Image by Manfred Richter from Pixabay

Kjære Birgitta 🕊

I dag ville du har fylt 63 år, men du er ikke her lenger for å feire dagen din. Livet ble for vanskelig og du valgte å avslutte det så alt for tidlig 😥

Birgitta fra Skåne i Sverige, som var min brevvenn fra jeg var 13 år og hun 15 år. Et vennskap igjennom brevene våre som varte igjennom tenåringsfasen og voksenlivet. Brever fra meg som levde et sorgløst liv uten noen bekymringer, og brever fra henne som fortalte om psykisk helse og hverdagens bekymringer. En verden jeg visste og kunne lite om, men som hun åpent ga meg innblikk i. Etter hvert møtte hun mannen i sitt liv, og de fikk 5 barn sammen (1 jente og 4 gutter). Selv levde jeg livet som singel og stortrivdes med det. Etter som årene gikk ble Birgittas psykiske helse dårligere og dårligere, og vi mistet kontakten noen år. Så plutselig fikk vi igjen kontakt på Facebook, men det varte ikke så lenge for som lyn fra klar himmel fikk jeg melding fra datteren hennes om at hun hadde tatt valget med å avslutte livet.

Jeg skriver alltid om og minnes henne på fødselsdagen 04.06., for hun ikke skal bli glemt. Vi kom aldri så langt som å møtes personlig, noe jeg faktisk forsøkte å få til flere ganger. For de som lever med psykisk helse eller kjenner noen som gjør det, vet at det ikke alltid er så lett å si ja til et sånt møte.

🌹 Gratulerer med dagen Birgitta 🎉

#bursdag #minner #psykiskhelse #brevvenninne #selvmord #savn #nouw #nouwblogg #nouwblogger #blogg #minblogg #personligblogg #personligblogger

Heisann og god kveld!

Da jeg var 1 år fikk jeg min første bamse, som fikk navnet «Basse» Vi var uadskillelig, og han var med meg over alt. Når jeg ser igjennom gamle bilder, er han alltid med. Jeg har fortsatt Basse, og han har fast plass på sengen min den dag i dag. Han har nok sett sine bedre dager, men det spiller ingen rolle for jeg er like glad i han for det. Klærne han har på seg, strikket mamma, for han måtte jo ha kofte han som meg 🥰

Han hadde ganske fluffy pels da jeg fikk han, men etter at jeg hadde smurt han inn med fet sårsalve måtte han på vask. Etter det var han ikke like fluffy lenger, mye av pelsen gikk tapt da mamma forsøkte å få av salven. Jeg husker ikke at jeg gjorde det, men jeg har et vagt minne om at han hang dryppende våt med klesklyper i ørene på klessnoren. Så trist det var å gå å legge seg om kvelden uten Basse 🥺

Mamma fortalte meg at da jeg var 2 - 3 år fikk jeg dukkevogn i julegave av henne og pappa. Mormor og morfar kjøpte da en dukke som lå i vogna da jeg fikk den. Jeg hadde blitt veldig glad for vognen, men jeg likte ikke at det lå en fremmed dukke oppi. Jeg hadde da tatt ut dukken og kastet den på gulvet, og sagt med bestemt stemme «at Basse skal ligge der»

Mormor som ikke akkurat var så glad i meg fra før, pga at jeg var adoptert inn i familien, hadde blitt veldig sur og hadde forblitt sur resten av den julekvelden. Jeg skal ikke skrive en avhandling om vårt forhold, men kan vel si så mye at hun aldri helt aksepterte meg som barnebarn, ene og alene for at jeg var adoptert.

Hadde du et spesielt kosedyr du var glad i som barn, og har du det fortsatt?

#bamse #kosebamse #basse #minbamse #barndom #minner #godeminner #dukke #dukkevogn #nouw #nouwblogg #nouwblogger #blogg #minblogg #personligblogg #personligblogger

Image by Bruno /Germany from Pixabay

Ja det var en gang, før vi fikk PC og mobiltelefoner, at vi skrev brev til hverandre som ble sendt med sneilepost....

Da jeg var ca 11 - 12 år gammel var det et tv-program som het "Hylands Hörna", som var en samsending mellom de nordiske landene. I alle fall Norge, Sverige og Danmark, litt usikker på Finland.

Jeg husker ikke om det var bare i en av sesongene, eller om det var i alle, hvor vi kunne skrive et brev å sende inn til programmet å så ble det videreformidlet til en person i et av de andre landene. Det syntes jeg var spennende, og sendte inn et brev som ble sendt videre og havnet hos svenske Ann Christin i Finspång. Hun og jeg var like gamle, og vi skrev med hverandre i noen år. Jeg var nok mer barnslig på den tiden enn hun var, så etter hvert ble det lengre og lengre mellom brevene. Like før vi sluttet å skrive med hverandre "overtok" jeg Birgitta fra Skåne, og vårt vennskap varte i mange år. Dessverre så lever ikke Birgitta lenger, noe jeg har fortalt om tidligere.

Jeg syntes det var så gøy å skrive brev, og tok noen år senere kontakt med det danske ukebladet Billed Bladet å fikk mange hyggelig brevvenner igjennom dem. Nå er det kun to stykker igjen av dem jeg har kontakt med, men da på Facebook og Messenger.

Det var alltid så spennende å vente på å få svar fra brevvennene, og høre nytt fra deres hverdag. Gleden var alltid like stor når jeg åpnet postkassen å fant et brev 🥰

Har du hatt brevvenner som barn, tenåring eller som voksen?

#nouw30daychallenge #brevvenn #brev #skriveglede #hylandshørna #tvprogram #nouw #nouwblogg #nouwblogger #blogg #minblogg #personligblogg #personligblogger