Når mine foreldre ble gamle og syke


Jeg har alltid vært veldig sterk knyttet til mine adoptivforeldre, som jeg kom til da jeg bare var 6 uker gammel. De var begge i slutten av 30-årene da jeg kom, og de hadde ingen andre barn. Jeg vokste derfor opp som enebarn, og ja da litt bortskjemt var jeg nok, men ble nok mer overøst med kjærlighet enn en haug med gaver.

Pappa var syk i mange år med flere forskjellige sykdommer og plager, og han lå de siste 5 årene av sitt liv mye på sykehus. Da ble det naturlig for mamma og meg å dra å besøke han hver dag, noe vi gjorde med glede for han var til tider veldig syk og deprimert. Er man syk er det ikke alltid lett å se lyst på livet, og våre besøk gjorde at han hadde noe positivt å se fram til. Da også mamma ble alvorlig syk noen år etter at pappa var gått bort, ble det igjen naturlig for meg å dra å besøke henne hver dag. Hun hadde nok lettere for å finne positive ting i hverdagen, men allikevel var hun veldig glad for at jeg kom. Innen jeg hadde fylt 46 år var begge adoptivforeldrene mine gått bort. Bare for å ha sagt det var jeg ikke helt alene og foreldreløs, for jeg hadde innen den tid funnet og fått kontakt med mine biologiske foreldre.

Tilbake til den tiden da foreldrene mine var syke.... For å være tilstede for dem, så valgte jeg bort endel tilbud om å være med på forskjellige ting. Nå skal jeg ikke henge ut noen her, men det var enkelte som syntes at det var merkelig at jeg hele tiden skulle være tilgjengelig for mine foreldre. Nå skal de sies at jeg sa ja til en god del også. De mente at det var jo sykepleiere ol som kunne se til dem, og da var det vel ikke nødvendig at jeg fløy på sykehuset hver dag. Jeg kjente at jeg ble veldig sint og lei meg på en gang at de ikke forsto at dette var viktig for meg også, ikke bare for mine foreldre. Jeg husker at jeg forsøkte å forklare hvorfor jeg stilte opp som jeg gjorde, men det var som å snakke til en vegg.

Hvorfor skulle ikke jeg være tilstede for mine foreldre, og sørge for at de hadde noe å se frem til i hverdagen. De hadde jo vært der for meg i hele min oppvekst, og stilt opp å gitt meg støtte når jeg trengte det? Jo da, de hadde det bra på sykehuset, og sykehjemmet men det er da oppløftende når familien kommer på besøk om bare for noen få timer, eller hva syntes du?

Nå hører det også til historien at disse menneskene som hadde så lite forståelse for min situasjon, også fikk syke foreldre etterhvert. Da forsto de veldig godt hvordan det var å være pårørende å kjenne på ansvaret.

#foreldre #sykdom #ansvar #gammel #kjærlighet #omsorg

Liker

Kommentarer

tonevinningland
tonevinningland,
Det du gjorde var helt rett og du skal ikke har noe dårlig følelse mot de som ikke forsto. Det er en naturlig ting å gjør når man har syke foreldre eller nær familie som er syke. da stiller man opp og bruker all ddn tiden man kan for å være med dem. Jeg er helt enig med det du har gjort for dine da de ble syke. Dette er noe jeg også hadde gjort, og jeg hadde glatt prioritert å ta vare på og stelle mine nærmeste om de ble syke osv.
nouw.com/tonevinningland
VeraLynn
VeraLynn,
Hvis jeg hadde kommet i samme situasjon igjen, ville jeg ha prioritert på samme måten. Jeg var veldig glad i foreldrene mine, og det var helt naturlig å stille opp for dem npr de trengte det. Har en følelse at mange i dag syntes foreldrene er en byrde når de blir gamle og syke. Slike tanker og meninger opprører meg.
nouw.com/veralynn
vibeke
vibeke,
Jeg synes du gjorde det eneste rette. Vel stiller man opp for foreldrenes skyld, men kanskje vel så mye for egen del også tenker jeg. For meg vil det være en selvfølge å prioritere foreldre i en slik situasjon. Men man skal heller ikke ha dårlig samvittighet om man tar fri innimellom, for å hente seg inn litt.
nouw.com/vibeke
VeraLynn
VeraLynn,
Jeg må vel innrømme at jeg av og til hadde litt dårlig samvittighet, de gangene jeg reiste bort over noen dager. Jeg hadde godt av det, for jeg ble sliten av å hele tiden være tilgjengelig.

Ja jeg mener selv at jeg gjorde det eneste rett, og ville ha gjort det samme igjen 😊
nouw.com/veralynn
frodith,
Jeg tror det er viktig for foreldre med besøkene. Selv om det er snille pleiere etc, så ER det bare pleiere. Vi som har kjent dem hele livet VÅRT vet andre ting og kan gi noe som ikke handler om bare stell og mat også 😊 Skal til mamsen i morgen vi 😊
frodith.blogg.no
VeraLynn
VeraLynn,
Det er akkurat det, at når vi som familie kommer så kan vi snakke om ting som ikke handler om sykdom og alderdom. Bare det at vi kommer er nok til å se at mamma eller pappa setter pris på det og blir glad. Sykepleiere ol gjør en god jobb med å ta vare på våre foreldre, men de er ikke familie og som du sier så kjenner de dem ikke som vi gjør ;o))
nouw.com/veralynn
norsketankeridanmark
norsketankeridanmark,
Takk for dette innlegget og takk for at det finnes mennesker som deg. Jeg håper mine vil være for meg som du har vært for dine. Det eneste dette sier meg er =kjærlighet ❤️ Ble helt rørt jeg nå..
nouw.com/norsketankeridanmark
VeraLynn
VeraLynn,
Tusen takk for så fin tilbakemelding <3 Det var her du skulle fått et stort hjerte fra meg, men PC'n er vrang i dag. Jeg husker at jeg obserte mange eldre som alltid satt alene når jeg besøkte mine foreldre. Når jeg spurte om de fikk besøk noen gang, var det klar tale at det fikk de ikke. Det syntes jeg var veldig deprimerende å tenke på. Jeg er glad jeg var der for både mamma og pappa på slutten av deres liv, noe jeg vet de satte stor pris på. Ikke bare det, jeg hadde det også godt med meg selv ;o))
nouw.com/veralynn
norsketankeridanmark
norsketankeridanmark,
Så får du et stort av meg 😉❤️ Det er akkurat som du sier, pårørende kommer før jul og andre høytider hvor det er viktig å "bli sett" som pårørende. Stor klem
nouw.com/norsketankeridanmark