2020, du er snart over, takk og pris...
Hva skjer? Ja, jeg kjenner blogg motivasjonen ble borte før den begynte og det faktisk før Covid-19 inntok den virkelige verden. Jeg vet ikke hvorfor jeg ikke skrev fler innlegg, men det bare ble litt stopp for min del.
Dette har virkelig vært noen skikkelig harde måneder og et hardt år for mange, det er sikkert. MEN, det skal jeg si dere, min hverdag er ikke så mye annerledes enn før. Livet med kronisk sykdom gjør deg i perioder ganske isolert og lite sosial, så helt ærlig, COVID-19 tilværelsen har ikke vært den vanskeligste hverdagen å takle.
Jeg har jo i grunn dårlig immunforsvar fra før, så håndhygienen og dette har jeg vært veldig påpasselig med fra før av og i og med at jeg jobber i barnehage så har man hygienen inne i den daglige rutinen. VASKE HENDER.
Selvsagt, man har ikke fått gjøre så mye som man ville, jeg hadde planer om å dra til London med venninner på konsert helg, den ble avlyst og var vel der blogg lysten døde også. Men, nå kjenner jeg så vidt den begynner å komme igjen, så hvorfor ikke starte akkurat nå, helt på slutten av 2020? Bedre sent enn aldri.
Selv om 2020 ikke ble de reisene man hadde lyst til og alle konserter man hadde billetter til fikk man refundert, men likevel har vi sikkert finansiert ticketmaster sitt julebord for 2021. For hjelpes, jeg skulle på mye i 2020 som bare falt i grus. LIKEVEL har jeg et utrolig fint minne fra 2020 jeg har lyst til å trekke litt ekstra frem. I Juni dro jeg med ambassadør gjengen i HEST360 på fjell riding i Dovre fjell, fra nydelige Hjerkinn. Ja, Koronaen begynte å herje rundt i Norge, men vi var en fin gjeng på tur og holdt regler i forhold til hva som ble lagt som regler i Juni. Det kjekkeste med turen var at vi fikk bli kjent med grunnleggerne av HEST360, Geir og Prinsesse Märtha Louise. For noen fine folk, ikke minst de andre ambassadørene, for noen herlige mennesker. Her kommer to videoer fra turen, den ene vloggen er min og den andre vloggen er Hest360 sin.
Det tristeste i 2020 hittil, bortsett fra å få beskjed at min bror og svoger ikke kan komme til Norge til jul pga COVID-19, det var å miste Atilla. Atilla, verdens fineste hest som jeg var hestepasser til. Han måtte jeg si farvel til i Juni, han betydde mye for meg og mye for min hverdag med den hersens leddgikten.
Så, dette var vel det jeg ville dele i dette innlegget..så kommer det innlegg av bedre kvalitet litt senere.