Jeg vil bli møtt som den jeg er i dag og ikke for den jeg var før

Når jeg møter nye mennesker ønsker jeg å bli møtt som den jeg er i dag, og jeg ønsker at tanker om min fortid ikke skal dominere tankesettet idet noen møter meg. Jeg er sprudlende, jeg tar mye plass og munnen går i ett sett, så lenge jeg føler jeg har noe smart å si.
Jeg holder meg selv ikke tilbake lenger, og er veldig åpen og ærlig i talen når jeg snakker med folk rundt meg.
Før var jeg lukket, jeg holdt munnen igjen om jeg ikke følte at jeg hadde noe veldig smart å si, og holdt mye for meg selv. Dette har forandret seg og jeg føler meg mer fri og har ikke så mange byrder som kverner i kroppen. Jeg føler at så lenge jeg sier ting høyt så blir dem sett på, på en annen måte av meg selv. Dem blir på en måte mer reelle og jeg klarer å gripe ting på en annen måte. Før bare gikk dem å bygde seg opp innvendig som en kreftsvulst, og jeg tror det var en stor grunn til at jeg drakk så mye.
Jeg presset meg selv til det ulidelige, jeg trodde jeg hadde full kontroll og tok på meg altfor mye! Det kan gå en periode, men til slutt smeller det. Og for meg var alkoholen en kjapp og enkel løsning. Da kom en periode på noen uker der alkoholen var min bestevenn, jeg kunne drikke ifra 8 på morran til jeg knabbet om kvelden. Klart jeg hadde det morro! Mange gode samtaler, men ikke noe konstruktivt. Alt rant bare ut i sanden. De første dagene var jo morro, party liksom, men etterhvert som en stopper å spise mat, ikke får sovet skikkelig og drikker 3 seksere for dag så blir man sliten. Søvnen blir en kamp og kroppen blir slappere og slappere. Og det eneste som funker er en tuborg eller helst 2 seksere så du vet du kommer igjennom dagen. Alkoholen blir det som står i hodet på deg ifra du står opp til du går og legger deg. Ja for du blir en veldig god planlegger når du drikker! Ikke har du masse penger, så pengene må suppleres utover uka, om du ikke er jente som meg og alltid klarer å fikse deg alkohol så har du problemer. Jeg tror forskjellen er stor når det kommer til kjønn i rusmiljø, for jeg tror ikke det var mye penger jeg brukte da jeg misbrukte narkotika, jeg tror jeg husker bare 2 ganger jeg faktisk betalte noe markante beløp da jeg rusa meg. Gutter derimot må vell betale for bruken sin selv, og får ikke fordeler som meg. Ikke det at det har vært noe fordel for meg.. egentlig bare gjort det værre og værre å komme seg ut.
Miljøet ønsker vel kansje å ha en jente i det, jeg ser jo den :)
Å være alkoholiker er en ensom kamp, du har masse venner! Men vi alle tenker på oss selv, og er egoister uten sidestykke. Vi vet liksom at vi ikke kan stole 100% på det som blir sagt eller gjort, og vi blir noen mistenksomme svin som bare tenker på neste kjøp av kong alkohol og at vi håper vi ikke er så fyllesjuke i morra. Det er en evig kamp, som jeg er veldig glad jeg er over nå.
Jeg føler ingen sug, fordi tanken gjør meg bare kvalm. Jeg unngår alt som har med rus å gjøre, for å skåne meg selv, men jeg vet inni meg at om jeg hadde blitt eksponert for rusen hadde heller ikke den klart å gripe meg, jeg er på en annen plass nå.
Den har ikke det samme grepet om meg, og jeg føler meg ikke lenger kontrollert. Jeg er ikke redd for den berømte SMELLEN som folk sier jeg vil få etter 3 mnd, jeg føler meg forberedt for å ta denne smellen, og smelle den tilbake.
Fortiden min er fortiden min, jeg får ikke gjort noe med den. Det viktigste er at familien min er stolte av meg og støtter meg, så kommer vennene mine, og så kommer dere . Så lenge jeg blir møtt som jeg er i dag og ikke alt det dumme jeg har gjort før, så skal jeg klare meg :) møt meg på gaten med ett smil, så skal jeg ta deg med på en reise i mitt univers! Jeg lover det er spennende, og du vil ikke angre. Jeg er ikke så værst ;) Hehe.. selvskryt er lov for tiden, og jeg skammer meg ikke over det :) lenger



Her er noen svarte støvletter fra ellos

Liker

Kommentarer

Skriv kommentar...
IP: 82.99.3.229