Katter

Å ta bilde av pus...


Har man kjæledyr blir det til at man tar mange bilder av dem i forskjellige vinkler, og det er ikke alltid det enkleste for de sitter jo ikke stille særlig lenge av gangen. Selv har jeg en som nesten sitter å gjør seg til foran kamera, Vinja, og så har vi Ronja da.... Hun er ikke begeisteret når mor kommer med kamera!

Her har vi da et veldig typisk eksempel på de bildene jeg ender opp med, i allefall når jeg skal ta bilde av Ronja. Akkurat når jeg dro fram kamera fant hun ut at hun skulle rulle seg frem og tilbake på gulvet flere ganger mens hun lagde sine sedvanelige koselyder, hehehe!!
Etter x-antall forsøk endte jeg til slutt opp med dette... Et sekund tidligere lå hun i en perfekt stilling å kikket opp på meg med store runde øyne, men innen matmora rakk å trykke på utløserknappen så hun vekk igjen.

Nå ligger frk Lillepuzdatter rett ut på ryggen med bena til alle kanter inne på senga mi, og så mørbanket som jeg kjenner meg blir det nok ikke lenge til jeg holder henne med selskap.....

Liker

Kommentarer

Advent

Da kan jula komme...

Nå kan jeg snart senke skuldrene mine, men ikke helt.... Jeg har holdt på i hele dag med å vaske, stryke duker og gardiner å hengt dem opp. Vanligvis når jeg holder på med å pynte til advent så får jeg vondt i skuldre og armer, men denne gangen har armene holdt. Litt støl og sår kanskje, men det er ikke noe å bekymre seg for. Verre er det med det venstre kneet mitt.

Det tåler ikke så mye, og i dag ble det for mye opp å ned av stigen i tillegg til at jeg tro forkjært da jeg hang opp de siste gardinene. Kneet er nå blitt helt stivt og hovnet opp noe som betyr at jeg må holde det litt i ro til jeg skal tilbake på jobb igjen på tirsdag. Jeg liker dårlig at kneet har stivnet til igjen, siden jeg nå har vært så bra uten altfor store i lengre tid.

Når de røde gardinene kommer opp blir det med en gang så lunt og godt inne :o)) Jeg måtte bruke litt tid på adventslysestakene, for her i heimen er det ikke bare å sette dem opp å koble de til. Frøknene Lillepuzdatter av Skånevik har for vane å rive de ned, så jeg må knyte de fast i vindushåndtaket. Jeg gjorde ikke det i begynnelsen jeg hadde pusejentene, og to adventsstaker gikk i gulvet å gikk i stykker.
Litt mørkt å vanskelig å se kanskje...., men favoritt lykten min fra Black Design har kommet fram fra skapet igjen. Med det røde glasset er den virkelig flott, men det er ikke så lett å se på det mørke bildet.
Lysfatet og de røde lysglassene kjøpte jeg på Nille for noen dager siden, og jeg er så fornøyd med at jeg kjøpte dem :o))
Denne hvite metallstjernen har jeg hatt i over 20 år, og det har blitt en tradisjon at den skal henge i kjøkkenvinduet. Det var er en lang periode hvor man ikke fikk tak i sånne stjerner, men nå finnes de over alt. De jeg har sett har derimot vært i papir og ikke i metall og ofte i glorete farger.

Jeg må jo skryte av pusetassene mine i dag...., for i dag fikk jeg lov til å stryke gardinene mine uten at det han en pus eller to i dem. Det pleier det vanligvis å gjøre, og jeg ender opp med å jage dem unna eller stenge dem inne på et annet rom til jeg er ferdig. De har nok endelig skjønt at de skal la meg få stryke i fred, for da unngår de å få kjeft av mammen sin!!


Liker

Kommentarer

Lørdag

I dag skal det skje.....

Siden jeg brukte hele dagen i går på å rydde i heimen, ble det ikke tid til å gjøre rent å pynte til advent. I dag derimot skal hybelkaninene ta med seg støvlaget å flytte ut. Jeg gleder meg ikke akkurat til en dag med nesa ned i skurebøtta, men når jeg er ferdig med det så kan jeg pynte å sette fram adventstingene..... Å det er mer gøy :o))

Aller først derimot tar jeg meg tid til en par kaffekopper, for å vekke kroppet til liv.... Den er nemlig litt mørbanket og sår etter gårsdagens vekløftningsøvelser, men heldigvis ikke så ille som jeg trodde den skulle være da jeg krøyp under fellen i går/natt.

Da jeg våknet første gangen i dag, ganske tidlig, så var jeg overbevist om at det hadde kommet et lass med snø. Fra senga kunne jeg se litt ut igjennom en sprekk i persiennen, og alt så helt hvitt ut. Det var jo ikke noe snø, men derimot tjukk tåke som ligger helt nede på bakken. Helt ærlig, nå er jeg klar for snø :o))

En Facebook venninne hadde vært inne på Minneside for Matias Brenna Wilberg, og lagt ut en link til en nydelig video. Nysgjerrig som jeg måtte jeg jo inn å høre på den, og jeg ble rørt til tårer av den vakre sangen som denne flotte gutten hadde spilt inn. Har du ikke hørt den, så stikk inn å gjør det!

Ha en fortsatt fin lørdag, blogges!!

Liker

Kommentarer