Når en man er glad i dør

God kveld!
Tankene om hvilke følelser man sitter igjen med, når noen man er glad dør er noe jeg har tenkt en del på i dag. Ikke det at noen i min nærhet har dødd nå. Det var etter at jeg hadde lest bloggen til vår alles kjære Frodith som fortalte at hennes mor nettopp døde, at tankene begynte å surre. Du kan lese innlegget hennes HER .
Etter å ha lest innlegget hennes begynte jeg å tenke på hvordan det var når min egen mor døde for litt over 13 år siden. Mamma døde av kreft bare noen få dager før hun fylte 85 år. Det siste halvåret hun levde bodde hun på Oppsal sykehjem, av den grunn at hun syntes det var skummelt å bo hjemme. Hun trengte hjelp til det meste, men i en hektisk hverdag kunne ikke hjemmesykepleien komme så ofte som hun hadde behov for. Jeg besøkte mamma hver dag på sykehjemmet, og så jo hvordan hun sakte men sikkert skrumpet inn og døde litt for hver dag jeg kom. Hun hadde allikevel sitt gode humør nesten til det siste.
Hun døde på natten, og sykehjemmet ikke rakk å gi beskjed i forveien. De ringte meg rett etterpå. Jeg sov da samtalen kom og svarte helt i søvne, og skjønte nok ikke helt hva som skjedde for jeg sovnet igjen med en gang. Da jeg våknet på morgenen trodde jeg først at jeg hadde drømt, men hadde en vag anelse av at jeg hadde snakket med noen på natten. Loggen på mobilen ga svaret.
Jeg var helt sikker på at jeg var forberedt på at hun skulle dø, men når det først skjedde var jeg nok ikke det allikevel. Jeg husker når jeg kom til sykehjemmet lå hun pyntet å fin i sengen med et tent lys ved siden av. Da først knakk jeg sammen og begynte å gråte. Jeg hadde ikke gjort så mye av det tidligere, men det var godt å slippe følelsene løs. Måneder med å holde alle følelsene inne for å holde motet hennes oppe, følelser jeg ikke trodde var der, bare kom å på en måte var det veldig godt. Etter det var jeg i grunnen ferdig med å gråte, men jeg var ikke ferdig med å tenke på henne. Det var tomt å rart uten mamma, hun som visste det meste og som jeg alltid spurte om råd. Savnet etter våre daglige samtaler var stort, og det tok lang tid å komme over.
Husker at jeg slet veldig med dårlig samvittighet for at jeg ikke var hos henne da hun døde. Innerst inne var jeg fullstendig klar over at jeg måtte hjem å sove og hvile meg innimellom, men den dårlig samvittigheten var der allikevel lenge. Nå dveler jeg ikke over det lenger, men jeg savner henne fortsatt.
Heldigvis så har jeg så mange gode minner om mamma som jeg kan hente fram. Hun var snill, omtenksom, klok og helt enkelt bare mamma ❤️
#død #mamma #savnet #følelser #samvittighet #sykdom #kreft #tanker #minner #nouw #nouwblogg #nouwblogger #blogg #personligblogg #personligblogger
