Blogg

Tannlegen... her kommer jeg!!!

Om ikke så lenge skal jeg være hos tannlegen... Da skal den knekte jekselen min slipes til å gjøres klar til å få en hvit fin krone på :o))

Gruer meg ikke til å gå til tannlegen lenger, men formen er ikke akkurat på topp i dag. Nakken er stiv og ubehagelig, pluss at jeg er litt småkvalm. Akkurat det kan jo komme fra nakken!!!! Skulle nesten ønske at timen hadde vært på morningen, men....

Best å pakke sammen, så jeg ikke kommer for sent :o/

Liker

Kommentarer

Blogg

Sløv søndag........

I dag har jeg ikke vært spesielt aktiv gitt... På formiddagen skinte sola, og det var ganske varmt å sitt ute på balkongen. Det blåste ganske bra både på bakkenivå, og oppe i luften... Plutselig var det fult av skyer på himmelen.


Inne på balkongen var det lunt og fint å sitte, men jeg hadde luftevinduene oppe å vinden uuuuult og bare seg. Pusene ble veldig nysgjerrige på den rare lyden, og satt med nesen klistra opp mot vinden som suste inn igjennom det ene vinduet og ut det andre, hehehe!!!


Line, som har vært vikar hos oss siden begynnelsen av juni, skulle ha reist til New York på lørdag... Det gikk jo heller dårlig pga uværet der borte. Hun sitter nok å følger med på værmeldingen for å sjekke når hun kan dra. Hun skal gå siste skoleåret sitt der på en skole ikke langt unna New York. Så fort det er forsvarlig blir jo flytrafikken åpnet igjen!!

Line hadde sin siste arbeidsdag hos oss på onsdag, og da hadde hun tatt med en brownie kake som hun hadde bakt. Jeg måtte gå tidligere for å gå til legen, og hva glemmer jeg...... JO Å SI HA DET TIL HENNE! I det jeg kjørte opp til legen kom jeg på det, og jeg kunne ha bitt meg sjøl i armen, grrrr. Jenta har delt kontor med meg siden starten av juni, og så glemmer å si ha det og takke for nå, grrrrrr!!!! Jeg stakk inn på Facebook å la igjen en melding der, men det er jo ikke det samme da :o/

Huff... nå romler magen min så høyt at det er på tide å fylle den med litt middag :o))

Liker

Kommentarer

Blogg

Trist...så forferdelig trist...!!

Denne uka ringte Anne og fortalte at de hadde hatt et dødsfall i familien. Jeg tenkte jo med en gang at det var den eldste generasjonen som hadde gått bort, men det var det ikke.

Det var dessverre datteren til kusinen hennes som hadde valgt å ta sitt eget liv :o( Hun etterlater seg mann og 2 barn, hvorav en gutt som går på videregående skole og ei jente på under 10 år. Jeg vet jo at hun har hatt mye å slite med, og at det ikke er første gangen hun har ønsket å dø. Denne gangen klarte hun å gjennomføre det.

Selv om jeg ikke kjente henne, så er det jo så umåtelig trist at hun ikke syntes at hun hadde noen annen utvei.

For meg er det veldig vanskelig å forstå at noen kan ønske å ta sitt eget liv, men det beror vel på at jeg aldrig har vært så deprimert å langt nede. Jeg har vært rundt mennesker med store depresjoner, og sett hvor vanskelig de har det. Hvor vanskelig det er å komme opp til overflaten fra mørket de befinner seg i, og se at det faktisk finnes lys i tunnellen.

Hva med oppfølging av personer med store depresjoner, finnes det ikke?? Uten å si hvem det dreier seg om, så vet jeg om personer som har hvert under behandling, og som blir skrevet ut fra psyket for de er "friske nok". Det har de ikke vært, og ved et tilfelle gikk vedkommende rett bort å tok sitt eget liv.

Kusinen til Anne har vært igjennom flere tragedier de siste årene, og jeg tenker å føler henne :o//
<

(Bilde hentet fra google.)

Liker

Kommentarer