- Du var ikke som de andre, bestemor!
Jeg har tenkt og jeg har tenkt ennå litt mer, om jeg skal skrive dette innlegget eller om jeg skal bare la det ligge! Men, her kommer det.
Idag er det 1 år siden du gikk bort bestemor, hele 365 dager siden du døde. Jeg savner deg så ekstremt mye, å noen dager er verre enn andre. Dager hvor jeg konstant sitter I kroken på sofaen min og tårene bare triller. Hvor jeg vil ta opp telefonen å ringe deg. Bare kunne ringe deg en siste gang, for å høre stemmen din en siste gang. Jeg savner klemmene dine, å jeg savner det å kunne lære av deg. Å høre de kloke ordene du kom med, de kloke rådene. Du var ikke bare min bestemor, men du var min bestevenn, forbilde og støttespiller.
Kroppen og spesielt hode har virkelig gruet seg til denne dagen, spesielt de siste ukene. Å vi har pratet en del om deg I terapien, for å slå hull på de vonde tingene. Jeg har lært meg hvordan jeg skal sørge, hvordan jeg skal sørge på en sunn og god måte. Enkelte dager ser jeg på bilder fra barndommen min, andre dager så ser jeg på de siste bildene jeg tok av deg. Var det noe jeg var flink på og som jeg er glad for at jeg var flink på så var det å snik ta bilder og videoer av deg når du levde! Jeg har fortsatt ikke orket å se noen av videoene ennå, for jeg tror det vil gjøre ekstremt vondt å høre stemmen din. Selvom det er det eneste jeg vil!
Jeg vet at det med tiden blir bedre, men at jeg alltid kommer til å sitte med et ekstremt stort savn igjen I kroppen. Det kommer alltid til å mangle noen ved bordet på julekvelden, det kommer alltid til å mangle en person som ringer på bursdagen min. Å det kommer alltid til å mangle en person jeg kan ringe når ting ikke er greit å jeg trenger råd om hvordan jeg skal komme meg over det.

Jeg vet jo selv at du har det mye bedre nå, for nå er du endelig hos bestefar igjen! Om det er noe av det som stemmer. For det vet man jo ikke, men det er en trøst for meg I hvert fall å vite at to av de menneskene som jeg elsker/elsket mest her I verden er sammen igjen. Jeg skulle ønske jeg hadde muligheten til å besøke graven din idag, men det har jeg ikke. Men jeg kommer snart på besøk igjen.
Du var virkelig ikke som noen andre, bestemor! Du var unik, en dame med skikkelig bein I nesa som sa ting som de var. Nei du var virkelig ikke som noen andre, ingen kan noensinne erstatte deg på noe vis og det er jeg evig takknemlig for. Alltid oss uansett hvor du er hen I verden/universet! Å jeg håper og vet at en dag så sees vi igjen. Jeg er evig glad I deg og bestefar! Fins ingen som dere. Takk for at jeg fikk være deres barnebarn og takk for alt jeg fikk oppleve med dere! Dere blir aldri glemt.