Feit i lufta

Nå sitter jeg skvist mellom to armlener i et fly til Tromsø. Vi har nettopp lettet. Det er første gang jeg er i lufta siden tidlig januar 2020. Nytt for denne turen for min del, er munnbindkravet, samt 12 koronakilo i pluss over skinka. Da vi gikk på flyet gjorde munnbindet det vanskelig å puste, og da jeg satte meg i setet, ble jeg most mellom armlenene, og det var så vidt jeg fikk på meg setebeltet. Jeg husker jeg fryktet det sistnevnte forrige gang jeg var på flytur. Jeg har sett det mange ganger i amerikanske TV-serier, at folk sliter med å få plass på flyet, og er du riktig så uheldig, må du kanskje ha to seter for deg selv!
Så mens dette flyet flyr oppover i Norge, flyr tankene gjennom min overtenkende hjerne. For litt siden kjente vi på en del humping og dumping, nesten turbulens. Det fikk meg til å tenke på en ting. Det er jo veldig viktig at bagasjen ikke veier for mye, slik at ikke flyet skal bli overbelastet. Tenk om flyet blir overbelastet av at den tjukkeste personen i kabinen sitter helt bakerst! Tenk om flyets balanse blir helt skjev på grunn av «lille» meg på snaue 155 centimeter og altfor mange kilo! Det hadde jo vært utrolig kjipt for de andre folka, tenker jeg da. De andre har spist sunt hele livet, og holdt seg friske og raske, også skal de havne på havets bunn på grunn av en lat og bedagelig potetgullelsker. For en skjebne...
Men for å være litt seriøs, da... Siden jeg var 14 år, har jeg vært jojo-slanker. Hver gang går jeg ned en del i vekt, og enda mer opp igjen. Så jeg tenker at hvis samfunnet ikke hadde vært så kroppsfokusert og fælt, ville jeg kanskje vært normal nå. Hver gang jeg går opp litt i vekt, får jeg høre det av leger og andre eksperter. «Du må ned i vekt». Ok, sier jeg, går ned i vekt, og så skjer det noe som gjør det vanskelig å bry seg om seg selv og kosthold, og så poff opp igjen. Så hadde det ikke vært for mobbing på ungdomsskolen, kroppsfokus i sosiale medier, og disse legene som skal slanke meg hele tiden, så hadde jeg kanskje hatt et normalt og sunt forhold til min egen kropp. I stedet sitter jeg her på flyet, og skammer meg over at mannen min ikke kan bruke sitt høyre armlene, fordi flesket mitt er i veien. Hva slags forbilde er jeg for barnet mitt?
Så har vi jo disse influenserne og Tik Tokerne som stolt viser frem sine frodige og vakre kropper, og får masse pes for å promotere fedme. Det folk ikke skjønner, er at de ikke promoterer fedme, men selvtillit! De viser folk at de er bra nok som de er, uavhengig av størrelse. Hurra for dem, sier jeg! En del av meg ønsker å bli sånn som dem; fornøyd med den de er, uavhengig av trusestørrelsen... En annen del skriker at jeg må ned i vekt, både for helsens del og for min egen del, og særlig nå, slik at jeg får bedre plass i flysetet neste gang jeg skal ut på tur. Jeg er lei av å være «hu tjukke», men også like lei av den dårlige selvtilliten som spiser meg opp fra innsiden.
Hvis jeg ikke er den eneste tjukke i verden, burde vi kanskje få egne tjukkasavdelinger på flyet i fremtiden, med litt bedre plass til bilringer og annet sideflesk. Det var dagens tankesurr. Nå håper jeg bare flyet lander trygt i Tromsø om en stund, uten komplikasjoner grunnet sykelig fedme...