Ute av det mørke rom, med mye tankesurr !

Åh det var jammen godt å se dagslys og klare å holde øynene åpne. Godt å sitte oppe i sofaen og nyte den nydelige utsikten vi har fra sofaen vår. Det er mange tanker som surrer rundt i hodet i dag. Det er rart hva som settes i gang når man ligger slik på mørkerommet alene.

Buorre iđit, mo manna? God morgen, hvordan går det? Her er utsikten fra min sofa. Er ikke den fin?

I dag har jeg funnet min plass i sofaen igjen. Hodet kjenner jeg godt, men jeg trenger ikke å ligge i det mørke rommet. Hvis vi skal snakke migrene språket, så er jeg på nivå gul. Jeg klarer å være oppe. Ikke gjøre så mye, men jeg skriver jo her.

Min mann snakker på at han skal ut på skøyter i dag, jeg blir nok ikke med han, det er et fantastisk vær ute og det hadde vært utrolig godt å røre på kroppen, men jeg har andre ting jeg skulle gjort ferdig. Paret til sitteunderlaget til onkelen min f.eks.


Paret til dette er jo noe som skulle vært gjort. Det er rart at med det samme jeg kommer hjem, så blir hodet fullt av stress. Jeg skulle ha gjort, burde ha gjort, må gjøre.... For helvete jeg er jo uførepensjonert og trenger jo ikke gjøre noe som helst for pokker....

Andre ting som surrer i hodet mitt er ting fra barndommen min, det begynte jo i går når jeg hørte nyhetene om disse forbanna statslederne som rasler med sablene igjen. Jeg må si jeg ikke liker det og håper at USA snart fjerner Trump, i alle fall velger en annen ved neste valg. Helst en kvinne med vettet i behold. Når jeg ikke liker den politiske situasjonen ute i verden er det godt å ha noe pent og meditativt å se på mens man spiser frokost med sin snille og gode mann.

Hagen er full av snø. Moder jord, epletreet og barnebarnas huske får hvile til våren under et tungt teppe med snø. Det er vakkert og det får mine tanker bort fra disse gale statslederne en stund. Jeg tenker tilbake på hva Václac Havel en gang sa. En statsleder skal ikke bare prøve å holde på freden i verden og i eget land, det er hans fordømte plikt. Og Vaclc Havel hadde så rett. Du kan jo lese litt om mannen og hva han stod for Her .

Jeg blir aldri ferdig med hodesurr når det først har begynt. Det kan surre og gå hele dagen og gjerne i flere dager. På bildet ovenfor så er jeg sammen med min søster på bursdagselskap til en av disse jentene i rødt for litt over 52 siden. Jeg blir 54 i juli og ja det er meg som er den minste jenta her. Min søster sitter og passer sin lillesøster og holder henne pent i hånden. Jeg lurer på om det er jenta lengst til høyre som har bursdag. Hun gikk i min søsters klasse ut hele barne/ungdomsskolen. Den andre er min bestevenninne og har vært det hele livet. Det var ubekymrede dager for disse barna, med hele livet foran seg. Hvis de hadde visst hvordan livet ble for dem, undres jeg om de hadde valgt å blir født. De hadde en psykisk syk mor.

Min bror ble rusmissbruker (nykter nå, fikk hjelp etter min mor døde), min søster fikk spiseforstyrrelser (frisk nå), jeg ble syk som 11 åring, det satte seg fysisk i kroppen min) Jeg bare undres.

Nå er jeg langt inne i debatten som går i forhold til fri abort og Krf inn i Regjering. Jeg er ufrivillig barnløs og har gått gjennom fertilitet behandling. Jeg har vært gravid flere ganger og mistet de alle. Det lengste jeg gikk var 4 1/2 mnd. Jeg har vært gravid med tvillinger og mistet dem begge, den ene satt utenfor livmor og jeg holdt selv på å miste livet. Jeg bestemte meg da at hvis jeg skulle ha barn skulle jeg ikke føde dem selv. Det er så mange barn der ute som trenger omsorg og hjelp. Vi ble fosterforeldre til to. De skulle definitivt ikke bodd hos sine foreldre. Barnevernet skulle flyttet dem ut av familien lenge før de gjorde. Debatten blir alt for enkel når det gjelder abort eller ikke abort - Ta liv eller ikke liv.

Jeg har altså sett hva omsorgsvikt kan gjøre med barn. Jeg hadde jo opplevd det selv og disse barna her hadde virkelig opplevd det fra flere hold. Debatten blir litt for svarthvit. Jeg hadde aldri tatt abort, men det er jo fordi jeg selv ønsket meg barn. Men jeg mener likevel at det opp til hvert menneske å bestemme over egen kropp uavhengig av kjønn.

Her er Storm og jeg på en skogstur. Naturen og jeg hører sammen. Det er nok min samiske bakgrunn og min far som har lært meg å elske naturen. Både min mor og min far kommer fra gårdsbruk. Det er på min fars side vi er samiske, men jeg har også plantet bena godt i den norske bondekulturen i Skjåk.

Etter samlivsbruddet med min eksmann, så møtte jeg sjamanen Ailo Gaup. Da var det på tide at jeg fikk litt hjelp til å finne hele meg, bit of pieces. Min eksmann og jeg hadde ikke verdens verste skilsmisse, vi vokste fra hverandre. Noe som slettes ikke er rart når man blir kjærester som 13 og 15 åringer og velger å gå hver til sitt som 37 og 39 åringer. Vi var bare nødt til å gjøre det, vi slet hverandre følelsesmessig ut og vi fant ut i fellesskap at det måtte være det lureste vi kunne gjøre.

Det var slettes ikke noe gøy – en skilsmisse er aldri gøy. Han var livet mitt, og jeg måtte begynne alt på nytt. Finne nye venner, nei det er ikke riktig, de er nok der fortsatt, jeg trakk meg ut og unna dem. For jeg måtte finne igjen Rita Helmi og jeg valgte dem bort. Jeg fikk hjelp av Ailo Gaup til å finne meg igjen, da jeg gikk i lære hos han. Jeg hadde vel egentlig aldri kjent meg, jeg ble jo kjærest med min eksmann når jeg var bare jentungen. Jeg er venn med min eks i dag (har alltid vært det), og han har funnet en fantastisk flott kone. Vi har vært heldige på hver vår kant min eks og jeg. Jeg er av den oppfattelse at det som skal skje, det skjer.


Her er Ailo med en litt stor drømmefanger som jeg, min bror og en venninne laget til han på den siste sjamangatheringen som var før Ailo døde. Jeg tenker på Ailo hver dag. Han hjalp med å få Rita Helmi på plass. Noen ganger sier jeg at han "reddet" livet mitt. Ikke slik at jeg hadde tenkt å ta livet av meg. Men han fant igjen hele meg. Inkluderte den samiske og den norske bondekultur Rita Helmi i hverandre.

Jeg var inn og ut på sykehus gjennom hele -80 tallet, men det husker jeg lite av, det som huskes best er det som var gøy. Jeg tror som sagt at det er viktig at vi må slippe ut fra sekken tingen som kommer opp i den. Ikke bare pakke den tettere og tettere. Når årene går må vi få det bort. Noe av det viktigste Ailo lærte meg var å akseptere, men så å slippe taket. Minner kan plutselig dukke opp, se det så i øynene for så og gi slipp. Det kan for noen høres veldig banalt og enkelt ut, men prøv det. Det som er viktig å tenke på er for å kunne tilgi andre, så må man kunne tilgi først seg selv.

Jeg husker jeg satt på en sten midt i en elv og skrev ned på et brev, et brev til meg selv hvor jeg tilga meg selv for at jeg hadde havnet i denne situasjonen jeg var kommet i. Et brev med alle mine bekymringer. Jeg la brevet i elven og lot det følge med strømmen ned over elven. Det tok med seg bekymringene og jeg begynte å tilgi meg selv. En annen ting jeg gjør, er at jeg skriver små lapper med ting jeg ikke ønsker å ha surrende i hodet, ting som må bort fra bagasjen, fyrer i peisen, eller et bål, så brenner jeg det opp. Jeg lar det gå….

Nå er jeg i denne situasjonen som jeg er i med masse smerter i kroppen min. Kroppen min lever nå det livet den lever. Hodet lever det livet som det lever. Jeg prøver til stadighet å få hode og kropp å samarbeide. Jeg må finne noen koder til det. Av og til klarer jeg å avkode det og jeg må jo si at jeg har avkodet en del, for for bare noen år tilbake så kunne jeg ligge fire av syv dager på soverommet. Jeg klarte svært svært lite. Tankene var noen ganger der at jeg hadde sterke medisiner i medisinskapet, det ville jo vært lett å tatt dem. Men jeg er for glad i livet til det – jeg har et forferdelig sug etter opplevelser og et sug for å se sola.

Så når kroppen spenner bein for meg, så må jeg finne en måte å lure den litt. Jeg har begynt å gjøre som en venninne av meg, jeg løser kryssord med venstre hånd. Jeg er høyrehendt og har aldri skrevet med venstre hånd noen gang. Hvorfor jeg gjør det? Jo jeg tenker mer med den venstre hjernehalvdelen. Jeg avkoder en del og prøver å gjøre ting annerledes. Går ikke det jeg prøvde i går, prøver jeg det annerledes i dag. Reiser vi på tur, kan ikke etappene være så lange før vi tar en hvil.

Her er Storm og jeg på en av de fjellturene hvor jeg ikke er så god form. Kai tar bildet. Vi er på måneskinnstur. Jeg klarte ikke gå så veldig langt, men kom meg litt avgårde på veien. Kai pakket meg inn i bilen, satte opp lavvoen og fyrte opp bål. Da vi våknet dagen etter hadde vi det beste synet av alle. En tamreinsflokk på 200 dyr stod utenfor lavvodøren vår. Det var godt Storm lå i bilen :)

#blogg #blogginlägg #blog #bloglovin #flesthverdager #life #livet #verden #nouwblogger #nouw #nouwbloggare


Liker

Kommentarer

Ingajohansson
Ingajohansson,
Fin text, fina bilder ❄️ Är det du och hunden? Ha en bra dag 🌞
nouw.com/ingajohansson
Toivosdatter
Toivosdatter,
Takk skal du ha. Det er meg og min avdøde hund som jeg savner veldig. HA en fantastisk dag du også 😊
nouw.com/toivosdatter
Vestfroken,
Takk for du deler så mye av deg selv. Veldig spennende å lese! Jeg synest det var utrolig vondt å lese om at du er ufrivillig barnløs og alt du gikk igjennom der. Og at du mistet langt ute i fjerde måned og ble gravid med tvillinger. Jeg har ingen barn, men ønsker det. Har aldri prøvd aktivt på det fordi, vel man må være to som vil det. Men er jo uansett ikke alltid man kan få. Og det der hørtes helt utrolig vanskelig ut <3 Sjømt bilde av deg som holder din søster i hånda. En skillsmisse er aldri lett. Jeg har ikke vært gift, så kun opplevd skillsmisse gjennom mine foreldre.
www.vestfroken.blogg.no
Toivosdatter
Toivosdatter,
Jeg tenker det å være barn å oppleve en skilsmisse må være verre enn å være voksen. Vi voksne er de som tar valgene. Barna er de som er de ufrivillige opp i alt. Hvis det er stor urolighet i forholdet til de voksne, kan det være det beste, men barn er lojale til begge foreldre uansett. Det måtte vært vondt for deg. Du vet at du ikke trenger å gå banløs selv om du er enslig. Du kan bli fostermor, eller du kan velge å få sæddonasjon. Jeg vet ikke om det tillates å være enslig i Norge, men du kan dra til Danmark.
nouw.com/toivosdatter
Nadixie
Nadixie,
Kjempeinteressant å lese og kjempefine refleksjoner du gjør deg 😊

Trist å lese om at du har mistet 😟 Fikk lyst til å gi deg en kjempestor klem. Har ingen barn vi heller, og det er fordi jeg har vært nøtt til å prioritere reumatismen min og gjennomgått utallige operasjoner. Selvsagt savner vi å ha egne barn, men til gjengjeld har vi vært kjempeheldige over å ha niser, nevøer og gammeltanteunger 😊

Ønsker deg en kjempefin søndag 😊

Purr, purr, og bloggklem fra Toril og kattene
nouw.com/nadixie
Toivosdatter
Toivosdatter,
Jeg er jo kjempeheldig som også har nieser fra mitt forrige ekteskap. Den ene kaller jeg for datter. Mine søsken har sønner. Min bror 2 gutter og min søster en gutt. De er bare helt vidunderlige alle sammen, voksne alle nå selvfølgelig. Min nåværende mann har 2 sønner, så jeg fikk to stesønner med han og vi har hatt to fosterbarn sammen. Alle er jo voksne. Min eldste stesønn har fått to flotte prinsesser og jeg er jo så heldig da at jeg er blitt bestemor. De barna har en mormor, en farmor og en bestemor.
nouw.com/toivosdatter