Vår reise mot vårt etterlengtede barn!

Reisen vår har vært lang, tøff og veldig sår!

Vi hadde begge et sterkt ønske om barn, og prøvde selv i 1 års tid, men vi ble aldri gravide. Jeg skjønte at noe måtte være galt, og etter mye utredninger og prøver så fikk vi endelig svaret. Det var noe galt! Og vi ville ikke greie å bli gravide på naturligvis, så vi ble tilbudt hjelp.

Vi takket selvfølgelig ja, da ønsket om et barn var større enn noe annet vi hadde drømt om.

Reisen vår startet sommeren 2016, da vi skrev under på papirer og ble satt på venteliste.

1 år gikk og endelig fikk vi brev i posten om at vi kunne begynne å ringe inn menstruasjon og da starte på behandling. Behandlingen var tabletter i fem dager etterfulgt av hormonsprøyter i ca en uke, med ultralyd undersøkelser underveis for å se hvordan eggposene utviklet seg osv. Under hvert forsøk så var det alltid to slike undersøkelser før jeg da fikk klarsignal om å sette eggløsning sprøyten som da frigir eggene mine og vi måtte sette oss i bilen og kjøre til Oslo der babyen vår skulle bli til.

Fra 2017- 2018 hadde vi 4 inseminasjonsforsøk, uten noe hell. Vi ble ikke gravide, håpet begynte å svinne hen, jeg var sliten å lei av alle hormonene, kiloen på kroppen skøyt til værs av alle hormonene og drømmen om et barn ble mer og mer usannsynlig i mine øyner.

Kroppen min klarte tydeligvis ikke å lage en baby, til tross for gode forutsetninger, og jeg begynte å gi opp håpet.

Vi bestemte oss for at gikk ikke det etter 4 forsøk med inseminasjon, så ville vi prøve prøverør.

Prøverørsbehandlingen ble en god del annerledes enn de tidligere forsøkene, da jeg måtte gå på en lang protokoll med hormon stimulerende og nedregulerende, og det var andre typer enn jeg hadde brukt tidligere. Dette visste seg å være en mye mer krevende behandling og den merktes mye mer både fysisk og psykisk.

Tiden var kommet for å sette eggløsningssprøyten, sette seg i bilen og kjøre til Oslo. Vi tok med oss campingvognen denne gangen, da vi skulle være der i nesten en uke.

Det ble en liten miniferie og vi koste oss sammen bare vi to. Vi lagde alle måltider i campingvognen, spilte både ludo og yatzi, gikk litt tur og såg oss rundt.

Vi ankom campingen dagen før første sykehustime. Vi hadde to timer på sykehuset denne gangen, med to dagers mellomrom.

Første timen var 25/9 hvor jeg skulle inn for å hente ut egg som da skulle befruktes på utsiden av kroppen min. Jeg gruet meg i forkant samtidig som jeg var veldig spent. Dette var jo helt nytt for oss, en helt annen prosess en de 4 tidligere. Vi ble sittende på venterommet ei god stund, jeg fikk både smertestillende og muskelavslappende i forkant av "inngrepet" og når det var klart for min tur så ble jeg ropt opp og vi ble guidet inn på et rom med mange senger med avdelte "rom" hvor jeg skulle få ligge å slappe av litt før jeg skulle inn å hente ut egg.

Tiden var kommet og det var vår tur. Her var det jo bare å kle av seg og komme seg opp i stolen. Kai- Odin satt ved min side og prøvde å holde stemningen oppe, og jeg er så heldig som har han ved min side. Han er en utrolig god støttespiller.

Da begynte det, først en lokalbedøvelse i kjeden som jeg da hadde gruet meg enormt mye til i forveien, men som viste seg å være easy peasy, da jeg nesten ikke kjente noen ting. Det var denne biten jeg hadde grudd meg mest til da jeg hadde lest at den var veldig vond!

Så kom neste steg som da var å stikke hull på eggposene mine og suge ut egg. Dette viste seg å være mer smertefullt enn jeg hadde sett for meg. Det rev og slet og gjorde så vondt alle andre plasser enn i selve eggposene. Det gjorde vondt langt opp i sidene mine og ryggen og det nappet hver gang han sugde ut et egg, nei fy fader!

Lettelsen var stor da vi fikk beskjed om at de hadde fått ut fem egg, for da var sjansen stor for at jeg slapp å oppleve dette igjen!

Etter uttaket ble jeg lagt inn igjen på sengen for å slappe av litt og få mer smertestillende da jeg hadde så vondt. Når jeg begynte å føle meg bedre dro vi tilbake til campingen.

Dagen videre ble brukt til å bare slappe av da jeg hadde en del vondt og var trøtt og sliten. Jeg brukte tiden i sengen for det meste og bare slappet av og leste en bok.

Morningen 26/9 fikk jeg telefon fra sykehuset som vi hadde ventet spent på! Da fikk vi en gledelig nyhet om at utav de 5 eggene de hentet ut så hadde 4 latt seg befrukte, og ville da si at vi skulle sette inn 1 egg dagen etter og 3 skulle på frys. Det var en slik lettelse, for nå kunne vi prøve på neste barn uten å måtte gå igjennom samme prosessen da vi faktisk fikk egg på frys!

Dagen kom for tilbakesetting av embryo. 27/9. Vi var begge utrolig spente og gledet oss til å få dette overstått og kunne reise hjem igjen til hundene og resten av flokken.

Vi kom inn på samme rommet som egguthentingen hadde funnet sted, men denne gangen var det en annen lege. Jeg spurte om de 3 embryoene på frys, hvordan det ble om dette embryoet ikke ville feste seg, og da fikk jeg et hardt slag midt i magen! Ingen av de 3 eggene som skulle på frys hadde delt seg riktig og kunne dermed ikke brukes. Vi satt da kun igjen med 1 embryo! Og det var embryoet som skulle tilbakesettes i dag. Jeg datt helt i kjelleren og mistet alt håp! Nå måtte jeg igjennom enda et smertehelvete, for dette kom aldri til å gå på første forsøk etter 4 tidligere forsøk med inseminasjon..

Embryoet ble tilbakesatt og vi kunne vende nesen hjemover. Det var en grå dag.. Å gå i fra en stor glede til å gå rett i kjelleren.. Nå ventet det 2 uker før jeg skulle ta en hcg- blodprøve for å finne ut om jeg var blitt gravid, noe jeg selv tvilte på, men Kai- Odin var optimistisk, som alltid.

Blodprøven måtte sendes til oslo for analysering og det medførte jo da at jeg måtte vente noen dager før jeg fikk svar. Dagene gikk og jeg ringte til Oslo og etterspurte svaret, men der var ikke kommet noe blodprøve. Og dette var ikke første gang. Neida, dette skjedde flere ganger under tidligere forsøk.. Jeg ble motløs og irritert. Jeg ringte vell flere dager uten noe hell. Til slutt måtte jeg ta ny blodprøve som igjen skulle sendes til Oslo og jeg måtte vente enda lenger.

Vi hadde bestemt oss for å ikke ta noe hjemme tester og heller vente på blodprøve svaret, men en natt så våknet jeg av smerter som jeg aldri før har kjent makan til. Og da bestemte jeg meg på morningen at jeg skulle kjøpe en test og ta. For nå trodde jeg at jeg kanskje hadde blitt gravid, men at jeg holdt på å miste..

Kai- Odin måtte på jobb og satt meg av hos mamma. Jeg mannet meg opp til å ta testen og trodde vell egentlig at den var ganske så negativ. For hvorfor skulle vi lykkes nå når vi ikke hadde gjort det hittil?

Jeg tok testen og før jeg visste ordet av det så lyste den opp med POSITIV! Min aller første positive test- NOEN gang! Jeg kunne ikke tro mine egne øyner! Jeg ble helt skjelven og måtte rope på mamma og spør om jeg såg riktig! Hun mente merkelig nok at testen var negativ. Men etter jeg hadde studert denne bruksanvisningen lenge nok så var jeg ganske sikker i min sak! Jeg var GRAVID! Jeg slengte bruksanvisningen i armene på hun og pekte og sa:her har du beviset!

Jeg skyndtet meg ut på trappen og ringte Kai- Odin! Jeg fortalte at jeg hadde tatt testen og fått et kryss. Han spurte om det betydde negativ. Jeg sa at det betydde positivt og at vi var gravide! Jeg tror han ble like sjokket som meg, for da han ringte meg tilbake litt senere så spurte han om jeg hadde tullet med han eller om det var helt seriøst! Haha, jeg ville jo aldri tullet om noe sånt!

Vår største drøm var nå gått i oppfyllelse og vi var gravide! Vi skulle faktisk få det etterlengtede barnet vårt.

Dagene gikk og jeg måtte fortsatt vente på blodprøve svaret før jeg turte å være 100% sikker, og da jeg tok telefonen å etterspurte svaret så ble jeg gratulert og fikk beskjed om at jeg definitivt var gravid! For en lettelse og for en glede!

Hvem hadde trodd at det eneste egget av de 5 skulle vise seg å være gullegget?! Jeg er helt overveldet! Vi skulle faktisk få drømmen vår oppfylt!


Nå er vi nettopp gått inn i 6 måneden i svangerskapet, vi har litt over 4 måneder igjen til vi får møte vårt lille etterlengtede barn, som viser seg å være en liten datter♥ Jeg kunne ikke vært lykkeligere! Og jeg er så uendelig takknemlig for hjelpen vi har fått på Rikshospitalet i Oslo.

Dette er altså vår reise, og til dere som måtte gå igjennom det samme som oss- IKKE mist håpet! Og vit at du ikke er alene! Å ha disse problemene er mer vanlig enn man skulle tro, men folk velger å ikke prate om det, noe jeg syns er dumt, da vi er flere som står i denne problemstillingen og gjerne skulle likt å visst at man ikke var alene og at det er ingen skam å ikke kunne greie å lage barn på naturligvis!

Liker

Kommentarer

Elikristin
Elikristin,
Gratulere so masse Silje, stolt over at du forteller om reisa dåkkes, sterkt å lese. Masse lykke til, heia på dere ❤️nouw.com/elikristin
Siljekristin92
Siljekristin92,
Tusen tusen takk♥nouw.com/siljekristin92
Lotte21
Lotte21,
Gratulerer så mye 💗nouw.com/lotte21
Siljekristin92
Siljekristin92,
Skriv kommentar...
IP: 82.99.3.229