Mine topp 3

Personlig, Spørsmål

Jeg har lagt med hodepine store deler av natten å har fått god tid til å hente inspirasjon til nye innlegg her på bloggen. Nå falt valget på en liste med top tre ting i forskjellige kategorier. Håper dere liker det!

SERIE

Her velger jeg rett og slett bare de jeg ser nå/nettopp har sett

1. You. En ny serie på Netflix, som jeg egentlig syntes så teit ut. Jeg begynte å se den, og ble fort hektet!

2. Doctor Foster. Denne har jeg akkurat begynt å se, men syns den er utrolig spennende

3. Gossip Girl. Ser denne bare om og om igjen for å alltid ha noe å se på.

INFLUENSER

1. Funkygine. Jeg virkelig bare digger henne!

2. Victor Sotberg. Syns har brukte tiden sin i skal vi danse til å få frem et utrolig viktig budskap!

3. Vegard Harm. Syns han de hysterisk!

MIDDAGER

1. Hjemmelagde kjøttkaker, spesielt mormor sine!

2. Lasagne, alltid elsket det!

3. Taco, hvem elsker ikke taco-fredag

TRENINGSFORM

1. Håndball, elsker det.

2. Intervaller, har alltid likt det og er det jeg har drevet mest med de årene jeg har trent.

3. Sirkeltrening, det å trene flere forskjellige øvelser og hele kroppen er så godt for kropp og sinn.

DYR

1. Hest. Jeg har alltid elsket hester, noe som også er grunnen til at jeg jobbet fulltid med det i 5år.

2. Hunder. Jeg er vokst opp med hunder, og har dermed også naturligvis en stor kjærlighet for dem.

3. Katt. Selv om jeg er allergisk så er jeg veldig glad i de, spesielt mine to søte små!

HOBBY

1. Trening, jeg elsker å trene!

2. Tegning. Jeg har alltid vært veldig glad i å tegne, når jeg var mindre var jeg ganske god på det også.

3. Snekring, jeg syns det er utrolig kjekt å bygge og lage ting.

INSTA

1. Helene Myhre. Hun legger ut så utrolig mange flotte bilder, i tillegg viser hun detaljert hvordan hun redigerer osv. Kjempe kult!

2. Helen Trevisan. Kul feed og rå stil!

3. Sera. Altså jeg bare ELSKER stemmen hennes og hvordan hun ikke tar seg selv så høytidelig!

REISEDESTINASJON

1. Florida. Vi var så utrolig mange kule plasser når vi var der, vanskelig å velge en, vi var jo i Orlando, Miami og Key Largo blant annet.

2. Paris. Jeg har vært der to ganger og elsket hvert sekund av det!

3. Amsterdam. Sinnsykt kul plass, kan godt tenke meg å dra tilbake.

ARTIST

1. Tix. Liker mye av den nye musikken hans og fikk mer sansen for han etter å ha sett han på Paradise Hotel.

2. Ava Max. Rå stemme

3. Julie Bergan. Kul dame!

TING Å BRUKE PENGER PÅ

ÅÅ, jeg waste så mye penger på drit hele tiden.

1. Snus. Skal slutte igjen

2. Godis. Blir litt mye noen ganger

3. Overfladiske ting som noen kaller det, vipper, negler osv.

GUILTY PLEASURES

1. Gaming

2. Say yes to the dress

3. For mye karamell saus på isen min

SKJØNNHETSTIPS

1. Sov nok

2. God hudpleie

3. Spise sunn og ren mat

IDRETT

1. Håndball

2. Langrenn

3. Skihopping

TV-PROGRAM

1. Tid for hjem

2. Mesternes mester

3. Senkveld

GODTERI

1. Smågodt, spesielt de små røde og blå kulene

2. Stratos, ene sjokoladen jeg liker

3. Super Chips, den salte

- Stine-Mari

Follow me on: Instagram

Liker

Kommentarer

For grei for mitt eget beste

Hverdag, Personlig

Ja, jeg lovet jo et innlegg som skulle omhandle mine tanker, og da i hovedsak de kjipe tankene og følelsene jeg har hatt knyttet opp mot håndballen i det siste.

På mange måter er det jo bare min egen feil, jeg liker ikke si nei, jeg liker ikke ta plass og blir ofte den som sier at jeg kan gjøre det som funker best for alle andre. Sånn har det uten tvil vært med håndballen også, når vi startet så sa jeg at jeg ville være keeper, på det tidspunktet var jeg og den eneste som ville det. Etter hvert som vi ble flere kom det også inn noen som har spilt en del håndball tidligere, der i blant en keeper, i tillegg så såg vi fort at vi kunne risikere å stå med lite utespillere på noen kamper da vi tross alt er et lag med småbarns mødre. Jeg tok en for laget den gang og sa at jeg i hovedsak vil være keeper, men at jeg selvfølgelig også kunne være med å spille ute om det absolutt trengtes. Det kom enda en keeper, og det var to stykk utenom det igjen som og var villige til å stå i mål, eller rettere sagt kun ville være keeper om de skulle være med. Skulle jeg da bare stå på mitt å si at det skulle jeg? Når vi plutselig sto med 4 personer som har spilt og vært keepere i sine håndball karrierer. Kanskje var det det jeg skulle gjort, men i mitt hode ble det feil, at jeg som helt uerfaren skulle skubbe vekk de som faktisk kunne det.

Dette resulterte i det som da ble "problemet" mitt, jeg sto i mål på trening, men som vi trodde ble vi lite innbyttere på kampene, så jeg spilte da ute i kamper. Dermed så trente jeg på noe helt annet enn hva jeg skulle gjøre og prestere som i en kamp, og siden jeg heller ikke hadde noen posisjon ute på banen, ble jeg flyttet rundt her og der når folk trengte pause, og det var dette som gjorde at jeg til slutt kjente at nå vil jeg ikke mer. Jeg hadde det egentlig mye kjipt på treningene, jeg var ikke helt med eller konsentrert, jeg gruet meg til kampene. Jeg var rett og slett litt lei, noe som var utrolig trist for egentlig så syns jeg jo det var utrolig kjekt, og jeg begynte jo fordi jeg ville ha det gøy, og det hadde jeg, i starten. Vi fikk oss trener og ting gikk egentlig helt greit da, hun var veldig opptatt av at alle skulle lære alt, men at jeg gjerne skulle få et og et område å fokusere på, for min fremgang var ikke i nærheten av dem andre som startet samtidig med meg, noe som ikke er så rart i og med at de spilte på "sine" posisjoner, mens jeg var over alt og skulle lære meg alt på en gang. Heldigvis såg treneren dette og begynte så smått å sette meg på en plass og sa at her skal vi jobbe først, for når du først lærer og kan en ting, så er det så mye lettere å lære seg det andre etterpå. Vi ble vell egentlig ganske enig på siste treningen før kampen at jeg skulle fokusere på å være ving, hvilke var vi ikke helt klar på enda. Men jeg kjente og på den kampen et slags sinne, jeg ble bare irritert når jeg ikke fikk det til, selv om noen av de andre, selv noen av de beste heller ikke fikk det til, så ble jeg så sint at jeg faktisk måtte avslutte treningen før de andre, for min egen del, da hadde jeg det ikke noe godt, men jeg visste at det skulle jo bli bedre og begynte å se frem mot den kommende kampen.

Så kom kampen, som var den kampen jeg skrev om fra forrige helg. Det ble bare et eneste rot fra ende til annen, både for meg og de andre, laget generelt. Treneren vår kunne ikke være med, å det tror jeg gjorde at stemningen ikke var på topp hos noen. Jeg spilte i ca 20min totalt sett hele kampen, og spilte på 5 forskjellige posisjoner, som vil si at jeg hadde i gjennomsnitt 4min per posisjon, ikke så lett å få til noe da, jeg gav bare opp til slutt rett og slett. Jeg for min del var ganske bestemt etter kampen på at nå er det nok for min del, jeg gir meg. Vi skal jo uansett få flere spillere i Januar, når de kommer hjem fra Australia, så jeg tenkte at jeg gir beskjed om at jeg er med til det, men så stopper det for meg der. Stemingen i garderoben etter kampen var dyster, alle merket det, men ingen sa noe.

Dagen etter kampen tok en av de andre på laget kontakt med meg, og spurte om alt gikk bra, hun er en av de som kjenner meg fra før, og den på laget som kjenner meg best. Hun hadde sett at det var noe allerede da vi møtte opp til kampen, og etter kampen var det så dyster stemning i hele leiren at hun ville ikke spørre meg da. Da tømte jeg bare alt av tanker og følelser ned i en melding og sendte i retur. Hun ble ikke overrasket, hun sa at hun skjønte meg utrolig godt og hadde nesten bare ventet på at jeg til slutt skulle få nok. Hun sa også at jeg måtte love å snakke med hun som startet opp laget i begynnelsen å forklare hun hvordan jeg hadde det, og se om vi fant ut av noe, hun ba meg også om å prøve å finne igjen gleden for hun ville absolutt ikke at jeg skulle gi meg, hun såg potensialet mitt, men sa og at det er vanskelig å vise og bygge videre på det når man blir en kasteball. Veldig deilig å få snakket ut med noen, og det gjorde også at jeg hadde litt mer mot og energi til å ta praten med hun som startet det.

Hun sa akkurat det samme som førstemann, hun hadde til og med ringt treneren etter kampen og forklart hvordan ting ble og at dette måtte de gjøre noe med før jeg ble så lei at jeg gav meg. Treneren var helt enig og hadde allerede laget en plan for hvordan hun skulle jobbe med meg fremover. Vi ble enige om at jeg skulle fortsette å prøve, hvert fall frem til de andre kommer fra Australia og visst jeg fortsatt hadde det kjipt da, så måtte jeg jo gjøre det som var mest rett for meg. Jeg har bestemt meg for å prøve, virkelig prøve å finne gleden igjen og ha det gøy, starte med blanke ark og glemme alt det som har skjedd tidligere. Treningen startet bra, treneren var rett på meg og sa helt enkelt at det som skjedd på søndag, det skal ALDRI skje igjen, treningen var helt fantastisk, jeg hadde det gøy og koste meg virkelig, og ikke minst jeg følte jeg fikk roen på en plass til å konsentrere meg, lære og sette sammen 1 og 1. Nå gleder jeg meg for første gang på en god stund til trening på tirsdag, eller jeg gleder meg alltid til å trene, uansett hva det er, men nå virkelig gleder jeg meg til å ha det gøy og til å trene håndball, uten den der fæle bismaken jeg har hatt.

- Stine-Mari

- Stine-Mari

Follow me on: Instagram

Liker

Kommentarer

Sykemeldt ut uken

Hverdag, Personlig

Ja, i går var jeg hos legen igjen, foten er fortsatt kranglete og verker en del. Jeg ble sykemeldt ut uken, minimum, jeg skal inn igjen fredag eller mandag for å diskutere hva vi gjør videre. Det er seks fulle uker igjen til permisjons start, og jeg er allerede sykemeldt en av de. Legen har tidligere hintet til at han mener jeg burde sykemeldes til permisjons start, på noen punkter er jeg enig og forstår han godt, men på en annen side har jeg lite lyst, det er jo så ufattelig kjedelig å bare gå hjemme. Han mener det er for det beste for både meg og babyen, og at jeg går tilbake til jobben overhode ikke vil være bra for noen andre enn arbeidsgiver. Jobben min er jo ikke akkurat den verste jobben å ha, man kan jo styre mye selv om man vil gå mye eller lite, problemet mitt er at vist jeg beveger meg mye så får jeg enorme smerter i beina, sitter/står jeg i ro for mye så stivner ryggen helt, løfter jeg for tung så blir smertene i ryggen verre, løfter jeg for lite er jeg egentlig helt ubrukelig. Jeg vet ikke helt hvor jeg stiller meg og hva jeg syns om det, men jeg regner med at meg og legen blir enige og at når denne uken er over vet vi nøyaktig hva som skjer frem til permisjons start.

Vet ikke hvor jeg vil med dette innlegget, jeg trenger bare å lufte tankene litt, jeg blir oppgitt og lei av å ikke vite, samtidig blir jeg sint på meg selv om jeg ikke "holder ut" hele veien.

Dette innlegget gir ikke noe mening, så beklager for det.

- Stine-Mari

Follow me on: Instagram

Liker

Kommentarer