfor krigen, som anså seg for å være nøytrale, tjente seg derimot søkkrike på forretninger med «fienden».

NRK TV har mange gode serier og nå er det kommet noen til som jeg skal se.