Heisann og god kveld!

Da jeg var 1 år fikk jeg min første bamse, som fikk navnet «Basse» Vi var uadskillelig, og han var med meg over alt. Når jeg ser igjennom gamle bilder, er han alltid med. Jeg har fortsatt Basse, og han har fast plass på sengen min den dag i dag. Han har nok sett sine bedre dager, men det spiller ingen rolle for jeg er like glad i han for det. Klærne han har på seg, strikket mamma, for han måtte jo ha kofte han som meg 🥰

Han hadde ganske fluffy pels da jeg fikk han, men etter at jeg hadde smurt han inn med fet sårsalve måtte han på vask. Etter det var han ikke like fluffy lenger, mye av pelsen gikk tapt da mamma forsøkte å få av salven. Jeg husker ikke at jeg gjorde det, men jeg har et vagt minne om at han hang dryppende våt med klesklyper i ørene på klessnoren. Så trist det var å gå å legge seg om kvelden uten Basse 🥺

Mamma fortalte meg at da jeg var 2 - 3 år fikk jeg dukkevogn i julegave av henne og pappa. Mormor og morfar kjøpte da en dukke som lå i vogna da jeg fikk den. Jeg hadde blitt veldig glad for vognen, men jeg likte ikke at det lå en fremmed dukke oppi. Jeg hadde da tatt ut dukken og kastet den på gulvet, og sagt med bestemt stemme «at Basse skal ligge der»

Mormor som ikke akkurat var så glad i meg fra før, pga at jeg var adoptert inn i familien, hadde blitt veldig sur og hadde forblitt sur resten av den julekvelden. Jeg skal ikke skrive en avhandling om vårt forhold, men kan vel si så mye at hun aldri helt aksepterte meg som barnebarn, ene og alene for at jeg var adoptert.

Hadde du et spesielt kosedyr du var glad i som barn, og har du det fortsatt?

#bamse #kosebamse #basse #minbamse #barndom #minner #godeminner #dukke #dukkevogn #nouw #nouwblogg #nouwblogger #blogg #minblogg #personligblogg #personligblogger

Image by Bruno /Germany from Pixabay

Ja det var en gang, før vi fikk PC og mobiltelefoner, at vi skrev brev til hverandre som ble sendt med sneilepost....

Da jeg var ca 11 - 12 år gammel var det et tv-program som het "Hylands Hörna", som var en samsending mellom de nordiske landene. I alle fall Norge, Sverige og Danmark, litt usikker på Finland.

Jeg husker ikke om det var bare i en av sesongene, eller om det var i alle, hvor vi kunne skrive et brev å sende inn til programmet å så ble det videreformidlet til en person i et av de andre landene. Det syntes jeg var spennende, og sendte inn et brev som ble sendt videre og havnet hos svenske Ann Christin i Finspång. Hun og jeg var like gamle, og vi skrev med hverandre i noen år. Jeg var nok mer barnslig på den tiden enn hun var, så etter hvert ble det lengre og lengre mellom brevene. Like før vi sluttet å skrive med hverandre "overtok" jeg Birgitta fra Skåne, og vårt vennskap varte i mange år. Dessverre så lever ikke Birgitta lenger, noe jeg har fortalt om tidligere.

Jeg syntes det var så gøy å skrive brev, og tok noen år senere kontakt med det danske ukebladet Billed Bladet å fikk mange hyggelig brevvenner igjennom dem. Nå er det kun to stykker igjen av dem jeg har kontakt med, men da på Facebook og Messenger.

Det var alltid så spennende å vente på å få svar fra brevvennene, og høre nytt fra deres hverdag. Gleden var alltid like stor når jeg åpnet postkassen å fant et brev 🥰

Har du hatt brevvenner som barn, tenåring eller som voksen?

#nouw30daychallenge #brevvenn #brev #skriveglede #hylandshørna #tvprogram #nouw #nouwblogg #nouwblogger #blogg #minblogg #personligblogg #personligblogger

Heisann!

Før helgen fikk jeg en melding fra barnebarnet til de som var nabo med besteforeldrene mine. Hun lurte på om jeg hadde noen bilder av Synsterud som stedet het, sånn det så ut den gangen besteforeldrene mine bodde der. De som nå har overtatt det hadde spurt om de hadde noen bilder, men det hadde de ikke. Jeg hadde disse ute-bildene, men de jeg hadde som var tatt inne var fra diverse feiringer med mange mennesker på at jeg ville ikke sende henne dem.

Opprinnelig så var det ikke dette huset mamma, søstrene hennes og besteforeldre mine bodde i fra starten av. For det brant ned siste skoledagen hennes på barneskolen. Dette røde huset ble da bygde opp i stedet av bonden, og stedet er en husmannsplass under gården Bakken i Nord Odal.

Her driver bestefar å jobber, og det gamle utedasset er satt opp på 1800-tallet å det står der enda så vidt jeg vet. Plankene står litt fra hverandre, noe som gjør at det er fult av fluer og mygg om sommeren. Om vinter snødde det inn og det var svinkaldt 🥶 Man fikk nesten forstoppelse, for man ventet i det lengste med å gå dit ut på vinteren.

Bestefar var nøye med å klippe plenen, som han aldri lot bli særlig lang innen han fant fram gressklipperen.

Jeg har tilbragt mang en sommerferie og jul på Synsterud, da jeg var barn. Den gangen syntes jeg det var det beste stedet å være i feriene. Når jeg ble eldre og ble mer opptatt av hva som var på tv, spesielt i julen, ville jeg helst være hjemme.

Når besteforeldrene min døde, ble stedet stående å forfalle i mange år. Låven lente seg mer og mer over på siden, til den tilslutt falt eller ble revet. Vet ikke hva som var tilfelle. Nå bor det yngre folk der, og stedet lever videre 😊

#barndomshjem #minner #odalen #synsterud #nordodal #mamma #besteforeldre #nouw #nouwblogg #nouwblogger #blogg #minblogg #personligblogg #personligblogger