Celleprøve, herrespagat og et salatbestikk fra Nille...

Når man kommer opp i en viss alder, må man etterhvert begynne å tenke tanken på å slå et slag for vedlikeholdet. Vedlikeholdet av det man ser, trøtt og jævlig i speilet hver morra og sier høyt og tydelig fornøyd til seg selv, "my body is my tempel". Søvn er viktig, vitaminer er viktig, riktig kosthold er viktig, fysisk aktivitet er viktig - og gud forby om man ikke tidsnok begynner å tenke på den berømte SOMMERKROPPEN også!! Den som mange begynner å tenke på når det siste måltidet med julemat i desember er inntatt og fortært og treningsabonnement er tegnet i starten av januar.

Selv er jeg mere tilhenger av å tenke på vinterkroppen - fordi det er den jeg er både innkledd og polstret og som ingen trenger å beskue sammen med mitt beinete legeme og det påbegynte østrogenbelte. jeg har alltid vært tynn, veldig tynn og som liten så jeg nesten ut som ei kuleramme hver gang jeg hadde spist ertesuppe.

For ikke så lenge siden, fikk jeg en innkalling i posten, til nok et menneske i hvit frakk. Ikke tannlegen, ikke fastlegen - men gynekologen.... Det er visst på tide å føye seg inn i den viktige statistikken på at underlivet og celler skal være i skjønneste orden, helt ned til hver minste detali. Celleprøver er utrolig viktig å ta, gjevne og trutt, så det oppfordrer jeg ALLE kvinner til å gjøre.

Sist jeg var hos gynekologen, fikk jeg nesten en liten følelse av at jeg var på ei litta klatretur. Det er faktisk ikke bare bare å komme seg opp i denne stolen. Man får beskjed om å kle av seg før man entrer pidestallen og av en eller annen grunn har både jeg og flere av mine venninner en felles enighet på at vi IKKE føler oss like nakne i en sånn situasjon - om vi har sokkene på. Så sokker er et must for en slik undersøkelse.

Vel oppe på stolen skal man nesten gå i spagat... Bøylene man skal legge beina i står vel ikke alltid i "samlet" lik posisjon og står de veldig spredt, blir følelsen av at man går i herrespagaten i løselufta en helt reel følelse. Man er liksom ikke like myk i marg og bein, når man kommer opp i denne alderen.... På toppen av det hele sier legen - kom nærmere.... enda litt nærmere og man må ake seg enda lenger ned i denne stolen. Med beina ut. En ganske nedverdigene følelse om sant skal sies.

Vel på plass på pidestallen, blir lyskasteren slått på som om det skulle være den reineste konsertarena og man er klar for å la seg undersøke. Instrumentet som først brukes minner litt om et billig salatbestikk fra Nille som skal sjekke om feta osten har modnet langt oppi rotmors korva. Når det skjer burde kanskje legen hatt et bilde hengende i taket, som man kunne stirret på - slik at man slapp å synet av et halvt hode stikkende opp mellom beina og to øyne som går alle betenkelige veier.

Jeg skal innrømme en ting... jeg er forferdelig dårlig til å ta imot kritikk..... når jeg er naken..... og jeg er av den typen som ikke er like flink til å ta til meg kompliment heller. Men å få skryt for en livmor som tross alt har bakt og båret frem 3 barn - den tar jeg.

Det er jo tross alt det indre som teller.

Når man så er vel ferdig med denne viktige undersøkelsen, har kledd på seg og er klar til å flykte ut, er ganglaget kanskje noe rart. Etter en sånn undersøkelse skal det sies at man får en ganglag som kanskje minner litt om første gangen man prøvde tampong.

Men det er verdt det og det er utrolig viktig. Jeg oppfordrer ALLE : ta en celleprøve og husk å #SJEKK DEG :-)

Stine Marie Rønbeck http://nouw.com/stinemarie

Stine

Liker

Kommentarer