Irriterende

Er det så vanskelig

Man skulle tro at det ikke var så vanskelig å få parkert bilen/varebilen innenfor et par oppmerkede streker, men for enkelte personer så ser det ut til å være et kjempeproblem. Personen som kjører den blå varebilen har ikke til dags dato klart å parkere den rett. Det er samme hvilken plass eller i hvilken etasje han står, så står bilen omtrent på tvers.

Siden jeg for det meste tar t-banen er ikke dette et "stort" problem for meg, men de gangene jeg kjører så kan jeg ikke unngå å legge merke til det. Da irriterer jeg meg over det..... I dag brukte jeg bilen siden jeg skulle handle på veg hjem, og da trakk jeg korteste strået å fikk ham rett ved siden av meg. Denne gangen var det ikke så skjevt som det pleier, men rett var det ikke.

Kanskje jeg burde tilby kjøretimer, hehe!!

Liker

Kommentarer

Torsdag

Det går så fort

Denne høsten føler jeg litt på at jeg ikke helt klarer å henge med, og at dagene å ukene bare flyr avgårde.... Jeg tenker hele tiden at det ikke er så lenge siden jeg begynte å jobbe etter sommerferien, men det er jo det. Det har gått 2 måneder allerede, og tiden raser videre mot november og deretter desember. Begge disse månedene skjer det en del, så de kommer nok til å fly avgårde de også :o))

For tiden er jeg i et testteam på jobben som ser på hvordan vi kan jobbe på tvers av produkter og systemer. Det er hektiske dager, men veldig spennende for jeg lærer jo nye ting å får prøve meg på ting jeg aldri har gjort tidligere. Halve dagen går med til å sitte i testteamet, mens resten av dagen går med til å jobbe i avdelingen samme med mine kollegaer.

Jeg merker godt at luften har forandret seg, og at den har blitt skarpere. Siden jeg fortsatt sliter med forkjølelsen som blomstret så hurtig opp sist helg, er jeg nødt til å kle på meg godt når jeg går ut. Jeg vil nødig at forkjølelsen skal forverre seg å blomstre opp igjen. Hele denne uken har jeg hostet og harket så jeg har følt at alt inventaret var på veg ut til tider. Det har begynt å roe seg, men nesen renner fortsatt en del. Akkurat nå sitter jeg godt innpakket i en lunt pledd for å holde varmen.

Fant fram den gamle Toshiba PC'n min, den med 15' skjerm... Jeg var så sliten i øynene at jeg hadde problemer med å se på den med mindre skjerm, selv med briller. Toshiba'n har ikke vært i bruk på veldig lenge så den ville jo oppdatere både det ene og det andre før jeg kom ordentlig i gang. Jeg ville avinnstallere Incredimail, som jeg tidligere brukte til å lese og sende mailer, men det var ikke så veldig enkelt gitt. Måtte virkelig jobbe litt for å klare å avinnstallere programmet.

Jeg syntes at Incredimail var morsom å bruke, for man kunne laste ned en haug med lekre bakgrunner og temaer som man kunne bruke i mailene. Problemet med det er at det gjorde PC'n så vanvittig treg, siden det hele tiden sto å hakket å jobbet i bakgrunnen. Nå er det i allefall borte. Jeg bruker bare Outlook når jeg sender mailer, både her hjemme og på jobb nå, så da er det jo ingen ide å ha et annet program liggende å surre i bakgrunnen.

Til lørdagen blir det "Fargelegging for voksne" her hos meg, og det ble foreslått at vi kunne ha hjemmelaget Lasagne til middag. Noe jeg syntes var et godt forslag, så jeg skal kjøpe inn det jeg trenger på veg hjem fra jobben i morgen. Tidligere i år var jeg ganske hekta på fargeleggingen, men jeg har klart å løsrive meg noe. Det ble litt for mye til slutt, så jeg trengte litt avveksling. På lørdagen blir det definitivt noen timer rundt kjøkkenbordet :o))

Nå krabber denne damen under dyna, ha en riktig god kveld/natt folkens :o))

Liker

Kommentarer

Trist

En varm og fin avskjed...

Jeg kan ikke si at jeg gledet meg til å gå i bisettelsen i dag, men av å til må man gjøre ting man ikke setter noe særlig pris på. Hadde en avtale med nærmeste nabo om at vi skulle gå kl 10:30, da hun går sakte å må støtte seg til en krykke. Jeg hadde stått opp sånn at jeg hadde god tid til å gjøre meg ferdig. Fikk til og med tid til å sette meg ved kjøkkenbordet å spise frokost, uten å se på klokken hele tiden.

Det var litt kjølig i dag, så jeg var glad for at jeg hadde funnet fram en litt tykkere å lunere jakke. Inne i kirken er det jo heller aldri spesielt varm på denne tiden av året, så jeg beholdt jakken på under hele bisettelsen.

Det var kvinnelig prest, og hun oppsummerte livet til Aase så fint, hvor man det ene øyeblikket fikk en tåre i øyekroken og så måtte man dra litt på smilebåndet i det neste. De hadde en solosanger med en fantastisk flott stemme som fremførte tre sanger, hvor av den siste var O' Helga Natt. Det er noe av det vakreste jeg vet om, og jeg klarer aldri å holde tårene borte når jeg hører den. Det klarte jeg ikke i dag heller, men det gjorde ikke så mye i den settingen vi var i.

Etter bisettelsen var alle velkomne til en minnestund i kirkerommet sammen med familien. Ingen av oss valgte å gjøre det av forskjellige grunner. Selv måtte jeg ned på jobben for å rekke et møte som startet kl 13. Jeg kunne sikkert ha deltatt en liten stund, men da ville jeg ha fått veldig dårlig tid å kanskje ha kommet for sent.

Jeg nevnte det vel også tidligere i uken, at jeg syntes det er litt vemodig å rart når den eldste generasjonen dør eller havner på sykehjem. At ting forandrer seg er en del av livet, og vi må bare venne oss til det selv om det kan være tøft.

Liker

Kommentarer