Is, a happy time with my family and friends. Men, siden man liksom "skal" ønske seg noe, så har jeg da noen ønsker i år også. Jeg ser på ønskelista mi at jeg begynner å bli voksen, men jeg ønsker meg jo ting jeg trenger da, i det minste. Jeg har jo hatt storopprydding i høst, så jeg har virkelig sett hvor mye jeg har som aldri blir brukt. Og mer skal vekk, jeg har jo ikke startet på garasjen og uteboden ennå.

1. Tur (spiller ingen rolle hvor, til Oslo på hotell ei helg hadde vært fantastisk bare det, sammen med en god venn eller ei venninne.

2. Vaskehjelp, eventuelt gavekort på to ganger vasket hus (Heidott?)

3. Barnevakt, sett gjerne denne i sammenheng med nummer 1

4. En god flaske vin eventuelt champagne

5. Slow Cooker. Har ønsket meg lenge, og nå så jeg på Power at de ikke var så innmari dyre heller.

6. Trådløs støvsuger, gjerne en som også kan dampe gulvene med varmt vann.

7. Penger

8. Silhouette Cameo eller en annen type kuttemaskin, som kan kutte vinyl.

9. Garn som er så tykt at det kan armstrikkes med.

Følg meg gjerne også på Facebook og Instagram

Vi har så smått begynt å pynte til jul her hos oss. Bordet har fått juleduk på seg, og nissene er på plass. Nå gleder vi oss til juleverksted med gode venner, julegrøt, julegavemekking og pepperkaker. Jeg elsker jul, elsker barnas forventninger, elsker julefilmer, julegaveshopping og julegavemekking. Det er så varmt og lunt i jula, iallfall inne, ute er det bitende kaldt om dagen, men de hvite trærne gir meg god julestemning, og julepynten inne likeså. Snøfall på NRK og Pakten på NRK appen. Det er virkelig desember. Ønskelister blir skrevet og sendt til julenissen, og selvfølgelig lagt ut her på bloggen. Jeg starter med eldste sin.

1. Årskort til Drammensbadet

2. Årskort på Tusenfryd

3. Sminke

4. Telefon

5. Nye skisko (Hun ville ha Alpina, størrelse 40)

6. Skøyter (Størrelse 40)

7. PC (jeg leter etter brukt på finn.no)

8. Skikkelig sjakkspill (helst med trebrikker) (Tante har kjøpt)

9. TV (Leter etter brukt på finn.no)

1. Årskort til Drammensbadet

2. Årskort til Tusenfryd

3. Spill til Play Station (Både 3 og 4)

4. Telefon

5. Skiutstyr

6. Skøyter

7. PC (Leter etter brukt på finn.no)

8. Lego (Superhelter & Ninja)

9. Klær

1. Årskort på Drammensbadet

2. Årskort på Tusenfryd

3. Spill til PlayStation (Legospill står høyt på lista)

4. Magical Magnets

5. Lego (Superhelter og Ninjago)

6. Skøyter

7. Minionsbamser

8. Superhelt ting (Kostymer etc)

9. Klær

Hva ønsker du deg til jul?

Følg meg gjerne også på Facebook og Instagram

Han bare forsvant i armene mine, datt helt sammen som en tom potetsekk, og jeg fikk ikke kontakt. Uansett hva jeg gjorde, så var det null respons fra han. Lille femåringen min, helt borte. Ja, jeg ble redd, men jeg har jo tre unger i huset, og måtte ta meg sammen for å klare å roe ned de to andre, som selvfølgelig var redde de også. Heldigvis, har jeg alltid telefonen med meg, så jeg fikk ringt 113, og snakket med en veldig hyggelig mann, som tok seg god tid, og også snakket med de to søsknene, og fikk roet ned dem. Disse folka på AMK er de virkelige superheltene, de er helt rolige hele veien, og er virkelig fantastiske å ha, når sånne ting skjer.

Dette er jo ikke første gangen jeg har tilkalt ambulanse, hele fire ganger har vi opplevd feberkramper, så DET vet jeg hva er, men å miste en, sånn som jeg gjorde i går, det har jeg aldri opplevd før, og det var nesten mer skremmende enn feberkramper. Når de har disse krampene, så hører du og ser at de faktisk er i livet, i går måtte jeg flere ganger legge handa på brystet og på magen hans, bare for å forsikre meg om at han pustet. Det var rett og slett ikke liv i han. Ikke reagerte han på smertestimulering heller, så jeg var rimelig redd der jeg satt, alene på soverommet hans, men han i armene, og ventet på ambulansen. De lengste 20-25 minuttene i hele mitt liv. Han var borte hele tiden, null liv, ingen tegn til å våkne. Helt bevisstløs. Helt borte. Jeg turte ikke å flytte på meg en gang, så der satt jeg da, på gulvet og ventet.

Han våknet ikke en gang, da de stakk han i fingeren. Men, heldigvis kom han til liv igjen ikke så lenge etterpå. Den ene lille timen han var borte, var den lengste i mitt liv til nå. Den føltes som ti år, det føltes som om tiden stod stille, det føltes ut som at den ambulansen aldri skulle komme. Og jeg følte virkelig på hvor usannsynlig høyt jeg elsker disse barna mine. Hvor umistelige de er. Hvor heldig jeg er, som får være mamma til akkurat dem. Mammahjertet og mammahodet, og hele mammaspekteret fikk virkelig kjørt seg i går kveld, og jeg håper vi aldri må oppleve det igjen.

Ble tur til legen i dag også, med fullt spekter av tester, samt nytt stikk i fingeren. Alle prøver var fine i går, og alle prøver var fine i dag, men vi blir likevel henvist videre til sykehuset i Drammen, for en skikkelig test av alt de ikke kan teste hos legen. Siden har var borte fra oss såpass lenge, så ville de utelukke mer alvorlige ting som f.eks epilepsi. Så nå sitter jeg selvfølgelig å tenker en masse å det også, oppå alt det andre jeg plutselig fikk å tenke på denne uka. Men, vi baner vei, vi måker vekk, vi vinner, og kommer sterkere ut på andre siden. Det gjør vi alltid.

Vi var virkelig hos verdens beste lege i dag. Hun var så flink med minstemann, lot han få kikke på alle apparatene hun brukte, og han fikk til og med lytte på sitt eget hjerte, det tror jeg er noe av det mer spennende han har gjort på en stund. Og han var så flink, at han fikk med seg hele tre premier hjem fra legekontoret i dag. Nå sitter jeg egentlig bare her å priser meg lykkelig velsignet for at han fremdeles lever, og at han kom til seg selv igjen. Tar vare på alle smil og all latter han har gitt meg i dag, og gjemmer det i hjertet, og håper for alt i verden at vi aldri må gå genom dette en gang til.

Følg meg gjerne også på Facebook og Instagram