PTSD

Det å ha PTSD kan være vanskelig til tider, eller det er faktisk vanskelig hele tiden. Ikke alle er like forståelsesfulle når du får en dårlig periode. Når du får flashback trenger du støtte fra de nær deg eller de som er rundt deg på det tidspunktet. Men mange vet ikke hvordan de skal reagere eller er rett og slett for late til å hjelpe til. Ja. det er faktisk sant at mange er for late til å hjelpe, eller vet ikek hva de skal gjøre i det hele tatt, så jeg tenkte å komme med noen tips.

Noe av de verste jeg hører folk si til meg er " Burde ikke dette være over nå?" Nei, det går aldri over. Det kan kanskje bli litt lettere å takle gjennom årene som går, men det blir aldri borte. Folk ser ut til å tro at det er en tidslinje på dette. Men det er det ikke. Det er ingen svar på når det blir enklere for en person å takle flashbackene sine. Når jeg hører en sang som har vært på mens jeg ble voldtatt får jeg flashback til dette øyeblikket.. Den sangen er en trigger for meg. Dette er en av grunnene til hvorfor jeg aldri hører på radio, eller lar andre kontrollere musikken i rommet. Shoppingsentere gjør dette litt vanskelig siden jeg kan plutselig høre en av de sangene. Jeg får en intens fight or flight reaksjon og i dette øyeblikket bør ingen røre meg eller dra meg til siden. Da kan jeg reagere med å bli veldig aggressiv. Jeg blir ute av stand til å fungere normalt i disse stundene. Men så mange som ikke forstår seg på dette og reagerer med å bli sint på meg. Som gjør alt 10 ganger verre enn det det allerede er. Mange tror vi med PTSD er svake og skjøre. Men etter alt det vi har vært igjennom så er vi faktisk sterke som orker å være i live.

Mange tror også at de med PTSD har vært i krig og sånne ting. Fordi det er det man alltid hører om, men det er ikke alltid sant. Det er jo så klart mange som får det av krig, Men vi kan ha blitt banket opp på gaten, voldtatt, vært i en bilulykke, eller sett noe fælt som en bilkrasj . Det er mange ting som kan ha skjedd som gir oss traumer.

Det verste som skjer meg er når folk prøver å skremme meg med vilje med å snike seg innpå meg. Jeg er veldig sårbar for overraskelser. Jeg er veldig på vakt hele tiden så dette kan fort bli en veldig stor påkjenning for meg. Når man får denne reaksjonen når en fare truer er det en ganske bra ting å ha. Men når man ikke er truet er det en veldig ødeleggende ting å ha. Dette kan gi paranoid effekt og panikk. Noe som heller ikke er så veldig bra å ha nesten daglig som det er for meg.

Noen ting som er viktig å huske på når du skal hjelpe noen med PTSD er å ikke tvinge oss til å snakke om det. Dette er så veldig viktig at jeg ikke får sagt det nok. Når man har vært igjennom noen traumer så trenger vi tiden vår til å finne ut av ting. Vi trenger tid til å få til å snakke om det. Vi må snakke på vår egen tid, ikke din tid. Ikke når det passer for deg. Det må passe for oss. Noen av tingene vi il snakke om er vanskelig å snakke om. Du vil kanskje ikke høre det men vi trenger å snakke om det. Gjenta det om og om igjen er også viktig for at sårene skal gro.

La oss også finne ut av hva som hjelper for oss så vi kan si det til deg så du kan hjelpe til. Du kan komme med forslag men ikke kommandere oss til å gjøre det du vil vi skal gjøre. Vi vet oftest best selv hva som hjelper for oss. Det du foreslår eller kommanderer oss til å gjøre kan kanskje hjelpe deg eller andre som du har hørt om at det har funket for, men det er ikke sikkert at det hjelper oss. Noen hjelper det for eksempel å gå tur og noen må høre på musikk, men andre blir nervøs av disse tingene, så du må ta hensyn til disse tingene.

Det viktigste du må gjøre er å være tålmodig, det tar tid å bli bedre og det tar tid å bli frisk igjen. De fleste blir aldri frisk av PTSD. Det har de livet ut. Jeg har opplevd at så mange blir utålmodig og irritert over at det tar så lang tid. Men dette er en prosess som tar lang tid. Sånn er det bare. Jeg har også fått høre en del ganger at jeg må ta hensyn til de rundt meg når jeg får anfall. Men hvem tror at jeg tenker på det når jeg er midt inni et flashback og er livredd for mitt eget liv og prøver alt for å komme ut av det. Det er ikke jeg som må ta hensyn til alle andre når jeg får det vondt, det er andre som skal ta hensyn til meg, som har det veldig vanskelig i det øyeblikket.

Liker

Kommentarer

Helene
,
Jeg tror du er flink å ordlegge deg, og det du skrev om ptsd er slik jeg også føler det. Jeg har KPTSD etter mange traumer, og siste er jo at jeg måtte se barna mine dra til en ny familie. . det var frivillig eller via retten.... Jeg vil ikke at dem skulle traumatiseres ... *sukk det er absolutt ingen som kan skjønne graden av smerte jeg har til dette. Jeg vet jeg gjorde det rette.
siljeroos
siljeroos,
Uff da! God bedring til deg! Jeg vet det er kjipt. Men det beste er å tenkte på barna ja <3
nouw.com/siljeroos
Anniken
,
Det heter ikke ptsd lengre 😊 de har fjernet disorder, så de e kun PTS 😊
Kristine
,
Dette stemmer vel ikke? Har selv diagnosen, og har nettopp hatt eksamen i psykisk helsearbeid (sykepleierstudent), noe som også innebar å lære om PTSD. Det er en lidelse, det "D'en" står for.
siljeroos
siljeroos,
Det heter nok fortsatt det. Jeg har ikke fått med meg at det har bytta navn iallefall
nouw.com/siljeroos