Nei jeg har ikke nok å stri med- gi meg nå like så godt litt til!

2 dager før hjemreisen fra sykehuset så traff det meg som lyn fra klar himmel!


En smerte jeg aldri har kjent maken til. En smerte som virkelig fikk meg til å tro at jeg holdt på å dø! Det var så vondt og like intenst som fødselen min, det var vanskelig å puste. Jeg var livredd og tenkte at nå skulle Olivia Karin vokse opp uten mammaen sin😥

Legene strømmet til i fra alle kanter da jeg måtte be Kai- Odin ringe på alarmen, og vi låg jo på barneavdelingen, så de måtte kalle på andre leger..

Det ble målt blodtrykk, ekg, lagt inn veneflon, jeg ble trykket og kjent på, og jeg greide ikke å ligge i ro, jeg låg bare å makket i smerte, for ingen stilling hjalp! Jeg ble kvalm og ør, og visste rett og slett ikke mine arme råd!

Plutselig forsvant smerten sakte, men sikkert, og jeg følte en enorm lettelse! Men jeg var helt tappet for energi og var rett og slett helt ødelagt i kroppen! Legene mente det kunne virke som jeg hadde et gallestein anfall.

1 liten time etter disse smertene kom mamma og bestemor en tur på besøk, dette hadde vi da planlagt flere timer tidligere på dagen. De hadde med seg nystekte vafler som vi skulle kose oss med. Så langt kom aldri jeg! En liten halvtime etter de kom kjente jeg de samme smertene snike seg på og plutselig sto jeg der med pustevansker og de samme smertene, men i en litt mildere form.

Denne gangen måtte jeg ta turen innom legevakten da jeg selv ikke var innlagt (bare Olivia), og Kai- Odin trillet meg ned i rullestol da jeg slet med å holde meg oppreist.

En ny ekg ble tatt, de trykket og kjente på meg, og legen konkluderte med at jeg hadde sår på spiserøret.. Noe jeg selv egentlig ikke kunne skjønne da jeg hverken hadde halsbrann eller sure oppstøt.. Men, jeg fikk beskjed om å shotte en mikstur når jeg skulle legge meg for kvelden, og dette skulle jeg da holde på med en stund fremover. Jeg fikk også to stikkpiller jeg kunne ta om jeg fikk vondt igjen, for om det var gallestein så skulle pillene ta smerten.

De neste to dagene var jeg smertefri, men jeg spiste så og si ingenting for jeg var så redd for å få vondt igjen da jeg hørte at fet mat kunne fremprovosere smertene om det var gallestein, så jeg ble veldig slapp og energiløs, men heller det enn å få vondt igjen!

Hjemreise dagen kom, det var blandede følelser, tenk om jeg fikk smertene tilbake osv.. Tankene kvernet!

Vel hjemme følte jeg meg i fin form. Vi lagde kvelds som vi koste oss med på kvelden. Så skulle Olivia Karin ha kveldsen sin, og det ble litt kav da hun ikke drakk skikkelig og bare "tullet" seg. Plutselig ble jeg truffet som lyn fra klar himmel igjen! De samme smertene, men denne gangen også i litt mildere form enn første gang.

Jeg drakk litt av miksturen etter anbefaling fra ene sykepleieren, og så tok jeg en stikkpille etterhvert. Olivia Karin var fortsatt sulten og Kai- Odin måtte prøve å roe hun mens jeg selv sto på badet og prøvde å puste meg gjennom smerten.

Etter 30 minutter med sammenhengende smerte lettet endelig trykket! Atter en gang var jeg helt tappet og ødelagt etter smerten..

Jeg tok kontakt med min egen lege da dette gikk veldig utover Olivia Karin, da jeg ikke greier å ta meg av hun når jeg får disse smertene. Jeg var heldig å fikk en hastetime, og det ble tatt blodprøver og de kunne bekrefte at jeg hadde trykk på gallesystemet mitt.. Så legen på legevakten skulle fått seg en skjennepreik for å bare si at det var sår på spiserøret i stedet for å faktisk sjekke det..

Jeg har nå gått med smerter på og av siden første gallestein anfallet og venter nå på ultralyd undersøkelse som jeg har fått time til den 28 Juni. Måtte de neste to ukene gå fort! Jeg håper jeg slipper operasjon og at det er en enkel måte å bli kvitt det på. For det er veldig dårlig kombo med operasjon når jeg har ei lita ei som er avhengig av meg, og så er jeg livredd for å havne i narkose!

Som om ikke jeg har hatt nok med alle utfordringene det har vært med et prematurt barn, så måtte jeg selvfølgelig få dette opp igjen på😥 Var ikke slik jeg trodde barseltiden skulle bli gitt.


Noen andre som har hatt gallestein og som har noen tips til hvordan takle smerten? Og eventuelt noe type mat som er BRA å spise når man har gallestein? Setter utrolig stor pris på tips og råd!


Liker

Kommentarer

Elikristin
Elikristin,
Huff, håper du slipper operasjon. Første tanken som slo meg når eg begynte å lese var angstanfall, det e so heilt jævlig det også. no har ikkje eg hatt gallestein anfall so kan ikkje uttale meg på dei smertene, men det høyres ikkje godt ut. God betring nouw.com/elikristin
Siljekristin92
Siljekristin92,
Angstanfall er jeg veldig godt kjent med da jeg har hatt angst i mange år, så de smertene er jeg godt vandt med for å si det sånn! Og de er ingenting i forhold til gallestein smertene. Det er det vondeste jeg har opplevd utenom fødselen!
Takk for det😊
nouw.com/siljekristin92
Skriv kommentar...
IP: 82.99.3.229