Skulle ønske jeg var en hund



Av og til skulle jeg ønske jeg var en hund. De lever i nuet og har få bekymringer. Jeg prøver å leve her og nå, men det er ikke lett når alt jeg ønsker er å spole tiden frem.
Det er vel ingen stor overraskelse at jeg er et ekstremt utålmodig menneske. Og nå føler jeg at jeg ikke gjør annet enn å vente. Vente på ny oppdatering fra Optibo, vente på at leilighet skal bli ferdig osv. Vente, vente, vente. Hele livet mitt er på vent. Jeg har sett sånn frem til den dagen jeg kan gå på IKEA og plukke ut det jeg trenger i den nye leiligheten min. Det føles som den dagen aldri kommer. Jeg vet jo at den gjør det, men akkurat nå føles det som en evighet til.
Jeg vet jeg er heldig som har så mye fint i vente. Det er ikke meningen å syte, men akkurat nå føles det bare som en endeløs tid jeg må slå ihjel.
Jaja, i morgen er jeg ett skritt nærmere. Da er det ny måned, og bare 4 mnd til opprinnelig innflytting. Så får jeg bare se når det egentlig blir...