Hva avgjør egentlig om du står i fare for å kunne bli alkoholiker?

Contains affiliate links

Jeg har tenkt litt den siste tiden og fundert over hvorfor akkurat jeg har utviklet alkoholisme, og om det er faktorer som kansje har gjort meg mer tilbørlig for denne byrden.
Dem sier dette kan være både bioloigisk, miljørettet og personlighetsmessige ting som spiller inn, og det tror jeg er rett.
Biologisk stiller jeg dårlig i utgangspunktet, og personlighetsmessig er jeg meget åpen for impulser som rus. Miljø påvirker meg i større grad enn jeg ønsker å innrømme.. for jeg har egentlig lyst å skrive at jeg er en selvstendig person som ikke lar meg påvirke av miljø og står for alt, men det er langt ifra sannheten!
Jeg tror jeg er den mest påvirkelige i hele verden faktisk, og der har jeg en stor jobb å gjøre :)
Jeg funderer ofte på hvorfor jeg ble som jeg ble, og har funnet ut at disse tingene over i kombinasjon med mobbing og ubehagelige situasjoner som ødela selvbildet mitt, har gjort at jeg testet ut alkoholen i ung alder, og lenge før jeg var utviklet nok til å vite konsekvensene. Måten jeg drakk på også var feil, og gjor det på en måte til en normal og grei ting , helt til det tok over mer og mer til voksnere jeg ble. Da jeg ble 18år raknet det helt for meg, jeg startet å teste ut narkotika, og slet med dette i 1 1/2 år etter, men etter innleggelse og masse hardt arbeid har jeg aldri sett meg tilbake på den veien, og glad er jeg for det.
Jeg mistet barna mine fordi jeg var ung og mistet meg selv til rusen. Eneste jeg såg var den, og barna mine svann hen for meg. Men er glad for at vi har opprettholdt forholdet, og det er så godt i dag.
Jeg tror om jeg hadde hatt det trygt og godt rundt meg da jeg var 18år med to små barn, så hadde jeg klart det helt fint.. bare alt var ordnet rundt meg.
Jeg tror oppfølging av meg, og støtte i den tiden hadde stoppet meg fra å ta disse valgene, og jeg hadde holdt meg på rett kurs. Her har systemet en jobb å gjøre, og fokuset må bli sterkere!
En må plukke opp dem som holder på å falle utenfor kjapt, og korrigere det som kan gå galt.
Jeg er overhode ikke bitter på noen, og tar alt ansvar selv for alt som har skjedd, men jeg syns det er interessant og fundere over hvor en kunne ha gjort bedre ting for å endret fremtiden til to barn og en mor som ikke visste hva hun drev med.
Jeg ble ung mor, og det er ingenting jeg unner noen. I ettertid. Der og da trodde jeg at jeg visste og kunne alt best :) men så feil kan en ta. Jeg er glad barna mine ble flyttet så tidlig som dem ble, så jeg klarte å stoppe den onde veien, ellers hadde jeg nok ikke stoppet. Og jeg er glad dem var unge nok til å ha mulighet til å få en god oppvekst på tross av flytting og alt dette medfører psykisk.
Mitt eneste fokus er barna i denne situasjonen, og setter dem. ALLTID først. Det er jeg som har tråkket feil i denne situasjonen, dem har ikke gjort noe som helst galt og det skal jeg fortelle dem hver eneste dag resten av mitt liv.
Jeg skal bruke livet mitt til å vise dem at dem ikke ble flyttet uten nytte, at jeg ikke har brukt tiden uten dem på tull, og at jeg skal kjempe for å gjøre dem stolte!
Min datter snappet meg i dag med at hun er stolt over meg og støtter meg uannsett, slike meldinger gjør at hele mammahjertet dunker hardt i brystet, og jeg føler at jeg har gjort noe rett! Jeg føler denne bloggen viser historien min, for dem som ikke kan den, og kansje dømmer meg på feil primisser. Med denne bloggen føler jeg at jeg ikke blir misforstått, jeg får fortelle folk akkurat hvordan det føles, og hva jeg egentlig har gjort :) i stede for at folk skal gjøre seg opp en mening selv, og risikere at det blir feil.
Jeg føler på en måte at jeg ødela tjangsen for ett normalt liv da jeg mistet barna mine, for normalen er jo å ha barna hjemme, med bil hus og mann. Men jeg spolerte den muligheten allerede da jeg var 18år gammel. Så i ettertid har jeg ikke vurdert nye barn og jeg har passet meg for å ikke risikere det samme igjen. Nå føler jeg at det ikke er noe fare for det, men den tid den sorg :)
Det er vanskelig å være anderledes, uten barna , når man ser vennene sine mange år etter begynner å stifte familie, og du føler deg veldig mislykket fordi du ikke klarte å ta vare på dine egne. Men det eneste jeg kan gjøre er å være her for dem nå :). Jeg ofrer alt for disse barna, og dem skal vite hvor høyt elsket dem er, og alltid vil være av familien sin i Måløy. <3
Responsen fra dere har vært helt sinnsyk i dag! Jeg har snakket med folk i gaten, fått massevis av meldinger og kommentarer på det jeg skriver, og jeg sitter her og er overveldet over forståelsen dere viser meg, og omtanken. DET betyr masse for meg og gir meg styrke til å pushe meg selv videre på denne veien jeg lager mens jeg går! Dere skal vite at jeg hører hver og en av dere, og denne gangen tar jeg til meg det dere skriver. Nå må jeg la det sige litt og ta det rolig resten av kvelden, for i dag har jeg tatt meg helt ut!
Love <3


Råsa løpesko fra ellos!

Liker

Kommentarer

Skriv kommentar...
IP: 82.99.3.229