Ja, jeg er sjalu

Ja, jeg innrømmer det. Jeg ER sjalu. Sjalu på deg som har velloppdragne jenter, med flotte fletter i håret, og alltid klærna på stell. Ja, jeg er sjalu, sjalu på deg som alltid får barna dine til å gjøre lekser, og bokstavene alltid blir perfekte. Ja, jeg er sjalu, sjalu på deg som alltid har strøkent hus, og flott middag på bordet. Ja, jeg er sjalu, sjalu på deg som alltid kan ta med deg barna ut å leke, uansett hvor det skulle være, uten å oppleve meltdowns, sinne og frustrasjon. Ja, jeg er sjalu, sjalu på deg som ikke skjønner, sjalu på deg som ikke forstår, sjalu på deg som har quick fix på alt. Vet du, noen ganger, noen ganger, så skulle jeg ønske at det var jeg som ikke forstod. Noen ganger skulle jeg ønske at det var jeg som stod på utsiden, og så på det "rare" anderledesbarnet og kunne tenke at der har nok foreldrene sviktet. Her er det omsorgssvikt inne i bildet. Stakkars barn. Men,jeg kan ikke det. Jeg er nemlig mamma til det "rare" anderledesbarnet. Så jeg må forstå, for jeg lever i det hver dag. Og noen dager, noen dager, skulle jeg ønske jeg slapp. Noen dager, skulle jeg ønske jeg bare kunne ta meg en kaffe, sette på en serie på TV, og gjøre det enkle, nemlig å ikke forstå. Ja, jeg er sjalu, sjalu på deg som har det så enkelt.

Når du venter barn, er det som å planlegge en fantastisk ferietur til Italia. Du kjøper en stabel med guidebøker og legger store planer. Colosseum, Michelangelos David, Gondolene i Venezia – kanskje lærer du noen nyttige fraser på italiensk. Alt er veldig spennende.

Etter måneder med ivrig forventning kommer endelig dagen. Du pakker kofferten og drar av sted. Flere timer senere lander flyet. Flyvertinnen tar mikrofonen og sier, “Velkommen til Nederland”.

“Nederland ?!”,sier du. “Hva er det du sier; Nederland? Jeg hadde bestilt tur til Italia! Jeg skulle vært i Italia nå. Hele livet har jeg drømt om å få reise til Italia.”

Men det er en endring i flyets rute. De har landet i Nederland og der må du bli. Det viktige er at de ikke har tatt deg med til et forferdelig, skittent sted, fullt av nød og sykdom. Det er bare et annet sted.. Så du må gå ut og kjøpe nye guidebøker. Og du må lære et helt nytt språk. Og du vil bli nødt til å møte en hel mengde nye mennesker som du ellers aldri ville ha møtt.

Det er bare et annerledes sted. Det er roligere enn i Italia, ikke så flott som Italia, men når du har vært der en stund og du får pusten igjen, ser du deg rundt.. og du begynner å legge merke til at Nederland har vindmøller.. og Nederland har tulipaner. Nederland har til og med Rembrandt. Men alle de du kjenner er travelt opptatt med å reise til og fra Italia… og alle skryter av hvor fabelaktig fint de har hatt det der. Og for resten av livet kommer du til å si: “Ja, det var dit jeg hadde tenkt meg også. Det var det jeg hadde planlagt.”

Og smerten ved det vil aldri, aldri bli borte, fordi tapet av en drøm er et veldig, veldig tap.

Men, hvis du tilbringer livet med å sørge over at du ikke kom deg til Italia, vil du aldri føle deg fri til å nyte de helt spesielle og skjønne sidene, ved Nederland.

Copyright 1987 Emily Pearl Kingsley. All rights reserved.

Jeg er ikke sjalu hver dag, og noen dager er jeg bare sjalu en liten stund. Men følelsen kommer snikende innimellom. Jeg vil ikke bytte barn med deg. Ikke for alt i verden vil jeg det. Jeg elsker alle barna mine, like mye. Det er ikke barna dine jeg er sjalu på deg for. Jeg er sjalu, fordet du kan velge å ikke forstå. Jeg er sjalu fordet du kan velge å, ja, la oss være ærlige her, du kan velge å legge skylda på meg. Jeg er sjalu, fordet du ikke trenger å slite med hjelpestønader, omsorgslønn, spesialundervisning, ansvarsgrupper, foreldrekurs, og jeg er sjalu fordet du slipper å oppleve hvordan systemet nærmest er rigget for at du skal gi opp. Du aner ikke hvor heldig du er. Du aner virkelig ikke hvor heldig du er. Jeg ville aldri ha byttet vekk barna mine, men jeg kunne ha gitt ganske mye for å slippe papirmølla som følger med.

Men, jeg lærer utrolig mye, ikke bare om ADHD og Autisme, men også om andre mennesker, såkalte "normale" mennesker. Jeg opplever mye raushet, mye forståelse, gode ord og hyggelige blikk. Sånne mennesker liker jeg. Forståelse kommer man langt med. Men, jeg opplever også mistekliggjøring, kjeft, sinne, blir misforstått, ikke tatt seriøst, sett ned på etc etc. Og vet du, det er faktisk ikke det faktum at jeg har et barn med spesielle behov som tar mest krefter. Det er alt det andre. Alt ekstraarbeidet, alle papirene, det å måtte gjenta meg selv gang på gang på gang på gang, det at jeg må forholde meg til 20 forskjellige PPT saksbehandlere på to år. Det er INGEN vil høre eller forstå. Også deg da, du som jeg møter i køen på KIWI, du som jeg møter når vi er ute å leker, du som er nabo, mamma til klassekammerater, lærer, du som bare tilfeldigvis møter oss på veien gjennom livet. Du som ikke forstår, du som mistenkliggjør, ser ned på, utestenger. Du som er så heldig, at du faktisk kan velge å ikke forstå. Du tærer mye på kreftene.

De aller fleste betaler i dyre dommer, for den "utdannelsen" jeg har. Nå er jenta mi snart 14 år (om to små år), det vil si at jeg snart innehar to doktorgrader i hennes diagnoser, og hvordan leve med dem i hverdagen. Det er to mer enn deg, og iallfall en mer enn de fleste psykologer, og jeg har 0,- i studielån. Jeg er sikker på, at med all den lærdommen og erfaringen jeg har, etter å ha vært autismemamma i snart 12 år, kunne jeg ha skrevet en doktorgradsavhendling, og bestått med de beste skussmål. For jeg vet, jeg har erfart, jeg ser og jeg hører. Jeg får lærdom gjennom praksis, og ikke gjennom bøker. Den lærdommen er gull verdt. Jeg husker jeg stod utenfor bilen min, på parkeringen på skolen, for ikke så lenge siden, der jeg tilfeldigvis overhørte en forelder fortelle barnet sitt hva det skulle gjøre "ta ut bagen din","ta med sekken din" etc. Første tanken var at guri, denne forelderen må være stressa. men så tok jeg meg i det, og tenkte, kanskje dette barnet har Autisme, kanskje det rett og slett er sånn beskjedene må gis, korte, konsise, enkle. Jeg er glad for at hodet mitt klarte å tenke så langt. Hadde jeg ikke hatt den erfaringen jeg innehar, så hadde nok også jeg vært en av de som gladelig ikke forstod. For det er enklest. For det ER vanskelig å forstå. Så, egentlig, egentlig, så er det kanskje du, som burde være sjalu på meg.

Følg meg gjerne også på Facebook og Instagram

Liker

Kommentarer

homemadebyf
homemadebyf,
Det er helt riktig, det er alle som ikke skjønner som burde være sjalu på deg, som har erfarenhet og åpne øyner.Det er nydelig i Nederland, bare annerledes 💕nouw.com/homemadebyf
mammatetheo
mammatetheo,
helt enig 😃 <3 Bra skrevet 😃nouw.com/mammatetheo
Skriv kommentar...
IP: 82.99.3.229