For mange år siden begynte jeg å forske på slekten til mine adoptivforeldre, og jeg kom ganske langt bakover i begge slektene. På mamma sin siden tilbake til 1400-tallet, og all slekt bodde for det meste i den samme bygda hele livet. På pappa sin siden kom jeg enda lenger tilbake på hans svenske slekt, takket være en svensk slektsforsker som hadde skrevet bok om den. Det viste seg at slektens opprinnelse var fra Finland, og havnet etter hvert i Värmland

Nå kom jeg litt bort fra det jeg skulle skrive om... Pappa hadde 8 søsken, hvor av 2 av de døde som barn. Oskar, som ble 8 år og så en lillesøster som han knapt kunne huske. Bare at hun ikke ble så gammel, men hva hun het hadde han glemt. Da jeg spurte resten av slekten, fikk jeg oppgitt Anne Lise eller Inger Lise. Jeg leste meg igjennom bygdebøker og søkte på nettet, men den lille jenta (min tante) var og forble borte. Så plutselig en kveld for et år eller to siden, satt jeg på nytt å søkte i folketellingene å der plutselig dukket hun opp. Hun het ikke det familien mente hun het, ikke at det spilte noen rolle. For dokumentene jeg fant, hadde ikke vært tilgjengelig tidligere. Endelig var hun blitt en person av kjøtt og blod, med et navn, fødselsdato og dødsdato. Ikke bare det, alle pappas søsken var funnet og dokumentert.

I går var det altså 87 år siden hun døde, og jeg tente derfor et lys for henne. Jeg har tenkt så mye på henne både før jeg fant henne og etterpå. Hvordan ville hun ha sett ut og hva slags person hun ville ha vært. Hadde hun hatt mørkebrunt eller svart hår som sine søsken. Det finnes ingen bilder av henne, for farfar og farmor hadde ikke noe kamera på den tiden.

Har du forsket på slekten din?

Heisann!

Jeg får vel starte med dagens værrapport, som har vært helt knall. Sola har lyst og varmet opp høstdagen fra en blå himmel fra morgenen. Temperaturen har ligget på +7,8C omtrent hele dagen.

Formen var ikke noe å skryte av i dag heller da alarmen ringte, for jeg satte den på da jeg la meg i går i fall jeg skulle være bedre. Etter å ha informert jobben om situasjonen, la jeg meg langt under dyna og sov en stund til. Kl 9 måtte jeg uansett opp for å medisinere kattene.

Det er utrolig hvor frisk man kan se ut med et filter på Snapchat 😉

Jeg måtte en tur ut i dag av to grunner, og den ene var at det var veldig lite kattesand i doen til kattene og jeg hadde ikke noe mer. Så jeg var nødt for å dra bort i dyrebutikken å kjøpe mer. Det andre var at jeg også måtte ned på gravlunden for å tenne lys for pappa.

I dag kl 12:20 for 21 år siden døde den snille, gode og skøyeraktige pappan min på Ullevål Sykehus. Han var ikke alene når han sovnet inn, nei mamma og jeg satt på hver vår side av sengen hans og holdt han i hånden. Det var første gangen jeg opplevde døden på så kloss hold, men selv om det var utrolig trist så var det på samme måte fint. Det høres kanskje rart ut, men det var fint for det var ingen kamp og så hadde han oss der som jeg vet betydde alt for han ❤️

Det var så stille nede på Alfaset gravlund i dag, og det eneste man kunne høre var lyden av fuglene som skvatret oppe i tretoppene. Noen skjærer spaserte nede på bakken og rotet i løvet på jakt etter eller annet. Det var kun en eldre dame der i en elektrisk kjørestol et lite stykke unna, da jeg kom ned til graven. Jeg tente lys i lykten på støtten og den ekstra jeg har ved siden av, og ble stående en liten stund helt bortreist i tankene mine før jeg ruslet opp til bilen igjen.

Jeg hadde allerede vært i dyrebutikken, så når jeg var ferdig på gravlund dro jeg bort til Bryn senteret for å handle hos Meny. Jeg trengte middag for noen dager og litt annet jeg manglet.

Vel hjemme igjen pakket jeg raskt vekk varene mine, og mer eller mindre ramlet sammen på sofaen innpakket i x-antall pledd. De febernedsettende pillene virket ikke lenger, og jeg frøys så fælt at jeg hakket tennene. Jeg tok et par piller og innvilget meg en liten powernap innen jeg gjorde noe mer.

Håper din onsdag har vært god 🥰

#onsdag #helse #pjusk #feber #katteliv #kattesand #gravlund #alfaset #pappa #dødsdag

Hei og god formiddag!

Som jeg fortalte i mitt forrige innlegg, var jeg hos min tante i Atrå på fredag og fikk noen flere bilder av min biologiske mor Aslaug Liv. Bilder jeg setter veldig stor pris på å ha, ettersom jeg bare hadde noen få fra før.

Over her er noen bilder av min mor med meg i midten. De bildene jeg valgte ut er fra hun var ung til noen år før hun døde. De nyeste jeg har er fra etter at hun ble syk og ikke så lenge før hun døde, så jeg valgte å ikke ta med de. Normalt pleier jeg ikke å legge ut bilder av familiemedlemmer på bloggen, men ettersom hun ikke lever lenger syntes jeg at det var greit.

Hvor vidt jeg ligner på min mor syntes jeg er litt vanskelig å se, men iflg min tante er vi like i enkelte trekk og fakter. Noe som er mer tydelig når vi sitter ansikt til ansikt å snakker 😊

Den 3 oktober i år ville min mor ha fylt 78 år, men hun døde for 8 år siden i februar 2013.

#minmor #mamma #biologiskfamilie #megselv #familie #nouw #nouwblogg #nouwblogger #norsknouwblogger #blogg #minblogg #personligblogg #personligblogger