Du skal hjelpe meg. Du skal støtte meg gjennom året. Du skal være der for meg når skolearbeidet blir for tøft, når helsa svikter. Du har et ansvar overfor meg. Jeg skjønner det er tøft, men tro meg. Det er like tøft for det mennesket som mister mer og mer av seg selv. Du ser kanskje ikke tårene mine, alt slitet jeg legger i det jeg gjør. Du ser ikke smerten min. Hvor vondt jeg har det hver dag. Hvor hardt jeg kjemper. Du ser bare en unnasluntrer.

Hva tenkte du da du i april sa at jeg stryker i faget ditt? Du som kontaktlærer satt og fortalte meg at jeg ikke ville klare det. Du som kontaktlærer så ikke meg som et menneske. Du regnet med at jeg ikke gadd. Jeg kan fortelle deg at fra påske og fram til eksamen hadde jeg hatt to muntlige vurderinger og seks skriftlige vurderinger i norsk. Jeg bestod, med 4 i både nynorsk, bokmål og muntlig. Se på meg igjen og si at jeg ikke klarer det. Nå har jeg kommet opp til eksamen i faget ditt. Faget du har strøket meg i. Jeg har lest i åtte timer. Jeg gråter av utmattelse. Motivasjonen jeg hadde i dag tidlig er som forsvunnet.

For, du har allerede bevist overfor meg hva du mener. Du har allerede sett på meg som et vesen som legger skylden over på alle andre enn meg selv. Men da du valgte og ikke svare på mine meldinger på en måned, da satte du faktisk en stopper for meg. At du ikke tar din del av skylden er for meg uforståelig. At du som kontaktlærer ikke tar ansvar for en elev er helt uforståelig.

Du trodde kanskje du var trygg. At dine frekke toner til meg ville skremme meg bort. Du glemte en ting. Jeg har brukt 6år av livet mitt på å kjempe. Jeg viker ikke. Det glemte du. Du glemte at jeg ikke er den som gir opp. Fortell meg at jeg ikke klarer, og jeg motbeviser det. Fortell meg at du ikke har tro på meg, det gir meg bare mer lyst til å vise deg at jeg ikke er som alle andre. Jeg er så mye sterkere enn det jeg viser, jeg har en så mye tøffere hverdag enn det du tror. Jeg sitter her med feber og forkjølelse. I 8timer leste jeg pensum for å klare meg. Du må ikke tro at jeg er fortapt fordi jeg ikke satt i timene dine.

Du skjønner det, jeg er kanskje en av de tryggeste elevene å la gå et år på videregående hjemmefra. Jeg jobber hardere og hardere. Jeg tar faktisk ting seriøst. Jeg gleder meg til å møte opp på mandag, jeg gleder meg til å møte opp på tirsdag. For på tirsdag kommer du til å få åpnet øynene. Kanskje du lærer. Kanskje jeg må være feilen du lærer av. For du som kontaktlærer sviktet meg. Du som lærer sviktet. Du sviktet rett elev, du sviktet hun som klarer seg helt fint på egenhånd, kanskje til og med bedre helt alene.

Du kan svikte meg så mye du vil, men en ting er sikkert. Du skal få se at du gjorde en stor feil da du valgte å la meg stå alene. Jeg skal vise deg at jeg fint kan ta igjen og komme gjennom pensum på tre dager. For vet du hva? Det er meg. Jeg klarer så mye mer enn det du skal ha det til. Det skal du få se. Jeg håper virkelig du ser meg i øynene etter på og beklager. Beklager for alt det ekstra presset du har lagt på meg i en allerede stressende periode. Beklager for at du tvilte på meg. Beklager for at du var frekk i tonen og trodde du kunne jage meg vekk. Beklager den arrogante tonen. Jeg håper du innser at jeg er så mye sterkere enn hva du opprinnelig trodde.

Under gårsdagens tur var det en del som fôret fugler, og jeg måtte selvfølgelig ta noen bilder, som den fotonerden jeg er....

2016 er over. Over 15 000 bilder ligger på min eksterne harddisk, det vil si at jeg har tatt over 30 000 bilder. Jeg reiste til Gøteborg Horse Show og World Cup finalen, jeg var på en 2-3ukers tur med bestevenninnen min. Der var vi innom både Sverige og Tyskland. Calvin har vokst og blitt en stor gutt. Jeg reiste til EM i Danmark, i tillegg til at jeg dekket en del stevner hjemme i Norge. I tillegg dro jeg og morfar på reinsafari mens jeg var i Tromsø. Etter en times leting dukket en liten flokk opp langs veien, og så sykt morsomt det var! Det fører til mange bilder, og her vil jeg dele mine favoritter gjennom året.