Jeg ville bare få det overstått!

Brystoperasjonen, min opplevelse

Nå er det vel på tide at jeg faktisk setter meg ned og skriver om hvordan jeg opplevde brystoperasjonen. Jeg har jo blogget inni mellom og skrevet litt, men jeg har liksom ikke skrevet om hvordan det skjedde på selve dagen. Som sagt ble jeg operert lørdag 1. september. Jeg fikk time klokken 15:30 og var veldig nervøs da tiden nærmet seg. Mamma kjørte meg til Gard Helsehus da det er der klinikken har sine lokaler for operasjoner. Jeg ble møtt av legen og ble vist inn på et rom, og der ble jeg sittende. Ja, jeg ble sittende der veldig lenge ... minuttene gikk og timene gikk utenat jeg hørte noe fra legen.

Etter 3,5 time ble jeg virkelig utålmodig og redd for at de hadde glemt meg. Jeg turte ikke gå ut av rommet jeg ble vist til så jeg sendte legen en sms. Hun kunne fortelle at de ble dessverre forsinket pga. en pågående operasjon som ikke var ferdig. Men de skulle hente meg inn på et rom som var det rommet før du kommer inn på operasjonsrommet. Der fikk jeg en overdel som jeg skiftet til og satt da videre og ventet. Da jeg hadde ventet totalt 4,5 time kom endelig kirurgen og hans assistent inn. Han kikket på brystene mine og begynte å tegne opp. Jeg forklarte til legen og hun forklarte videre på engelsk til kirurgen om hva jeg ønsket. Det var tydelig at min venstre bryst var mye annerledes enn den høyre. Og kirurgen sa at det var ingen problem å få ønsket mitt oppfylt. Og siden venstre er større ville han legge inn mindre gram på venstre enn høyre. Det for å lage brystene mest like som mulig, men det ville aldri bli 100 % symmetrisk.

Etter kirurgen var ferdig å tegne og måle kom anestesilegen inn. Han snakket veldig bra norsk/dansk og var veldig koselig. Han forklarte meg at han ville sette meg inn i narkose, og følge med meg hele veien og gi meg smertestillende osv. Jeg skulle bare sove og når operasjonen var gjort ville han stoppe medisinene, og jeg ville våkne innen fem minutter. Etter det ble det enda mer venting for alle måtte få i seg noe mat. Siden de har operert pasienter hele dagen, og klokken var 20 da anestesilegen snakket med meg. Så jeg satt og ventet igjen til rundt halv ni på kvelden før de fulgte meg inn og jeg la meg ned på operasjonsbenken.

Å ligge der på operasjonsbenken var en ekkel følelse. Jeg var egentlig ikke nervøs lengre fordi jeg hadde ventet i 5 timer og var dritlei ventingen. Jeg ville bare få det overstått. Jeg lå der og de begynte å sette hjertemålere på meg. Målte blodtrykket mitt, og narkosesykepleieren satte nål i armen min. Hun forklarte meg hele tiden hva hun gjorde og hva jeg måtte gjøre. Da de hadde satt i nålen fikk jeg noe inn der jeg ikke husker. Så kom de med oksygenmasken over ansiktet mitt. Hun ba meg puste dypt inn og ut i masken. Det var tydeligvis medisiner i gassen jeg pustet inn for etter noen minutter var jeg blackout. Da ble alt svart.

Plutselig våknet jeg og klokken var litt over 23.

Jeg følte meg skikkelig crappy og omtåket. Jeg hadde liksom ikke vondt egentlig, men det var en kvalme som var helt forferdelig. Jeg prøvde å kjempe mot den og legen sa jeg måtte prøve holde meg. Jeg måtte ikke kaste opp, for det var ikke bra pga. brystoperasjonen. Jeg fikk en haug tabletter jeg måtte svelge, fikk i meg ei skive og masse saft. Jeg fikk ringt til mamma for å hente meg også. Men kvalmen ville ikke gi seg. Jeg reiste meg opp flere ganger og var på vei ut i gangene i rullestol. Men måtte trilles inn igjen og på sykesengen. Legen og narkosesykepleieren kunne ikke sende meg hjem da. De ga meg tabletter og det hjalp ikke. Til slutt måtte de sette venen i armen igjen og sprøyte inn medisin mot kvalme direkte i meg. Og jeg tror nok det virket for liten stund etter klarte jeg å komme meg ut i bilen og hjem.

Jeg er veldig takknemlig og glad jeg hadde mamma med meg den første natten. For det var bare helt grusomt! Hele natten og til søndagen var bare helt grusomt. Jeg var hele tiden kvalm og utsultet. Prøvde hele tiden å få i meg noe næring men samtidig livredd for at jeg ville kaste opp. Jeg satt og tenkte med meg selv hvorfor i huleste ville jeg utsette meg selv for noe drit som dette! Jeg hadde min grunn for brystoperasjonen, men herlighet for en helvete det er etterpå! Jeg vet det vil bli bra, og den første tiden er verst. Etterhvert vil det jo leges og jeg trenger bare få den tiden som må til for å bli normale igjen. Men jeg vil si at hele opplevelsen med operaasjonen har vært bra, til tross for nesten fem timer venting. Så har legen og hele teamet tatt godt vare på meg. Og jeg er fornøyd at jeg for andre gang valgte Klinikk Haugesund.

Innlegg jeg fikk ble 295g venstre og 325g høyre.

Liker

Kommentarer

celinastamper
celinastamper,
Godt du kom ut av det like hel! 😃 Det ble nok veldig bra! Jeg har tenkt til å ta en brystforminskning etterhvert selv, men det blir ikke før om noen år tenker jeg. Må jo gå mned en del i vekt, før det er mulig 😊nouw.com/celinastamper
tonevinningland
tonevinningland,
Takk <3 ja en brystreduksjon er nok også en omfattende operasjon. nouw.com/tonevinningland
victoriaemiliee
victoriaemiliee,
Skriv kommentar...
IP: 82.99.3.229