Når man er trygda.. er man trygg da?

Jeg må bare få dette innlegget ut av verden før jeg kan «relansere» denne bloggen skikkelig og begynne å poste igjen. Poste som den jeg er og poste uten å veie ordene mine.


Jeg har gjort meg så anonym som mulig. Jeg har vært forsiktig med hvor jeg har delt navnet mitt. Jeg har hatt privat Instagramkonto i lang tid, jeg har ikke det ekte navnet mitt på Facebook og på profilbildet står jeg med ryggen til. Men jeg tror jeg kan puste nå, i alle fall i større grad enn på lenge. Veldig lenge. Men jeg er fortsatt usikker, det er nemlig sånn at når man ufrivillig har lekt blindebukk i veldig lang tid, blir lyset veldig sterkt når bindet man har hatt for øynene plutselig faller til bakken.


Etter syv år i den hardeste kampen jeg noensinne har måttet kjempe, med bruk av ressurser jeg egentlig aldri hadde, har jeg nå fått innvilget uføretrygd. jeg har blitt langt sykere på veien hit og om jeg hadde blitt trodd og fått hjelp tidligere, kunne jeg kanskje hatt mer livskvalitet og en liten jobb nå. Men de måtte se meg helt nede i søla først. Det er nesten så jeg sliter med å føle takknemlighet for at det er over... fordi det «skulle faen meg bare mangle» etter alt jeg har vært igjennom. Jeg har virkelig brukt alt jeg eier og har for å nå frem til dette resultatet. Jeg har vært kasteball og til tross for en lang liste diagnoser og symptomer jobbet for det, Ofret for det. Og nå er jeg ødelagt. Men også på en måte bittelitt limt.. stolt over hvordan jeg har klart å holde hodet noen lunde romtemperert på veien!

Jeg er også glad for å ha fått friheten min tilbake! Jeg er et menneske igjen og ikke bare et nummer i rekka. For det er faktisk sånn at når du er uheldig og blir syk og mister evnen til å ivareta et arbeidsliv, sosialliv og familieliv du elsket, så mister du rettighetene dine også. Jeg har følt at jeg har blitt umyndiggjort, beskyldt for å ha gjort noe galt på en måte!? Som en kriminell har jeg måttet melde i fra om hver minste detalj i livet mitt, vært forsiktig med hvor jeg har dratt bankkortet i frykt for hvordan det vil se ut på kontoutskriften om jeg kjøper en presang.. og måttet spørre pent eller trygle om å få forlate landet når jeg har tatt sjansen på sykdom og form og fått muligheten til å reise. Apen må danse!!

Jeg er glad det ikke er kjempelett, for all del.. det skal ikke være piece of cake å få trygd. Men man skal ikke måtte ofre hele livet når man har klar dokumentasjon heller! Og det er ofte juksemakerne som ødelegger for oss andre. Wankers!

Jeg har holdt sosiale medier privat for å ha litt kontroll, holdt meg litt anonym. Jeg har nemlig alvorlig syke bekjente som har blitt nektet stønad fordi de har vært aktive i SoMe. Ja, det er villt! Og sikkert mer til saken.. Men ingen tenker over at ofte er den eneste kontakten disse menneskene har med omverdenen faktisk den virtuelle. SoMe.

Ganske kort tid etter å ha lest vedtaket åpnet jeg Instagram kontoen min! Det var deilig!! Jeg kan være meg nå. De eneste som kan dømme og mene nå er alle de jeg ikke er redd for. For hva venninna til venninna til den og den mener, eller hva tanta til Johansen som naboen snakker med ved postkassene om morningen tenker om sykdommen, trygda, fritidsaktivitetene eller cellulittene mine for den saksskyld det betyr ingen ting! Ingen verdens ting! Jeg vet at ting ser anderledes ut på nett.. at det kan se ut som man er i fin form når man velger å dele lyspunktene! Men hei.. når jeg i et par timer nå og da i mellom hvileøkter, smertestillende, tårer og mørke gardiner orker og har mulighet til å presse meg litt for å få oppleve noe, kjenne sola i ansiktet, være med venner og familie, legge makeup og velge klær.. spise god mat eller for svarten ta et glass med vin!!! Så vil jeg så gjerne dele det!! Føle meg som andre, legge ut artige bilder! Skape minner!! Og det fortjener jeg. Folk dømmer uansett så jeg kan likegjerne bare gjøre det som passer meg og vi får bare unnskylde dem for de vet ikke bedre. Og det skal de være så jævlig takknemlige for!! At de ikke vet mer eller har personlig erfaring med en sykdom som er så stigmatisert og kan bli så invalidiserende.

Facebook har jeg ikke endret enda for det er fremdeles en vane for meg å holde pusten, men en dag veldig snart skal jeg ta tilbake mitt ordentlige navn, ta bussen med honnørkortet mitt ned til byen, knipse et bilde av det utslitte, syke dog verdige, trygda trynet mitt og ha det som profilbilde!!! Hvis jeg er trygg nå da!? Som trygda.

Når man får honnørkort som 30-åring! #KnowYourPlace !!

#nouw2020 #samfunn#kronisksyk#livet#dreams#fighter#blogger#nouw#nofilter#lifestyle#comeatme#hverdagen

Liker

Kommentarer

The_V_Code
The_V_Code,
Tusen takk🙏🏻 det skal jeg!! Føler jeg har måttet svelge stoltheten min et utall ganger de siste årene.. men endelig kan man begynne å øve på å være mer seg selv igjen!!
nouw.com/the_v_code
byelinpaulsen
byelinpaulsen,
Åååå du! 🤍 Fantastisk innlegg! Bor du i Drammen? Har sitti å vifta med bena på den trappa der jeg og 😅
nouw.com/byelinpaulsen
The_V_Code
The_V_Code,
Jaa bor i Drammen 🙌🏻 Honnørbrygga er the shit! Hehe.. sier ifra neste gang så tar vi en is 😄
nouw.com/the_v_code
byelinpaulsen
byelinpaulsen,
Altså du! Der tar jeg deg på ordet altså 🤩 Jeg sier ifra neste gang jeg har tid til å henge litt i Drammen 😃
nouw.com/byelinpaulsen
The_V_Code
The_V_Code,
Assa... såå kult🙌🏻 Gjerne!!
nouw.com/the_v_code