Dagens tur (Damsgårdsfjellet og Olsokfjellet)

Dagens tur ble ikke som planlagt, akkurat som det pleier å være når jeg er ute på eventyr.
Jeg kunne droppet solkremen, men hadde heldigvis regnjakke i sekken, for det var ikke lite nedbør som ramlet ned over meg på veien.

Brukte ganske lang tid på å gå hjemmefra og bort til Vestlund, hvor jeg hadde lyst å starte dagens tur. Nå må det sies at da jeg kom opp til punktet jeg hadde satt meg ut, et skilt som viste veien til Damsgårdsfjellet, like nedenfor Viggohytten, så viste skiltet mot Vestlund til motsatt retning fra der jeg kom fra, så jeg vet nå ikke helt hva som har skjedd...men jeg rotet meg iallefall ikke bort.

På bildene under viser jeg hvor jeg startet turen, oppstigningen her var litt bratt og jeg merket at kondisen min enda er laber. Kneet mitt begynte å verke allerede oppover lia her, så all fornuft skulle tilsi at jeg burde snu. Gjorde jeg? Nope. Det er kanskje ingen skam å snu, men det er kjedelig.

Vel oppe fant jeg "veikrysset" jeg hadde peilet meg inn på, og brukte noen minutter på å gruble om jeg skulle droppe Damsgårdsfjellet og heller gå opp til Gravdalsfjellet, som var MYE nærmere. Jeg fant ut at hvis jeg la mest tyngde på venstre bein og konsekvent gikk med det først opp bakkene, så gikk det bedre, og jeg begynte å gå ned igjen. Altså ikke hjem. Det var her det gikk opp for meg at å gå denne veien til Damsgårdsfjellet er helt dust. Seinere måtte jeg revurdere den konlusjonen, men på dette tidspunktet var det ikke gøy å gå bratt nedover, vel vitende om at jeg snart måtte gå like bratt opp igjen.

Mye kulere å gå fra fjell til fjell, enn å gå opp og ned og opp fjell.
Iallefall med vondt kne.

En liten rød hytte på vei nedover, syntes den var koselig at jeg måtte ta et bilde. Den bratte bakken tok jeg bilde av etter jeg kom ned, for å minne meg selv på at jeg skal lese kartet litt bedre heretter. Jeg kom over en svær rododendron, verdt et bilde der og da, vet ikke helt nå. Og så var det en sti som ledet til et skilt.

I midten er Laksevåghytten. Nok om den.
Det er nemlig noe mye mer opprørende ved denne bildeserien, disse skiltene er nemlig ikke langt unna hverandre, men på det siste jeg fant var Damsgårdsfjellet plutselig borte. Seriøst, det har vært skiltet mer eller mindre fra asfalten og hit, så plutselig er du overlatt til deg selv. Åhja, du vil til Damsgårdfjellet? "sleiker på på fingeren og sjekker vinden".

Greit nok, man SER jo fjellet, men det er ørtifjørti stier her, og om du ikke vet hvor du skal, eller er evneveik med kart, er det kjipt når et fjell forsvinner fra skilt sånn uten noe forvarsel. Nuvel.

Jeg hadde appen min, og fant veien videre.

Jeg gikk gjennom et området som så skikkelig bedrøvelig ut, som jeg i ettertid har skjønt er Nordnesdalen, der de har ryddet bort en del tett granskog, det er nok en bra ting på sikt, selv om det akkurat nå ser litt stusslig ut. Jeg passerte en fotballbane (det er sant) før jeg fant et skilt der Damsgårdsfjellet heldigvis dukket opp igjen.

Passerte noe som så ut som en leirplass, med et enormt tre, kommer ikke skikkelig frem hvor stort det egentlig er. Jeg hadde lyst å ta det med meg hjem og bo i det.

Deretter begynte turen langs foten av fjellet, var ikke langt før jeg kunne begynne klatre. Ja, for dette fjellet er litt bratt, men det føles ikke slik når du klatrer fordi det er nok helling til at du slipper å klamre deg fast. Riktignok ikke det enkleste når det striregner, for da blir det ganske glatt.

Jeg tok ikke så mye bilder oppover fjellet, det var som nevnt sleipt og vått, og jeg trengte hendene mine til støtte her og der.

Postkassen er på toppen av Damsgårdsfjellet, og planen var egentlig å gå ned igjen etter jeg hadde kommet hit. Utsikten er ganske kul, ser Bergen fra en litt annen vinkel enn de klassiske perspektivene fra de mye mer populære fjellene som Fløyen, Ulriken og Løvstakken. Jeg vil si det var mye gevinst for liten innsats å gå opp hit fra Nordnesdalen. Jeg ville kanskje valgt en dag med bedre sikt, om jeg skulle gå turen igjen.

Jeg begynte å gå bortover, og plutselig så jeg en mann på toppen av den lille haugen like borti der. Det viste seg å være Olsokfjellet, som faktisk er høyere enn Damsgårsfjellet, men når du først er kommet dit, så er det ikke lange stykket og det er heller ikke bratt. Jeg kunne ikke gå hjem uten å stikke bortom, noe som viste seg å være smart, da det er mye enklere å gå ned til Nordnesdalen derfra. Sånn om vi ser bort i fra rekker av franskmenn som kravler oppover og later som om du ikke finnes, så du har ikke annet valg enn å stå og vente, og vente, og vente, men det gjør vi jo, for vi er høflige og gjestfrie nordmenn. Mitt fjell er ditt fjell osv . Jeg tok ikke bilder av de, syntes ikke de var så fine som utsikten, som jeg derimot tok MANGE bilder av, selv i sånt vått vær. Enjoy.

Da jeg nesten var nede igjen ved det store, flotte treet (som jeg måtte ta flere bilder av) snublet jeg nesten over et eldre par som hadde rigget seg til under noen grantrær, de satt med kaffe og matpakke i pøsende regnvær, og var så inderlig søte at jeg ble glad da jeg kunne hjelpe de med å plukke opp en termoskopp de hadde mistet midt i stien. Aner ikke alder, men gamle nok til at jeg var imponert over at de hadde kommet seg dit. Jeg tok ikke bilder av de heller, mest fordi det ville vært ufint. Men hjelpes, jeg blir så glad når jeg ser slike par, er noe av det mest romantiske jeg vet; ergo kjærlighet har ingen alder, og det er håp for meg også.

Okei, her kommer et tips til dere med bil. Det er en stor og fin parkeringsplass like før bommen ved grusveien opp mot Damsgårdsfjellet.

Som nevnt ble jeg litt sur da jeg skjønte at jeg hadde gått opp bare for å gå ned og måtte opp igjen i starten av turen min, men for meg som går til fots er nok det likevel beste løsningen, fordi denne veien her (se bilde under) går ned til Løvstakktunnelen, og da er det uhorvelig langt å gå på asfalt hjem. Kan selvfølgelig ta bussen derfra, men det er noe annet å gå ned enn opp på denne laaaaaaange veien med asfalt. Hadde jeg hatt bil, hadde jeg parkert ved bommen og gått opp, det er ikke lange stykket.

Nå har migrenen slått inn igjen, så får vel avslutte her, men vil bare si at området rundt Fyllingsdalen er veldig variert og fint, det er også svært lite folk ute å går tur, om vi sammenligner med de mer populære byfjellene. Jeg synes det er herlig å slippe å gå i kø, og kunne nyte den vakre utsikten uforstyrret.

Anbefales!

​#nouwblogger #nouwblogg #nouw #fjelltur #dagenstur #hiking #norsknatur #bergen #utsikt #vestlandet #ut #naturfoto #naturbilder #natur #nature #personligblogger #personligblogg #norway 

Liker

Kommentarer

vibeke
vibeke,
Masse flotte bilder! Men hvor er denne parkeringsplassen? Er det opp mot Nordnesdalen?
nouw.com/vibeke
SiljeKjenslevar
SiljeKjenslevar,
Takk!

Du tar av ved første avkjørsel til høyre når du kommer ut av Løvstakktunnelen, kjør et lite stykke oppover Øvre Fyllingsdalveien før du tar av til venstre mot Jonstadveien. I enden av den er parkereingsplassen 👍 (det er forresten skiltet mot Damsgårdsfjellet underveis)
nouw.com/siljekjenslevar
vibeke
vibeke,
Aha! 🤗👍🏻
nouw.com/vibeke
Toivosdatter
Toivosdatter,
Fantastiske bilder og for en tur 💞
nouw.com/toivosdatter
SiljeKjenslevar
SiljeKjenslevar,
Tusen takk! 🤗 Ja, det var en veldig fin tur, tross regnværet😊
nouw.com/siljekjenslevar
Skriv kommentar...
IP: 82.99.3.229