Jeg er totalt ærlig nå, for første gang i mitt liv! Voldelige og psykisk nedtrykking er ikke greit

Contains affiliate links

Jeg har aldri vært ærlig med meg selv eller andre rundt meg, og det har gjort meg til en innesluttet og lukket person, som ingen har klart å komme innpå. Som jeg har skrevet før har jeg ikke blitt en venn, men bare en bekjent. Praten har ikke blitt på dypere nivå, men bare snakk om hverdagslige ting. Klart er det viktig å kunne ha en smalltalk, men ikke med alle og ikke alltid.
Jeg tenker diskusjon og dype samtaler er noe jeg har blitt bedre på, og i går hadde jeg og venninna mi mange slike dype samtaler, der jeg ble heftig engasjert.
Jeg er klar over situasjonen min jeg :) jeg vet at folk rundt meg sikkert ikke stoler på meg ennå, og på veldig lenge ennå. Og jeg er klar for å vise det, og ikke bare snakke lenger.
Jeg har bæsja på leggen hele mitt liv, jeg har selvsabotert meg selv med en gang det har vist seg at jeg kansje har en mulighet til å lykkes noen gang. Jeg har rett og slett ødelagt for meg selv, fordi jeg ikke har visst hvordan jeg lykkes. Jeg har ikke måttet forholde meg til dette før.
Når det gikk skikkelig i nedoverbakke med meg så skjedde det mange ting på en gang, jeg hadde det helt jævli på privaten. Jeg presset meg selv til det ytterste over lang tid, og jeg gikk på en SKIKKELIG smell. Og jeg er villig til å være ærlig på dette nå, for jeg ser hvor det gikk galt, og prøver å lære på dette.
Som i går når jeg brente meg selv skikkelig, så såg jeg den komme og reaksjonen ble mye mindre, og mindre skadelig fremover for meg.
Jeg levde i ett giftig forhold, jeg selv fikk kreft i livmoren, så samme dag jeg måtte ta en abort (kommer tilbake til den), fikk jeg vite at jeg hadde celleforandringer og kreft i livmoren.. pappa fikk en alvorlig diagnose kreft og vi trodde han skulle dø. Jeg hadde ingen rundt meg som kunne plukke meg opp. Jeg var på seinvakt, og jobbet meg igjennom tankekjøret jeg gikk med. jeg sultet meg selv på grunn av stresset jeg hadde privat, jeg kom hjem til rus, la meg og gikk på jobb igjen tidlige morninger, for så å komme hjem sent på dag og vite hele dagen at jeg kom hjem til rus igjen, og sikkert ikke fikk slappet av da heller. Jeg drakk ikke selv når jeg jobbet, men det var fulle folk her til alle døgnets tider. Jeg levde lenge i en situasjon der sjalusi og kontroll var hovedfokus hele dagene, jeg var kuet av forelskelse. Og jeg godtok å bli behandlet som en pyntedokke som ikke fikk lov å gjøre noe.
Jeg sov etter seinvakt, og ble vekt av ett slag, jeg hadde da tydeligvis vært utro mens jeg var på jobb. Jeg har blitt kastet 2 meter bortover gulvet fordi jeg satt på stollenet til feil person, og jeg har mottat ganske mye psykisk terror, før jeg fikk nok.
Jeg er ikke en person som gir meg, og det gjelder i forhold også. Jeg tviholder helt til jeg er så utmattet at jeg ikke klarer å holde fast lenger. Jeg kan gjerne ha mistet følelsene for lenge siden, men jeg har hatt store problemer med tanken på å bli forlatt og alene, og da godtar jeg med andre ord å bli mishandlet, bare typen ikke går ifra meg.
Jeg har selvrespekt for meg selv den dag i dag, og jeg ser hvor sykt dette har vært, og jeg føler jeg har en viktig historie å fortelle, også om dårlige forhold og den store frykten for å bli forlatt.
Den dag i dag kan jeg være redd for at min kjære ikke elsker meg, bare fordi han ikke ser på meg på rett måte eller blir stille. Det er bare meg selv som er skadet, og har ingenting med han å gjøre. Men jeg er preget av mitt liv, og jeg prøver å gjøre noe med det.
Etter alt dette, så ser jeg nå at det ikke er rart dette gikk utover også jobben. Jeg begynte å bli sykemeldt, begynte å drikke og ikke ta telefonen. Og det er min feil. Jeg presset meg selv for langt, og saboterte for meg selv. Jeg skulle ha sagt noe, og fått hjelp, men å drikke hjalp meg akkurat der og da.
Jeg har aldri ment å såre noen, eller skuffe noen med mitt problem. Men jeg har gjort det, og det gnager. Jeg håper jeg kan få muligheten til å vise dere den friske Monica som har funnet selvrespekten nok til å velge folk i livet mitt som respekterer meg som dem skal.
Aldri mer skal jeg godta at en venn kaller meg en hore eller andre styggheter, for det har vært daglig, og blitt en vane tydeligvis. Som ikke er greit, men som jeg bare har prellet av meg. Først da jeg møtte min kjære skjedde det noe inni meg og jeg sluttet å godta å bli behandlet som dritt.
Han har lært meg mye om hva kjærlighet faktisk betyr, og han har vist meg hvordan dette faktisk skal føles.
Du skal ikke godta å bli behandlet dårlig av den som skal elske deg, du skal ikke godta sjalusi når det blir dominerende! Den du elsker skal ikke kontrollere hvordan du oppfører deg eller det du sier. Han skal respektere deg, og behandle deg som sin gudinne! Om ikke så er det ikke gjensidig kjærlighet.
Du kan aldri kontrollere utroskap! Om jenta har vært utro, må du enten godta det eller pigge av! Da er det ikke kjærlighet! Du kan ikke bygge opp en sjalusi som ødelegger dere begge to! Sjekke telefonen til partneren daglig, legge ut feller, kalle den andre stygge ord, slå, nedverdige eller ønske den andre noe vondt når man er i forhold.
Man skal bygge hverandre opp, ha lyst å gjøre noe fint for den andre, se på personen du er sammen med å ha gode tanker i hodet. Forhold handler ikke om å prøve å klare å fungere sammen, det handler om samarbeid, masse jobb, kommunikasjon og å bli kjent med hverandre. Så må man ha masse morro ilag! Man må bygge opp ting man kan gjøre sammen, som trening, filminteresse, matlaging, og en liten ting kan bli en Date! Bare en liten frukost sammen kan betegnes som en date her i huset, og det har vi mange av.
Vi finner småting og gjør dem store, sammen.
Jeg har lært hva et forhold er, og jeg er glad jeg er i et så sunt og godt forhold nå. Nå er jeg 32år gammel, og føler jeg fortjener å endelig være i ett slikt. Jeg er trygg på morgendagen og ukene som kommer, jeg vet jeg er elsket. Først da kan jeg fokusere på alle prosjektene jeg har rundt meg, finne sjelefreden til å legge inn energi i denne kampen mot rusen. Og dette gjør vi sammen som et team, sterkere enn Hornelen.

Jeg og pappa og hans kompis har vært i gata og handlet i dag, og jeg har tatt en ukeshandel, for å handle billig og slippe å handle hver eneste dag, som igjen blir dyrt. Økonomi er viktig for meg, da jeg har vært elendig på dette før og ikke hatt inntekt. Nå fokuserer jeg på sunn mat, og å få i meg det jeg trenger for å være sterk nok for hverdagen min. Jeg har alltid slitt med mat, men nå får jeg lyst på mat, og jeg har blitt faktisk god på å lage mat også! Kommer med årene tydeligvis.
Jeg er også i fjt, og legger ved reportasjen, som jeg ble veldig fornøgd med. Jeg føler journalisten fikk frem mitt viktige budskap, og fremstilte meg på riktig måte. Dette er viktig for meg, også for fremtiden at saken ikke dør ut, og at dette ender opp med å bli en blogg som handler om noe annet enn historien bak og fremtiden som rusfri.


Caps fra gymgrossisten om du fryser på huet! Bilde fra da jeg var i avisen slenger jeg også med! Annonsert innlegg!


Liker

Kommentarer

Skriv kommentar...
IP: 82.99.3.229