Tenk at det allerede er 6 år siden denne vakre sorte prinsessen kom til verden. Kommer aldri glemme den fantastiske meldingen jeg fikk søndag 30. mai i 2011. Egentlig var det to fantastiske meldinger, for samme dag ble Mia funnet etter å ha vært savnet i 1 1/2 døgn. Og da vi kom hjem, fikk jeg altså tlf om at det var født et shibakull i Sverige. To tisper og én hanne. Gleden var stor for både oss og Mathias, vår venn som skulle ha en av tispene. På papiret skulle vi eie henne sammen.
Dessverre fikk ikke Mathias nyte valpetiden med sin lille Anzu så veldig lenge, han ble alvorlig syk og innlagt på sykehus. I denne perioden bodde Anzu hos Frode, han som senere ble kjæreste med Helena, min bestevenninne.
Da Mathias kom ut av sykehuset, overtok han etterhvert omsorgen for Anzu igjen. I perioder måtte han legges inn så Anzu var litt her og litt her. Ingen ideell situasjon for en liten shibajente.
Så skjedde det som vi ikke hadde sett for oss; Mathias ble funnet død. Jeg orker ikke gå nærmere inn på omstendighetene rundt, men Anzu var altså alene i leiligheten med Mathias en stund før Mathias ble funnet. Dette bar hun preg av i begynnelsen.
Hun endte hos Frode igjen. Første kvelden lå hun i armkroken hans og ville ikke rikke seg. Han tok henne med i begravelsen og det var så vemodig, men samtidig vakkert. Mathias ville likt det.
Nå er det 1 1/2 år siden Mathias døde. Og hele denne tiden har Anzu bodd med Frode og hans hanntibbe Uno. Etterhvert flyttet også Helena inn med sine to tibbejenter. Det ble en overgang for alle, men mest for Anzu. Uno kjente hun jo, de vokste nesten opp sammen. Men de andre måtte hun venne seg til, og det var vel øyeblikk der de lurte på om det kom til å gå. Men det gjorde det :-) Bestevenner blir de nok neppe, men de aksepterer hverandre.
I disse dager overføres eierskapet for Anzu over på Frode. Han kommer stå som eneste eier, og slik måtte det nesten bli.
