Jeg var ganske så bestemt i dag på at jeg skulle ut og gå rett etter jobb. Ble derfor litt betenkt da jeg kom ut og så de mørke skyene som truet. Det så også ut som det hadde falt noen dråper.

I utgangspunktet hadde jeg tenkt å gå hele veien hjemmefra og til Kvarven. Det er en tur på ca tre kvarter. På veien hjem pleier jeg gå stien gjennom skogen bare for å få litt variasjon, og det var det som var planen i dag. Nå var jeg litt i stuss. I tillegg har magen vært litt trøblete i dag og det hadde jo vært festlig om jeg plutselig MÅTTE.

Bestemte meg derfor for å gjøre noe jeg aldri har gjort før; jeg tok bilen og kjørte opp til bommen, og parkerte der. Det føltes litt som juks, men samtidig er det jo en bra bakke oppover. Vi var ute i ca 40 minutter så det ble jo en grei tur. Fornøyd med det jeg klarte. Og det viktigste; Embla var veldig fornøyd. Og - det falt ikke en dråpe på hele turen!

Følg gjerne bloggens facebookside

Nok en fantastisk fin vårdag i Bergen! I dag varmet solen såpass at jeg måtte la terrassedøren stå åpen. Embla har derfor tuslet litt inn og ut, mens jeg har sittet og jobbet.

I ettermiddag kom den store rastløsheten over meg og jeg bestemte meg for å dra ut på en liten kjøretur til en venninne. Embla var selvsagt med. Vi fikk oss noen timer ute på altanen mens vi drakk litt kaffe og pratet om løst og fast. Jeg fikk også strikket litt (begynt på andre armen nå). Gikk en liten tur før Embla og jeg dro hjem igjen.

Ikke den mest spennende dagen, men har hatt det koselig. Og det gjorde godt å komme seg litt ut av huset. På veien hjem fikk jeg et glimt av den nye leiligheten :-)

Mitt neste strikkeprosjekt. Gleder meg til å ta fatt, men får kanskje fullføre det ene før jeg begynner på det andre ;-)

Følg gjerne bloggens facebookside

Disse dagene etter påske har vært tunge. Jeg har vært så inaktiv som det går an å bli. Sovet en del og kun vært ute små turer med Embla. Selv det har vært et ork. På kveldene har jeg glodd på tv, strikket og spist mye usunt. Man blir ikke mer opplagt av det, for å si det slik.

I dag våknet jeg opp til det nydelige solskinnet og første tanken som slo meg var at jeg burde gå på tur. Men jeg hadde migrene (for andre dag på rad) og energien var som vanlig laber. Unnskyldningene for å slippe sto i kø, men plutselig kjente jeg på følelsen av nederlag om jeg ikke klarte å komme meg ut. Det å ta seg sammen er ikke lett, men det er faktisk det eneste som hjelper.

Først tenkte jeg på Kanadaskogen, men så tikket det inn en melding fra en venninne: om jeg ville bli med til Kvarven? De var begynt å gå, men vi kunne treffes på veien. Så da var valget tatt. Det ble tur - og det ble Kvarven.

Jeg gikk i rekordfart for å nå dem igjen og traff dem da de var på vei ned (de hadde gått videre opp forbi Kvarven). Så da spaserte vi sammen nedover. Koselig å treffes :-)

Og hvilken følelse sitter jeg igjen med nå?

En stor og god følelse av mestring. Jeg har fått påfyll av energi og det er godt å vite at jeg har fått brukt kroppen. Har sett at selv om det fremdeles ligger snøflekker hist og her, så har våren virkelig begynt å sette sitt preg.

Følg gjerne bloggens facebookside