Many people will walk in and out of your life, but only true friends leave footprints in your heart.

Min trofaste lille venn <3 Tenk at du har vært en del av mitt liv i et helt halvt år nå. Jeg har kjent deg fra du ble født, men du var aldri min. Du var lovet bort, men jeg var privilegert som fikk ta del i de 8 første ukene av livet ditt. Jeg fikk også treffe deg flere ganger i årene som fulgte, men du var ikke min. Så ville altså skjebnen at vi igjen skulle bli en del av hverandres liv. Du ble min. Og jeg din.

Nå kan jeg ikke forestille meg livet uten deg. Jeg trenger deg like mye som du trenger meg. Elsker deg, lille Emblatrollet mitt.

Allerede midtveis i uken og bare dager igjen av februar. Vi kom oss på tur i dag også - klapp på skulderen til meg ;-) I dag fikk vi følge med bestisen og det var kjempekoselig. Vi valgte å gå en rundtur her i nærområdet og var ute i ca én time.

Det var skikkelig kaldt da vi gikk, og jeg fikk litt frost i meg. La meg derfor til under dynen da jeg kom hjem og lyttet til lydbok, og plutselig merket jeg at jeg hadde duppet litt av. Nå sitter jeg godt under et varmt teppe mens jeg hører vinden ule utenfor. Det har blåst opp litt og begynt å snø, så kveldsturen ble kort.

Jeg er bare så fornøyd med at jeg kom meg på tur i dag også! I morgen skal det være litt snøbyger så får se hva det blir til, men fredagen er det meldt bra vær og da skal jeg i hvert fall ut og gå igjen.

Det tok sin tid før jeg kom ordentlig i gang med turgåingen i år, men nå er jeg i siget. I dag ble det tur nr 3 i Kanadaskogen på vel én uke. Foreløpig har jeg bare gått på grusveien, men etterhvert skal jeg komme meg mer ut i terrenget. Det er så mange stier man kan gå og ennå har jeg ikke utforsket alle. Kanskje det blir en liten tur til Storhovden neste gang?

Det har vært kaldt i dag - det lå et tynt islag på vannet som jeg ikke så i går. Litt glatt enkelte steder, men stort sett var det bart og fint. Vi var ute og gikk i ca 1 time, og jeg prøver å holde et visst tempo. Innimellom må jeg stoppe litt slik at Embla får snuse, men i oppoverbakkene får hun ikke det. Jeg ønsker jo å komme i bedre form og da må jeg gå slik at jeg blir andpusten.

Det er en fryd å se hvor mye hun her koser seg når vi går på tur. Og hun forstår at vi skal på langtur når hun må inn i buret i bilen. Da hopper hun og venter at jeg skal løfte henne opp :-)

Jeg er litt småfrossen nå, så har satt meg godt under teppe i sofaen. Tro om jeg skal lage meg en varm kopp kakao?