Utredning og Diagnose

Jeg skjønner jo at vi må igjennom det, og jeg skjønner også hvorfor. Jeg skjønner at det er viktig for datteren min, viktig for hennes fremtid, hennes skolegang, hennes selvfølelse. Jeg skjønner det, men fy faen, likevel er det så sinnsykt vanskelig. Så jævlig tøft. Bare det å vite at hun må gjennom evnetester, observasjoner og alt det der.. jeg skulle så ønske hun slapp det.. Jeg skulle ønske jeg slapp det... Jeg skulle så sinnsykt ønske at VI slapp det.

En kjærlighetssorg som aldri tar slutt

Det var jo ikke dette jeg hadde sett for meg, den dagen jeg i 2006 fant ut at jeg venta ei jente. Da, så jeg jo ikke for meg utredninger, evnetester, ansvarsgruppemøter eller skolevegring. Da så jeg bare for meg, rosa klær, fletter i håret, ei lita hand som tok mamma sin store trygge. Jeg så ikke for meg ei jente som klatra opp til toppen av klatrestativet, jeg så ikke for meg at jeg skulle stå der med hjertet i halsen. Noen ganger, så kan jeg bli så sinnsykt sjalu, så sinnsykt sjalu på de som har veloppdragne jenter hånd i hånd på kjøpesenteret. Men, heldigvis, bare noen ganger. Jeg ville ikke ha byttet livet mitt mot noenting. Ja, det er en kjærlighetssorg som aldri tar slutt, en kjærlighetssorg som vil vare hele livet. Det er jeg fullstendig klar over. Men, det er også en lykke, og et evig eventyr. Hver dag er helt unik, og jeg vet aldri hva som venter meg. Ja, det er slitsomt, men jeg elsker det.... likevel..

Utredning og Diagnose

Nå er vi igang igjen, men runde nummer to. Og dette er om mulig verre enn runde nummer en. Da vi hadde runde en, hadde jeg en mann der, jeg var ikke alene alene. Nå er jeg alene alene. Helt alene. Jeg drar på møter alene, forbereder alene, lager mat alene, støtter henne alene, legger meg alene.... Gråter alene. For, jeg skal ikke og vil ikke legge skjul på at det blir mye tårer, kanskje spesielt i disse periodene når vi er til utredning, og diagnose skal stilles. For det er jævelig tøft, helt ubeskrivelig tøft, når folk skal sitte der å fortelle deg alt som er galt med barnet ditt. Det er tøft, helt forjævelig tøft, å sitte der i foreldresamtale, der du MÅ svare på alt de spør deg om, og det er absolutt ikke alltid like hyggelige spørsmål. Jeg vet jo at hjelpen er der, på andre siden av den diagnosen.. Jeg bare skulle så sinnsykt ønske, at vi ikke trengte den hjelpen.

Følg meg gjerne også på Facebook og Instagram

Liker

Kommentarer

levemedasperger
levemedasperger,
Jeg føler virkelig med deg. Jeg har vært igjennom det samme, men jeg veit at du er en sterk nok mamma som er der for datteren din. Det er slitsomt nå, men tro det eller ei dette kommer til å gå bra! ❤️ Jeg heier på dere! Klemnouw.com/levemedasperger
SuperheltMamma
SuperheltMamma,
Tusen takk.. Det betyr veldig mye for meg, når det kommer fra nettopp deg <3nouw.com/superheltmamma
Skriv kommentar...
IP: 82.99.3.229