Veien videre...
Har tenkt en del på fremtiden, både for meg og bloggen. Jeg startet jo bloggen for å opplyse om det å være høysensitiv, si noe om mine utfordringer med dette karaktertrekket og forhåpentligvis hjelpe andre som sliter med det samme.
Da jeg startet, var jeg i begynnelsen av en reise og en transformasjon. Bloggen ble derfor raskt noe mer enn bare å handle om høysensitivitet. Den har vært en arena for meg der jeg har kunnet sortere tanker og følelser. Jeg har også fått utrolig mange flotte tilbakemeldinger. På den måten vet jeg at noe av det jeg har delt har kommet andre til hjelp.
Det har vært litt av en reise. Den har ført meg langt av sted, noen ganger har den ført meg på ville veier, men jeg har alltid kommet tilbake til hovedveien igjen. Jeg har vært innom blindveier, av og til har jeg kjørt for langt og måttet snu... men jeg har aldri "rykket tilbake til start". Ikke helt.
Det sies at når en dør lukkes, åpnes en annen. Det føltes litt som jeg fikk den døren i "trynet". Jeg fikk meg en smell og så både stjerner og planeter. Når det er overskyet, ser man ikke stjernehimmelen. Slik har det nok vært for meg. Leeenge. Men når skyene forsvinner, åpenbarer det seg en utrolig verden over oss. Jeg fikk en oppvåkning.
Det rare er at en stemme inni meg har prøvd å fortelle meg hva som var det rette, men jeg har knapt nok turd å høre etter. Jeg trodde jeg visste hva jeg ville... Venner har også kommet med råd, men man må finne ut av tingene selv. Jeg tror det er viktig å lytte til magefølelsen. Går man på tvers av den, kan man fort ende opp med å være misfornøyd. Det er viktig å gripe sjansen når man har den, selv om det kan virke skremmende.
Fremtiden for meg nå er spennende. Jeg har dager hvor jeg synes det er mer skremmende enn spennende, men de dagene er i mindretall. Det kan føles overveldende, er så mye som skal klaffe, men jeg håper og tror det skal gå bra tilslutt.