Du er bra nok som du er

Her i Norge er det tabu å tro du er noe, og helst skal du ikke skryte av egne prestasjoner. Vi blir rett og slett flau over oss selv bare vi snakker oss selv opp, og jeg syns dette er en dårlig ting som vi bare må slutte med!
KLART vi skal være stolte over oss selv når vi har gjort noe bra, og vi skal få lov å sitte igjen med den gode følelsen inni oss når vi har prestert noe vi kansje ikke trodde vi ville klare! Hvorfor ikke? Det er jo enorme byggesteiner i livet når man får litt bekreftelse og en klapp på skulderen, da føler vi oss bedre og det gir motivasjon til å fortsette å prestere.
Syns det er en dårlig ting at vi ikke skal tro vi er noe spesielt, og vi skal helst være veldig nøytrale og ikke stikke oss frem! Ja til forandring og ja til mennesker som har baller nok til å stikke seg frem og tørre å risikere å få kritikk. Jeg syns slike mennesker er tøffe og jeg har litt tanker om det selv nå når jeg blogger. Jeg må jo tørre og også bli dømt for det jeg skriver, og kansje er det mange der ute som ikke er enig i alt jeg skriver, men det er en tjangse jeg tar og selv føler jeg ikke at jeg skriver om noen for personlige ting og kansje ikke om ting folk kan ta meg på :) men for meg er det viktig å ha en stemme, og jeg liker å bruke den også så offentlig som en blogg da er. Jeg står for det jeg skriver, så får tilbakemeldingene bare bli som dem blir. Så lenge jeg selv har tenkt igjennom det som blir skrevet her så tåler jeg en trøkk :)
Digger folk som skriker høyt og blir hørt, uten at dem trekker tilbake det dem skriker om, eller bortforklarer sine egne meninger, men er så trygge i seg selv at dem klarer å stå for dem!
Vi trenger flere slike, så vi får ett åpnere samfunn med mer inkludering. For det er ikke så skummelt å være anderledes eller ha en annen historie enn Alle andre. Jeg bor selv på en liten plass der i hovedsak alle kjenner til alle og det er ikke mange som tør å stikke nesen frem i redsel for å bli dømt men jeg har lært 1 ting når det kommer til små plasser! Ja det er lite, og om du selv ikke vet helt hva du styrer med så kan du trøste deg med at naboen vet :p men på en liten plass er det så mye større rom for forståelse og tilgivelse om en først står frem og sier ynskyld for noe!
Da jeg laget den andre bloggen min for mange år siden startet jeg den med historien min, og jeg var 100% ærlig for første gang. Jeg forklarte om mobbingen, rusmisbruket mitt og om hvordan jeg endte opp som jeg hadde gjort, og responsen var ENORM! Folk som jeg ikke haddde snakket med før stoppet meg på gaten, jeg fikk blomsterbuketter og alltid positive kommentarer bare jeg vendte nesen ut i gaten. Jeg var da ikke på ett punkt der jeg klarte å ta til meg all den positive rosen jeg plutselig fikk, fordi jeg alltid hadde følt meg som ett utskudd her jeg bodde, og aldri følt jeg hadde en plass i samfunnet her, men dette tror jeg bare var oppi mitt eget hode. For når jeg virkelig satt meg ned, forklarte og fortalte hvordan dette opplevdes for meg, opplevde jeg en så stor respekt og medmenneskelighet jeg aldri har sett maken til. Og jeg takker hver eneste en av dere som tok kontakt i den tiden! Jeg klarte ikke ta innover meg alle de fine ordene den gangen, men med tid og stunder har dette styrket meg og jeg har fått mer troen på meg selv, OG på at denne lille plassen vi bor på ikke er så værst allikevel.
Nå føler jeg meg som en del av et samfunn, der jeg opplever masse mennesker som bryr seg om hverandre og det er veldig godt! Jeg håper at fremtiden bringer meg hell og at jeg kan komme meg i jobb igjen så jeg får være mer sammen med dere her, for det er på jobb jeg har det best! Å ha det godt rundt seg sosialt gjør noe med både kropp og sinn, og med årene har jeg blitt mye bedre på smalltalk og setter mer pris på de små samtalene som oppstår igjennom hverdagen med folk du kansje ikke kjenner så godt. Den sjenerte utgaven av Monica forsvant så fort jeg fikk meg jobb i butikk der jeg ble nødt å ha smalltalk med folk jeg ikke kjente igjennom dagene. Av og til skal det ikke mye til, bare ett smil <3
I går kom en venninne av meg på besøk og jeg fikk lærekjøre litt, og merker at det blir mye øving fremover for jeg er for hard på gassen og har store problemer med giring, men håper at dette kommer så jeg kan bli mer selvstendig i hverdagen min og skaffe meg en bil. Hadde vært så koselig å kunne kjørt til barna mine på samværene og bare tatt oss en biltur!
I dag er det helt fantastisk vær her i Måløy og det er synd at jeg blir sittende inne og nyte solen på avstand, men sånn er det bare :) jeg får gjøre det beste utav dagen, med TV og avslapning, og gjøre meg klar for en ny uke med masse spennende prosjekter! Slenger med bilde av været og utsikten fra vinduet mitt <3 ha en nydelig søndag kjære lesere

ellos:) sko i mengder! Disse er rosa, og i min stil.

Liker

Kommentarer

Skriv kommentar...
IP: 82.99.3.229