Fyttegrisen. I Madrid er det lytt altså.

Lå nettopp nedpå en halvtime. Skulle liksom ta en liten siesta. Det er ikke lett skal jeg si deg. For i det lille rommet mitt på 12kvm hører jeg ALT.

La meg lage en liste for deg. Så alt er klinkende klart:

- Vi har en nabohund. Hvis ikke den bjeffer konstant, så piper den. Helst fra kl. 07-12.

- Nabobabyen. Den griner helst etter 23:00. Hører den aldri ellers, noe som er litt rart.

- Roommate (han flytta heldigvis ut, men jeg glemmer det aldri) som har sex (og med en pappvegg mellom så rister din seng like mye som det hans gjorde).

- Naboen når han skylder ned. Jada, er alltid like digg å høre vannet gjennom veggen. Sile nedover.

- naboen #2 med Nokiatelefon som høres ut som flyalarm når den ringer. Og ikke nok med det, vi hører også personen i andre enden klart og tydelig.

- Ringeklokka til naboen. Tror ikke jeg har telling på hvor mange ganger jeg har karra meg ut av senga for å skrike "Hola" i den call-driten. Åsså var det ikke vår ringeklokke, men naboens.

Konklusjonen min:

Hvis jeg noen gang skal kjøpe meg en leilighet (hvis jeg får lov, for det er jo opp til banken å vurdere. De har jo ikke akkurat ringt fra Hamar heller) så skal jeg faen meg (unnskyld språkbruken) prioritere en leilighet med LYDISOLASJON.

Livet er for kort til å ta opp lån for å høre naboen drite, pule og støvsuge.

Sånn er det med den saken.

Blogg med mobilen - Nouw har en av de beste blogg verktøy på markedet - Klikk her

Likes

Comments

Skrevet i : MIB Spania

Hei du leser. Se her før du leser. Du opplever kanskje dette som klaging (du er herved advart). Liker du det ikke, kan jeg anbefale vg.no i stedet.

Du vet du ikke har lyst å lese til eksamen når du gidder å skaffe deg Vimeo for å kunne publisere disse videoene. Ja, sånn går no dagane. Var plutselig akutt lei av å skrive, så jeg kjørte på med lagrede snapchat videoer.

Likes

Comments

Skrevet i : MIB Spania

Hei alle der hjemme og alle dere andre som gidder å lese bloggen min!

Det har blitt en stund siden sist. Stort sett unnskylder jeg laber blogging med at jeg har hatt lite "interessant" å gjøre. Den uoffisielle sannheten er noe annerledes.

De siste dagene har vært tøffe. Mamma sier jeg har en sterk personlighet og at jeg er tøff. Det vet jeg at jeg er. Jeg står i stormen. Jeg gir meg ikke før jeg har nådd målet. Målet som føles uendelig langt borte, men som jeg vet vil smake ekstra godt når jeg først når det. Jeg har bestemt meg for å bruke dette innlegget til å skryte av meg selv. Se det positive i alt det som føles drittungt her og nå. Hvor skal jeg begynne?

Om tre uker er jeg 25 år. Eller ett kvart århundre om det høres bedre ut (føler egentlig ikke det). Tjuefem år. 18 av dem har jeg brukt på skole. Det er sykt det. Jeg fullførte fem år på Universitetet i Stavanger og ble sivilingeniør i en alder av 23 1/2 år. Jeg tok meg fri knappe ni måneder før jeg igjen "valgte" (jeg sier valgte fordi det var jo ikke jobb til meg, og NAV var uaktuelt) å begynne på enda en master. Du tenker kanskje at jeg er syk i hodet. Jeg tror det faktisk selv noen ganger.

Som 24 åring flyttet jeg til et nytt land. Det fjerde landet jeg bor i faktisk. Spania. Eller "Tapasland" som jeg liker å kalle det. Master of international business skulle jeg ta. Forventningene var store. Faktisk så store at jeg ikke gjorde noe research på landet jeg skulle flytte til. Ops. My bad. Spania ja. Du har vært en opplevelse. Jeg kommer til å huske året i Madrid godt. Både det gode og det jeg har lært av (eller vonde for de som vil kalle det noe så trist).

Her nede har jeg blitt kjent med meg selv på en helt ny sykt rar måte. Jeg har måttet håndtere nedturer, sjokk, sykdom, skoletretthet, ensomhet og brakkesjuke på egenhånd (med god guiding via Facetime).
Jeg har sagt til meg selv utallige ganger "Inger Lill, hvis du klarer dette året med flagget til topps uten lykkepiller så kan du klare alt etter det". I begynnelsen sa jeg bare dette for å enten stoppe å grine, for selvironi eller bare for å motivere meg selv litt. Nå vet jeg at det er sant. For jeg har faktisk karra meg gjennom denne stormen. Som jeg aldri helt får grepet på.

Det er noe dritt når ting ikke går den veien du vil. Når ting plutselig overrasker deg, og du må tenke både plan B, C og D, men jeg har faktisk klart det. Selv med minimalt av motivasjon ser det nå ut til at dette blir mitt beste år (karaktermessig) noen gang på skolen. Jeg føler jeg har blitt mer tålmodig (dere skulle bare visst hvor god tid alle i Spania har). Jeg har også lært meg (nok en gang, om ikke enda bedre) hvor forbanna takknemlig jeg skal være for å være født og oppvokst i Norge.

Oppi alt kaoset jeg opplever her nede (hodet mitt spinner faktisk til tider) så kan jeg faktisk konkludere med at året har vært en suksess. Uansett hvor deppa og sliten jeg har vært, så har jeg klart å komme gjennom det. Og jeg har faktisk troa på at denne masteren vil gi meg den jobben jeg hiver etter. Fordi jeg faktisk fortjener det.

Mamma sa alltid (som sikkert alle mødre sier) "det blir noe stort av deg en dag". Nå er jeg faktisk helt enig.

Likes

Comments

Det er litt over ei uke siden jeg kom hjem fra Granada. Jeg har i grunn (som vanlig) ikke gjort så veldig mye spennende siden den tid. Jeg har jobbet litt med å prøve å få fyttet flybilletten min hjem til jul, men siden ting går treigere enn treigest her nede, så blir ikke det noe av. Jeg får altså ikke reist hjem før 22. desember. 

Vi er nå kommet til 24. Oktober (og godt er det). Semester 2 er over halvveis og jeg begynner å kjønne på at det skal bli helt greit å (forhåpentligvis) ta sin siste eksamen siste uka før jul. Fagene vi har nå er en blanding av brukbare, men tunge og ubrukelige og kjedelige. Jeg er faktisk oppriktig overrasket at vi har et fag som heter "Worldwide Economics" og det handler bokstavelig talt og Supply/Demand på Bachelornivå. Jeg gikk med andre ord gjennom alt vi lærer i et valgfag i mikroøkonomi. 

Jeg har endelig blitt frisk. Begynner å sove igjen på nattestid og er ikke lenger akutt morgenkvalm. Endelig sier jeg! Nå gjenstår bare å jobbe med motivasjonen for å fullføre til jul. Prøve å nyte to små uker i Norge før det bærer ned igjen for å fullføre minors og masteroppgaven. 

26. Februar 2018 kan ikke komme fort nok. 

Likes

Comments

Skrevet i : MIB Spania

Fredag ettermiddag/kveld ble tibringt i La Alhambra. Dette er faktisk Spanias mest besøkte turistattraksjon (ja, den triumferer faktisk Sagrada Familia i Barcelona). I følge guiden min har de 8000 besøkende daglig (på det meste). Jeg hadde forhåndsbestilt en tre timers tour inne i "byen". Vi gikk totalt 5 km og det var som å være på settet til Game of Thrones. Her kommer bare bildene på løpende bånd:

Likes

Comments

Skrevet i : MIB Spania

Skoleuka som var varte bare tre dager (heldigvis). Den føltes selvfølgelig mye lengre. Mye fordi jeg visste jeg skulle dra torsdag morgen, og litt fordi jeg er ekstremt "brakkesyk" her nede.

Torsdag morgen dro jeg til Granada. Byen er svært liten, ligger syd i Spania og er kanskje mest kjent for La Alhambra. Jeg dro som vanlig alene og bodde på en kjempefin Airbnb midt i sentrum. Jeg hadde halve torsdag og hele fredag og lørdag. Fantastisk fint å gå rundt å kikke i smågatene i Albaicin, spise tapas, lese bok og ikke minst slappe av. Rart hvor sliten man blir av å kjede seg egentlig.

Smågatene i Albaicin. Under ser dere Albaicin tatt fra tårnet i La Alhambra.

Likes

Comments

Skrevet i : MIB Spania

Gårsdagen ble tilbringt på Hard Rock Café i Madrid. Hele jentegjengen fra klassen var der for å feire Stephany som har giftet seg. Utrolig koselig kveld med ballonger, drinker, leker og mye latter. Ettersom uka mi har vært full av sykdom, magesjau og generelt nada søvn var ikke dette kvelden jeg skulle ha hæla i taket. Zyrtecen jeg tok fredag natt gjorde meg trøtt kl. 23:30 på lørdag kveld (det dog etter 10 timers søvn natt til lørdag + 2 timer på ettermiddagen lørdagen). Går det an å være allergisk mot zyrtec?

Her er noen bilder fra gårsdagens kveld

Likes

Comments

Skrevet i : MIB Spania

Jeg skulle ønske jeg kunne skylde på Sykkel VM, men det kan jeg ikke. Sannheten er at i morgen har jeg to eksamener som jeg såvidt har lest til. Det gjør ikke saken bedre at jeg de påfølgende dagene har enda flere.

Jeg er så utrolig unotivert for skole om dagen at det er helt latterlig. Noen ganger må jeg inn på Lanekassen og se på lånet mitt for å prøve å liksom kick some sense into me. Skakke være lett altså.

Krysser alt jeg har for at jeg får en jobb npr jeg er ferdig med dette studiet. Jeg har lyst p begynne å tjene penger kjenner jeg. Ikke bare bruke, penger som ikke en gang er mine.

Likes

Comments

Skrevet i : MIB Spania

Uken som var har jeg hatt besøk. Mandag til torsdag var Mamma og Mor her. Utrolig koselig med besøk og en deilig avkobling fra skolen.

Fredagen som var gikk stort sett til skole, sykkel VM og Brasil-fest på Estadio Santiago Bernadéu. Hvor kult var ikke det da? Jeg fiikk endelig se murklossen (ja, for det er sånn den ser ut fra utsiden) på innsiden. Vi hade betalt €30 for å komme inn på festen og da hadde vi 3 timer åpen bar. Ettersom jeg er norsk, så regnte jeg med åpen bar var noe kjedelige greier med øl og en jallavin til 10 kr på menyen. Ikke i Spania. Der kunne man velge mellom det meste. Hvitvin, rødvin, øl, GT, Caipirinha osv osv. Så å si alt av enkle drinker.

Jeg ble selvfølgelig ikke snydens før jeg kom hjem og stod å vagget i dusjen etter alt for mange caipirinhas. Dagen etter var jeg shit-dårlig og lå i vater så å si hele dagen.. Kanskje ikke det smarteste, mtp. de kommende eksamenene vi skal ha i neste uke. Ja, skal nemlig ha ni stk over fire dager. Hurra!

Her er noen bilder fra kvelden...


Overall var det en veldig hyggelig kveld. Brasilianere er noe av det flotteste folkeslaget jeg vet om.

Likes

Comments

Skrevet i : MIB Spania

Søndag ettermiddag/kveld ble årets Vuelta avsluttet i Madrid. Spanias Tour de France. Jeg følte virkelig på kallet for å ned å se, spesielt når jeg bor her. Personlig synes jeg sykling er dødsinteressant, men det er mye enklere å se det på TV. De flyr jo forbi deg kjempefort og du rekker såvidt å få med deg hvem som er i ledelsen om du ser det "live".

Ettersom jeg er eneste sykkelinteresserte (av de jeg kjenner) her nede, så dro jeg aleine. Det ble en fin kveld, gøy å se at et idrettsarrangement kan samle så mange mennesker! Stort var det også da dette var Alberto Contadors siste innspurt som proff syklist.

Her er noen bilder fra min lille visitt....

Likes

Comments