Så.. I utgangspunktet kom jeg hjem med en blå sommerkjole, men etter en dag angret jeg på kjøpet. Den var veldig fin, men bare ikke helt meg. Jeg dro tilbake dagen etter og byttet til dette settet fra Isabel Marant Etolie. Venninnen min sa at hun ikke ser forskjell på denne og de andre jeg har, og syntes det var tull å kjøpe enda et sett. Hehe. Hva kan jeg si? Jeg følte det.

So.. I bought a blue summer dress, but the day after, I regretted the purchase. It was really nice, just not quite me. So I went back and changed it to this set from Isabel Marent Etoile. A friend of mine told me she can't see the difference between this set and the others I have and she thought it was bull to buy another one. Haha. What can I say? I felt it.

                      Blouse and skirt/Isabel Marant  Pouch/Balenciaga  Sneakers/Supergaa




            #nouwoutfit #nouwstyle #nouwblogger #nouw #bestofnouw #balenciaga #isabelmarant

Liker

Kommentarer


Hei dere,

Jeg er sjelden personlig på bloggen min fordi jeg liker å holde livet mitt privat. Men for litt siden så jeg en dokumentar som heter, er du rasist? fra 2017. Den gjorde meg trist, men belyste et viktig tema. Det er en viktig dokumentar som alle burde se.

Et av eksperimentene som ble gjort gikk ut på at flere barn med forskjellige hudfarger fikk tre dukker plassert foran seg. En dukke med afrikansk utseende, en med asiatisk utseende og en dukke som var hvit i huden med blondt hår og blå øyne. Barna fikk forskjellige spørsmål, som hvilke dukke var best, hvilken dukke var penest, hvilken dukke er snill osv. Alle barna svarte den hvite dukken på nesten alle spørsmålene, det var vondt å se på. Det å tenke på at vi i så ung alder lærer at "hvit er det beste". Det får meg til å lure på om vi er bevisst på hvordan vi snakker med barn, hvordan vi ordlegger oss og hvilket signal vi sender ut.

Da jeg var liten bodde jeg på landet i en by hvor det var svært få med mørk hud. Min mor var opptatt av at jeg skulle vite at det fantes mennesker med mørkere hudfarge og kjøpte derfor en dukke med brun hud til meg. Det var selvfølgelig ikke en babyborn dukke da den kun fantes med hvit hudfarge i Norge på den tiden.

Selv fra barnehagealder lærer barn at "hvit er best". Jeg husker at når jeg selv gikk i barnehage, kalte vi den lyse orange fargestiften for hudfarge. På barne og ungdomsskolen ble jeg kaldt svarting, pakkis og negerkjerring. Jeg reagerte på det, men forsto ikke at det var noe jeg ikke burde akseptert. Selv gode venner av meg sa til meg at jeg var pen til å være "utlending" eller at jeg ikke var som de andre "utlendingene", jeg var ok. Jeg ble også avvist av gutter på ungdomsskolen. De sa til meg at jeg var kul og sånn, men at jeg ikke var norsk. Det var en tøff tid for meg og jeg følte at jeg ikke passet inn. En periode unngikk jeg solen, brukte lys foundation og prøvde å farge håret mitt blondt. Alt fordi jeg følte at samfunnet ikke akseptere meg for den jeg var.

Det er ikke sånn jeg føler det nå. Jeg elsker at jeg har mørkere hudtone og tykt mørkt hår. Jeg er stolt av å være halvt nord-afrikaner. Jeg møter dessverre fortsatt på rasisme, men jeg tar det ikke til meg. Jeg irettesetter dem. Det er ingenting som provoserer meg mer enn rasisme! Det at noen kan dømme et annet mennesket kun basert på hudfarge, er for meg helt ubegripelig. Det er trist å tenke på at det i 2018 fortsatt i stor grad eksisterer rasisme. Jeg håper at mine fremtidige barn aldri vil oppleve å føle at de ikke er bra nok på grunn av deres farge. Jeg vil alltid være en forkjemper mot rasisme og kommer aldri til å akseptere at noen blir snakket ned til grunnet deres farge. Vær så snill å gripe inn hvis dere ser noen oppleve rasisme. Det å se på men ikke gjøre noe med det er å godta handlingen.

Det er link til dokumentaren under.





I rarely talk about personal things on my blog because I like to keep my life private. But a little while ago I saw a documentary called are you a racist? from 2017. It made me sad, but I think it is an important documentary that everyone should see.

One of the experiments that was done was that children with different skin colors had three dolls placed in front of them. A doll with an African look, one with an Asian look and a white doll with blond hair and blue eyes. The kids got different questions like which doll was best, which doll was the prettiest, and so on. Almost every child answered the white doll. It was painful to look at, and to think that at such a young age you learn that "white is the best". It makes me wonder if we are aware of how we talk to our children, how we express ourselves and what message we send out.

When I was a little I lived in a town where there was very few people with dark skin. My mother was concerned that I would grow up not know that there were people with different skin colors and bought a doll with brown skin for me. Of course, it was not a babyborn doll since they was only sold with white skin color in Norway at that time. Even from kindergarten, children learn that "white" is best. I remember that when I went to kindergarten, we called the bright orange color pencil for skin color. In elementary school I was called blackie, packie and negro-whore. I responded to it, but did not understand that it was something I should never accept.

Even good friends of mine told me that I was pretty for being a "foreigner" or that I was not like the other foreigners, I was okay. I was also rejected by boys at secondary school, they told me I was cool and all that, but I was not Norwegian. It was a tough time for me and I felt like I did not fit in. For a while I avoided the sun, used light foundation and tried to color my hair blond. All because I felt that society didn't accept me for who I was.

Thank god that this is not the way I feel today. I love that I have darker skin and thick dark wavy hair and I'm proud of being half North African. Unfortunately, I still experience racism, but I do not listen to them, I rebuke them. There is nothing that provokes me more than racism! The fact that someone can judge another person based solely on the color of their skin is completely incomprehensible to me. It is sad to think that in 2018 there is still a great deal of racism. I hope my future children will never feel that they are not good enough because of the color of their skin. I will always be a advocate against racism and will never accept that anyone is being talked down to due to their skin color.Please intervene if you see someone experiencing racism. To watch, but not doing anything about it is to accept the action.


Link to the documentary here:


  • News
  • 699 visninger

Liker

Kommentarer

Håper alle har hatt en fin og fredfylt jul. Min jul har vært veldig fin, men det kan jeg fortelle om i et senere innlegg. Akkurat nå vil jeg dele noe som er mye mer viktig.

I november nådde den forferdelige nyheten Norge.

Det amerikanske tv-kanalen CNN fikk tilsendt et videoklipp som viser en auksjon i Libya. Ikke en auksjon av varer, men av mennesker. Etter dette valgte CNN å sende noen til det nord-afrikanske landet, for å komme til bunns i det som fremkom i videoen. Med et skjult videokamera dro de til et sted like utenfor landets hovedstad Tripoli. Der var de vitne til salg av afrikanske menn som ble solgt til høystbydene, beskrevet som maskiner. Når auksjonen tok slutt, snakket de med auskjonariusen som bekreftet at tolv menn ble solgt under auksjonen den dagen. En av mennene ble solgt for 1200 libyske dinar som tilsvarer circa 7000 norske kroner.

Jeg gråt da jeg leste det, men det som plaget meg mest er at jeg ikke har hørt noe om det tidligere. Jeg begynte å lete meg frem på nett for å lese mest mulig om det og fant noe. I norsk media fant jeg så og si ingenting. Dagblad nevnte det, men det var ingen forside nyhet for å si det sånn. På TV har jeg ikke sett noe som helst om det. Det er tydelig at media prøver å hysje det ned.

En mann blir solgt for mindre enn den nyeste iPhonen. Vi kjenner ikke navnet hans, men vi kjenner navnene til Kardashian-søstrene.
Gjennom tankeløs scrolling, ser vi på hjernedødt innhold. Vi frakobler oss fra alt som vi ikke blir matet med daglig gjennom sosiale medier. Når det skjer noe i land i nærheten av oss, blir det sendt igjen og igjen, men er ikke resten av verden like viktig?
Er mørke eller fattige mennesker mindre verdt enn rike eller hvite mennesker? Jeg føler meg dårlig i hele kroppen. Vi må synliggjøre dette! Hvis vi ikke skriver om det, hvordan vil folk vite hva som foregår i verden? Kjenn på hva det gjør med kroppen din. At et annet menneske, vår bror eller søster, blir solgt som en ting. Hjertet mitt blør. Ikke tenk at dette ikke handler om deg. Det handler om deg og det handler om meg. Det er vårt medmenneske.

Hvorfor er det viktigere hva Kim Kardashian har på seg eller at søsteren hennes venter barn? Jeg kjenner jeg blir kvalm! Vi er snart i 2018 og så foregår fortsatt slavehandel?! På 50 og 60 tallet kjempet Martin Luther King Jr. for at alle raser skulle få de samme rettighetene. Dette er nyheten vi alle burde snakke om. Dette er nyheten alle burde få med seg! Det kunne vært meg, deg eller en du er glad i. Dette må stoppes! Hvis det foregår i Libya, tenk hvilke andre land det foregår det i. Det er så VIKTIG at vi snakker om dette. At vi får oppmerksomheten rettet mot det, så det stoppes. Hvis alle vender ryggen til, vil det bare fortsette. Vi alle vet hvor stor makt media har, derfor mener jeg at vi alle har et ansvar. Jeg håper at de som ikke har hørt om dette før nå leser seg opp, deler innlegget eller skriver om det selv.

De fleste som blir solgt i Libya er flyktninger som kommer i håp om et bedre liv. Dette er hva som møter dem. Under har jeg delt en video og noen grusomme bilder fra virkeligheten for at vi skal forstå hva som faktisk skjer.



Hope everyone has had a nice and peaceful Christmas. My Christmas has been very nice, but I can tell you in a later post. Right now I want to share something that is much more important.

In November, this disgusting news hit Norway,

The American TV channel CNN received a video clip showing an auction in Libya. Not an auction of goods but of people.CNN chose to send a couple of journalist down to the North African country, to get to the bottom of what appeared in the video. With a hidden camcorder, they went to a place just outside the country's capital Tripoli. There they witnessed the sale of African men. They were sold to the highest bidder while being described as machines. When the auction ended, they spoke with the auctioneer who confirmed that twelve men were sold during that auction. One of the men was sold for 1200 Libyan Dinar, which is equivalent to about 7000 Norwegian kroner.

I cried when I read it, but what bothered me the most is that I hadn´t heard anything about it before. I started looking online to read more about it and found little about it. In Norwegian media I found close to nothing. Dagbladet mentioned it, but it wasn't front page news. On television I haven't seen anything about it. It's clear that the media tries to keep it hushed down.

A man is being sold for less than the cost of latest iPhone. We do not know his name, but we do know the names of the Kardashian sisters.
Through mindless scrolling, we look at brain numbing content, disconnecting ourselves from everything that is not being fed to us daily through social media. When something happens in a country near us, it is sent on TV over and over again. Is the rest of the world not equally important?
Are dark or poor people worth less than rich or white people? I feel sick to my stomach. We have to shine a light on this! If we do not write about it, how will people know what's going on in the world? Feel what it does to your body. Another human being, our brother or sister, is being sold as an item. My heart bleeds for our fellow human beings.

Why is it more important what Kim Kardashian is wearing or that her sister is expecting? I feel nauseous! 2018 is right around the corner and slave trade is still going on?! In the 50's and 60's, Martin Luther King Jr. fought for all races to have the same rights and to be treated equal. This is the news we should all talk about. This is something everyone should know! It could be me, it could be my man! Someone you are close to and love. This has to be stopped! If this is happening in Libya, imagine what other countries it's happening in. It's IMPORTANT that we're talking about this. That we give it the awareness it requires, so we can put a stop to it. If everyone turns their backs, it will just continue. We all know how much power the media has, so I think we all have a responsibility. There comes a time when silence is betrayal. I hope that those who have not heard of this before read up on it, shares this post or writes about it themselves.

Those who are being sold in Libya, are refugees who come in hopes of a better life. This is what meets them. Below I've shared a video and some pictures, so we all can understand what's actually happening.


Blogglisten hits

Liker

Kommentarer