Beaivi Sjamanskole - hva er det?

{Personlig}personlig, Livet , Røtter, arv og miljø

Gjesteblogger Ramona skriver om sin reise mot Beaivi Sjamanskole 

Min reise mot Beaivi Sjamanskole.


«Mamma, hvem er den mannen som kom ut av låven, og gikk inn i huset vårt?» 7 år gammel stilte jeg det spørsmålet. Mamma visste utmerket godt, at vi var helt alene på gården. Mamma visste også at den lille frøkna hennes så ting som ikke andre så.

«Mamma, se». To bittesmå hender åpnet seg akkurat nok til at et lite firefislehode tittet frem. «Jeg fant den i skogen, og den var helt alene. Kan den få bo på rommet mitt?»

Jeg var utrolig sjenert som barn. Det var jeg langt ut i ungdomsårene. Derfor likte jeg best å være med dyrene, og i skogen. Selv om jeg ikke hadde så mange å leke med som barn, fordi vi bodde langt unna andre, så var jeg aldri alene. Jeg hadde dyrene, naturen, og mamma.

Jeg vokste opp med troen på Gud. Min første barnebibel fikk jeg av min mormor, så fort jeg kunne lese. En tykk, blå bok med mange fine bilder. Jeg var en liten lesehest, så jeg leste den så ofte jeg kunne. Jeg var ordentlig glad i Gud. Jesus var en fin mann han også. Men Gud, han var min store helt.

Når jeg ble eldre, søkte jeg meg til en større forståelse av Gud, og kristendom. Jeg ble så skuffet, og sint. Jeg ble fortalt at man ikke kunne be direkte til Gud, men gjennom Jesu Kristus. Noe som var helt uforståelig for meg. Jeg lærte at kriger ble utført i Guds navn. Jeg lærte at folk som ikke var gift, de som elsket noen av samme kjønn, gutter som hadde langt hår, osv… ikke kunne få bønn ved alteret. Hvem Gud snakket de om? Ikke min! Min Gud var ikke sånn. Eller?

En dag ba jeg Gud om å ryke, og reise. Han var ikke min store helt lenger. Jeg husker det så godt. Jeg var fylt 20 år. Jeg tittet ut av vinduet, opp mot den vakre blå himmelen, og tenkte…hva nå? Hva skal jeg tro på nå?

Meg selv. Jeg valgte å tro på meg selv.
En ny verden åpnet seg. Jeg følte meg fri.

Reisen i fjellet.
I begynnelsen av 30 årene ville jeg lære meditasjon. Jeg trengte å finne ro, å slappe av, og tømme hodet. Det ble ikke helt slik jeg hadde tenkt. Etter å ha pustet kroppen i ro, opplevde jeg å reise i tunnel gjennom fjellet. Så intenst at jeg nærmest kunne føle fjellets struktur på fingertuppene.

Jeg ante ikke hva dette var. Jeg kunne knapt lukke øynene, før jeg så en stor løve helt opp i ansiktet mitt, skikkelser, og disse «fullfart» reisene gjennom tunneler i fjell.Det var heller ikke så mange rundt meg som kunne fortelle meg hva det var jeg opplevde. Jeg måtte ty til internett, og der kom jeg i kontakt med en dame fra nord. Hun henviste meg videre inn til sjamansonen. Det var som å komme hjem, møte likesinnede, å få svar på uendelig mange ubesvarte spørsmål. Jeg fant også tilbake til min store helt fra barndommen, på ny. Tilbake til min gud, kraften som omfavner alle, ikke bare noen.

Det var først da jeg forsto at denne veien, dette livssynet, og sjamanismen, var noe jeg alltid har båret i meg fra jeg var liten. Derfor falt valget om å gå på sjamanskolen Saivo – hos Ailo Gaup, helt naturlig. Jeg ønsket å få vite mest mulig om alle de opplevelsene jeg har hatt gjennom livet, som var knyttet til sjamanismen. Jeg ønsket å lære meg de gamle tradisjonene, teknikkene, og kunnskapen fra Ailo. Jeg startet på Saivo Sjamanskole 2006 – 2009.


Det var også her jeg ble kjent med Rita Helmi Toivosdatter Laakso, Inger Lise Nervik, og Monica Sollund Skjærvik. 3 fantastiske damer som jeg med tid, og stunder har knyttet tette bånd med. Sammen har vi vært på mange, og vakre reiser i livet.

Derfor var det naturlig at nettopp vi fire skulle gjøre noe ilag, for andre. Vi er 4 kvinner som har forskjellige erfaringsgrunnlag, og personlighet. Det som gjør oss sterke sammen, er at alle fire er opptatt av ydmykhet, takknemlighet, og rettferdighet. Både ovenfor folk, fe, og natur. For alt er besjelet.Vi har alle den samme flammen som brenner i hjertet for å videreføre vår lærers arv, med våre egne fingeravtrykk.

Vi har sammen skapt Beaivi Sjamanskole. Jeg er både ydmyk, og svært takknemlig for å få lov å være med på denne spennende reisen.

Vi må holde ilden levende.
Ramona Synøve Bakke Olaussen.

#sjamanisme #noaide #personligblogg #blogg #bloglovin #livet #røtter

Liker

Kommentarer

Ingajohansson
Ingajohansson,
Fint skrivet 🌞
nouw.com/ingajohansson
Toivosdatter
Toivosdatter,
Tusen takk, ja ikke sant. Hun er flink. Vi gleder oss til å starte. 😊
nouw.com/toivosdatter
VeraLynn
VeraLynn,
Dette er noe jeg liker å lese om, for jeg sa også ha det til kristendommen og statskirken for noen år siden. Jeg føler jeg henger litt i løs luft, når det gjelder hva som skjer videre 😉
nouw.com/veralynn
Toivosdatter
Toivosdatter,
Vi Starter opp i august. Du kan gå inn på siden vår Beaivi sjamanskole og lese litt
nouw.com/toivosdatter
VeraLynn
VeraLynn,
Det skal jeg jammen gjøre 😉
nouw.com/veralynn
Toivosdatter
Toivosdatter,
gjør det, og har du noe spørsmål,så spør 😊
nouw.com/toivosdatter
norsketankeridanmark
norsketankeridanmark,
Spennende Rita og fint skrevet ♥️
nouw.com/norsketankeridanmark
Toivosdatter
Toivosdatter,
vi gleder oss veldig til å begynne <3
nouw.com/toivosdatter