Er du så heldig at noen stoler så høyt på deg at de fortelle deg noe de aldri har fortalt andre. At de forteller deg om sin personlige kamp mot depresjon eller kordan angst føles.
Eller at de bare forteller deg kordan de føler akkurat der og da, eller ka tanker de sliter me.
Da bør du ikke være en dårlig person og børste det bort. Eller gjøre det til noe mindre enn det faktisk er for den personen.
For selv om du ser det som lite, eller du ikke klare og sette deg inn i det. Så vil det ikke si at det er en bagatell for den d gjelder. For selv om du aldri har vært i den situasjonen eller har opplevd det så kan du prøve og forstå.
For det føles ikke godt i det hele tatt og bli fortalt at dine egne følelser ikke er rett. At det ikke er så gale, at det vil gå over. For du stolte faktisk så mye på personen at du klarte og fortalle om all dine inderste følelser. Så blir de bare skjøvet vekk fordi personen ikke klarer og forstå. Eller fordi personen ikke selv har opplevd det.
Så åpner noen seg for deg og forteller om sine følelse og indre tanker. Ikke skyv det vekk, lytt heller prøv og forstå.
Ikke døm personen og snu ryggen til, det gjør mer vondt enn dine spørsmål....

TheRockinkChick

Noen dager er bra, mens andre dager er ille. Jeg er lei av å måtte forklare meg og forsvare meg.

Jeg er like verdifull nå som før eg ble syk, jeg vet ikke når jeg blir frisk. Og jeg vet ikke om jeg noen gang blir den jeg var.

døm meg gjerne fordi du ikke forstår, men hold det for deg selv. Selv om du kjenner noen som har opplevd noe, betyr ikke det at du vet hvordan jeg har det.

jeg velger å se frisk ut på mine gode dager. på mine dårlige dager ser du meg ikke.

husk på : Usynlige sykdommer kan ramme hvem som helst, når som helst. hvordan vil du bli behandlet av andre vist det rammer deg???

​Dette er ikke noe eg har skrevet selv, men synes det er en bra tekst og vil dele den me dere her inne.

TheRockinkChick

Det å komme seg ut av ett forhold er vanskelig. Uansett om det er det ene eller andre som gjør at det tar slutt.
For man er eller var jo gla i personen....

Men det er ikke det eg vil skrive om nå. Nå vil eg få frem i lyset kordan det er å komme seg ut av ett dårlig forhold.
Det å gjøre det slutt me en narsissist, psykopat eller en sosiopat.

Der er det aldri den "normale" recovery tiden som me ett vanlig brudd. Nå ska ikke eg sei det at alle brudd er like for det er dem ikke. Alle er forskjellige og alle reagere forkjellig.

Men for oss som har vert i ett giftig forhold. Vi vet at det tar tid, selv om andre rundt ikke forstår.
Mange lurer på koffer vi tar så lang tid for å bli oss selv. Koffer vi ikke blir hele me en gang vi har kommet oss bort.

Ja, vi kom oss bort, men psyken og styrken er og borte. Etter den psykiske og kansje fysiske mishandlingen. Så må vi få tid til å jobbe me oss selv og det tar lang tid.

Kroppen må få stabilisere seg, og finne den normale rytmen.
Kroppen må finne noe annet enn konstant annspent, hode må og blo normalt og ikke analysere alt.
Vi må dempe frykten, vi må finne styrken
En styrke vi ikke har hatt fremme...
Eller kansje vi ikke viste den var der

Hele oss må resettes og vi blir aldri helt oss selv.
Alt dette vil ta tid...

TheRockinkChick