Opprydning i apper

Blogg

Jeg har en lei tendens til å laste ned apper i hytt å pine, bruke de en gang og aldri gjøre noe med de igjen. Det samler seg jo opp en god del, som jeg heller aldri får lagt inn i gruppene sine, så da ender jeg alltid opp med en super opprydning en gang i blandt. Så i går kveld rett før legge tid tok jeg å motet meg opp til å gjøre det, jeg slettet sikkert 50+ apper og fikk laget et system på det. Sjekk det her då:

Før:

Etter:

Så mye bedre! Jeg hater rot og uåpnede notifications, men det blir liksom til at jeg aldri gidder å åpne dem når det er så mye rot. Noen syns sikkert fortsatt det er rotete, men dette er et system som funker for meg, og som jeg lett kan bruke 5 ish minutter på å ordne til.

- Stine-Mari

- Stine-Mari

Follow me on: Instagram

Liker

Kommentarer

Min helg i bilder

Hverdag, Blogg

Denne helgen har vi brukt mye tid ute med jentene både lørdag og søndag, det blir ofte slik når solen først viser seg her på Vestlandet, og da spesielt i Bergen. Jeg elsker å ta bilder om høsten, de fine fargene og ikke minst lyset solen gir, det blir vakkert nesten uansett hva og hvordan man gjør!

- Stine-Mari

- Stine-Mari

Follow me on: Instagram

Liker

Kommentarer

Recap siden sist

Hverdag, Blogg

Halloen. Som jeg nevnte så tenkte jeg å ta en liten recap på det siste året, og det som har skjedd siden sist.

Det har skjedd en del siden sist jeg skrev her inne.
Vi kan begynne med oktober, for det var jo da hun kom.
Dagene frem til 3. føltes som en evighet, ingenting skjedde, eller såg ut til å skje. Dagen før og på termin så kjente jeg at det var utrolig lite liv i magen, noe som var rart, for frøkna var jo super aktiv til vanlig. Jeg var på kontroll på termin datoen hvor jordmor kunne forsikre meg om at alt var bra, og at det var normalt med mindre liv mot slutten fordi det ble trangere for småen. Jeg klarte derimot ikke å slå meg til ro med det, jeg var veldig bekymret og det ble ikke bedre utover dagen med ingen aktivitet fra mageboeren. Den natten sov jeg ikke ett eneste sekund, jeg låg i sengen å så bort på vuggen, gikk ut i stuen og brettet alle klærne hennes om igjen, pakket opp og ned fødebagen sikkert 10 ganger. Jeg prøvde å tenke på det jordmor sa på kontrollen at det var normalt fordi det ble trangere, det jeg ikke fikk til å stemme var at dette skjedde fra den ene dagen til den andre.
Om morgenen når Bengt sto opp ble vi enige om at visst jeg ikke fikk noe reaksjon fra lille etter å ha prøvd ut KK sine tips på nettet, så skulle jeg ringe. Jeg drakk så sterk saft at jeg ble dårlig, spiste noen skiver med nugatti, som egentlig var mer nugatti med skive på, ingenting, ikke så mye som en bevegelse. Det var en super hyggelig dame som tok telefonen på KK, hun ba meg igjen gjøre en rekke ting for å prøve å få en reaksjon, hun fortalte meg grundig hvordan og hva. Hun sa hun skulle ringe meg opp igjennom om akkurat en time for å høre hvordan det hadde gått og evt få satt opp en sjekk seinere den dagen. Timen gikk og jeg kjente et lite beskjedent spark, bekymringen steg, men damen i telefonen holdt ord og ringte meg opp igjen. Vi ble fort enige om at det mest riktige var å komme opp på en kontroll allerede 3t seinere. Bengt kom hjem fra jobb for å bli med, han insisterte også på at vi skulle ta med fødebagen for sikkerhetsskyld, enda jeg sa at alt sikkert var i skjønneste orden og det bare var jeg som var overhysterisk. Men baggen ble med, han gav seg ikke på det.
Vell fremme på KK ble vi møtt av en super hyggelig jordmor som tok oss med inn på et rom for å ta sparketest, mens testen ble tatt kjente jeg så smått bevegelse to ganger, mens selve testen viste at det var full fest der inne. Jordmoren sa at alt virket fint, men at vi kunne få en ultralyd bare for å være sikker, siden vi allerede var der. Det var en lege som skulle ta ultralyden, hun målte og sjekket og sa at alt virket greit, men det var en ting som hun ville få inn en jordmor til å sjekke. Overjordmoren(heter det det, sjefs jordmoren kanskje?) kom inn til oss for å ta en titt, før de gikk ut på gangen å snakket. Når de kom inn igjen ble jeg redd bare av stemningen i rommet, de forklarte meg litt om hva de trodde, men at de hadde kontakten overlegen på KK og oversendt bildene til han for en vurdering da han ikke var på jobb. Han kom ens ærend tilbake for å ta ultralyden selv og måle opp osv, før alle tre forsvant ut på gangen igjen. Når døren gikk opp denne gang var det kun overlegen som kom inn, han fortalte meg at jeg hadde for lite forstervann, at det ikke var alvorlig nå, men at det kunne bli det og jeg fikk dermed ikke reise hjem før snuppa var kommet. Jordmoren kom inn og sa at hun mente de burde sette meg i gang med en gang for å ikke dra det langt ut, for ultralyden viste også det at jenta min var stor, og jeg var smal og førstegangsfødene noe som kunne by på problemer om jeg kom i fødsel hjemme og skulle oppleve en styrtfødsel. Så da ble det klart, jeg ble satt i gang med ballong kl 18.00 torsdag 4. Oktober. Historien om fødselen kan jeg ta en annen gang, men jenta mi, lille Sofie kom til verden 6. Oktober.
Dette er nok den største OG beste forandringen som har skjedd det siste året. Det har vært magisk, gøy, lærerik, slitsomt, frustrerende og alt som følger med det å bli mamma og få et lite barn i hus. Men jeg elsker det!

Ellers har jeg virkelig funnet trenings motivasjon og glede igjen, noe jeg er utrolig glad for! Jeg er jo veldig glad i å trene, og elsker energien man får av det, men motivasjonen har vært mildt sagt rævva de siste 2 årene. Jeg har jo begynt på håndball, det gjorde jeg i Juni, da samlet en venninne av meg sammen en gjeng og vi begynte. Nivået var så som så, noen var flinke og hadde spilt mye, noen hadde spilt når de var yngre, mens andre var slik som meg og hadde aldri spilt før. Vi ble fort en samlet gjeng og vi storkoste oss med trening gjennom sommeren, vi sto virkelig på, for vi var nemlig så tøffe å fikk meldt laget på i 6. divisjon denne høsten, og da måtte det trenes, ikke bare for at noen av oss måtte lære det, men det var en ting vi alle hadde felles selv om vi ikke kjente hverandre, nemlig dårlig kondis, hahah. Vi fikk litt teken på det, og fikk spilt to treningskamper mot lag vi skulle møte i serien. Vi tapte begge, men fikk sett at vi ikke var helt ute og kjørte hvert fall. Nå har vi spilt noen kamper, vi har til og med fått oss egen trener og vunnet en kamp. Så nå gleder vi oss bare til resten av sesongen, og kjører litt "tap og vinn med samme sinn" opplegg, selv om ingen av oss kommer til å klare det.

Jeg starter også i ny jobb etter permisjonen. Eller jeg jobber med det samme, men i en annen Rema butikk. Nå jobber jeg og Bengt i lag, noe som går overraskende bra foreløpig. Vi har hver våre jobber i butikken, men jobber på samme butikk da og omgås endel med tanke på planlegging. Ellers har jeg også som jeg nevnte i et annet innlegg begynt med noe som heter It Works, veldig spennende faktisk. Jeg er jo en super skeptiker, og har lenge både sett på og vurdert å prøve uten å helt ha funnet motet til å gjøre det. Heldigvis turte jeg, og jeg stortrives og er så glad for at produktene funket for meg, og ikke minst at de funket så fort og bra! For det er jo veldig individuelt hvor fort man får resultater, hvilke resultater osv, veldig ofte det som gjør at folk tviler litt, og spesielt det som gjorde at JEG var skeptisk.

Ellers så går no dagene som før.

- Stine-Mari

- Stine-Mari

Follow me on: Instagram

Liker

Kommentarer