SÅ KOM ANGSTEN

Er det noe jeg ikke liker i denne verden så er det sprøyter, fort en lege nevner sprøyte for jeg faktisk en slagst angst inni meg. Det er ikke mye gøy å kjenne på den følelsen, når de faktisk ikke andet prøver å hjelpe meg. Vet faktisk ikke hvorfor jeg har slagst angst for sprøyter, det aner jeg ikke. Kanskje for de jeg har hatt noe med sykehuset fra jeg ble født helt til nå, det er 27 år, mer blir det. Siden jeg var liten knøtt har jeg så og si bod på sykehuset. Har positive og negative minner fra alle disse årene til nå.

Når jeg var mindre brydde jeg meg ikke over disse blodprøvene, oprqsjonene som var om og om igjen og alle disse andre prøvene - det var liksom bare helt greit. Sikker for de jeg kun var et barn som ikke fantes redd av meg en plass. Var heller ikke redd når jeg fikk kreft, ikke så rart jeg var kun 5 år. Sleit med denne kreften oprasjonen en del år, fantes ikke redd, selv om jeg viste hva kreft var noe etter Vært og hva denne kunne gjøre med folk. I mitt hode var denne ufarlig, jeg slapp unna selvgift, i mitt hode var den helt ufarlig.

Den dag i dag har jeg helt hetta bare jeg ser en sprøyte som skal på meg, andre går helt fint. Det takler jeg så mye mer, hvorfor vet jeg ikke. Skal barna mine ha sprøyte som feks vaksine og slikt, ja jeg får helt vondt inni mamma hjerte mitt, skulle ønske jeg kunne byttet plass med dem. Jeg vet at det er det beste for dem <3 Jeg har opplevd så mye med forskjellige leger at ikke hvem som helst har lov å ta bergmarg prøve på meg en gang. Er kun 1 person som har lov hit til, det er en person jeg stoler på, jeg vet at ho gjør jobben sin skikkelig.

I går måtte jeg bite sammen tennene å gjøre noe jeg ikke hadde lyst til,  hadde ikke andet lyst en å gå ut døra og ikke vise meg der igjen. Jeg viste med meg selv at det måtte gjøres, jeg måtte bite sammen tennene, selv om jeg var litt umulius før vi kom så langt. Fort denne dama kom med B12 sprøyta, skulle sette den i skinka, så kom angsten, ho måtte stoppe, jeg klarte det ikke.  Ho fant frem embla krem, mått3 vente i ca 30 min. Etter 30 min var det inn igjen, jeg klarte det ikke. Nervene i kroppen gjorde slik at jeg stivnet helt opp. Heldig hvis byttet ho ut nåla, det hjalp virkelig.  Blodprøvene var heldig hvis fine - Lykke! 

#mammablogg #mammablogger #mamma #sykehus #livet #hverdag #onsdag #mai

Liker

Kommentarer

Skriv kommentar...
IP: 82.99.3.229