Dagens tur 13.07.19 (Montana -Ulriken-Montana)

Det var strålende sol over Bergen i går, så jeg og datteren min fant ut at vi ville gå til Ulriken fra Montana. Vi tok bussen opp til Vandrerhjemmet, og gikk oppover derfra. Datteren min gikk mye på Ulriken med faren da hun var liten, og ville vise meg hvor de pleide å gå, en rute jeg aldri har tatt. Vi gikk av grusveien like før Sherpatrappene i Oppstemten, og inn i skogen.

Jeg tenkte jeg ville dele litt av snapchat-storyen med dere først, siden den best gjenspeiler hva datteren min egentlig tok meg med på...for det var bratt! Men utrolig fint også.

Det var helt nydelig gjennom skogen, så grønt og frodig med sollyset som strålte gjennom trærne og skapte en helt magisk stemning. Når vi kom ut av skogen hadde vi steget endel høydemeter allerede, og det var en fantastisk utsikt. Det var også ganske bratt, og jeg var ikke forberedt på klatring, men det gikk usedvanlig fint, selv om det kom en klegg og gjorde situasjonen en anelse mer prøvende den hadde tenkt å være...

Vi kom inn igjen på stien med trappene der de nå arbeider med å få på plass siste steinene på veien, og det er avstengt for å gå korteste og bratteste strekningen opp. Vi måtte går rund og opp på "baksiden" av Ulriken, et stykke som er ganske kjedelig fordi man mer eller mindre går i kø og det kommer hele tiden en jevn strøm av folk nedover også, men det var ikke lenge gjort, og snart var vi på toppen.

Vi brukte cirka en time og et kvarter fra vi gikk av bussen på Montana og opp til toppen, men vi hastet ikke, jeg måtte jo ta bilder og som sagt var siste delen litt som å gå på Torget en sommerdag. Stim!

På toppen tok vi oss en matbit, før vi fant ut at vi ville gå en annen vei ned. Jeg er ikke kjent på Ulriken, vi bare gikk der vi fikk lyst. Tilfeldigvis var det mot Korketrekkeren, en vei som ledet oss tilbake til Montana, noe som var veldig praktisk. På det første bildet under, som jeg tok på vei opp, kan du se veien vi kom ned, på den andre bildet er vi på denne veien og ser opp mot Ulriken. Det var ikke planlagt at det skulle bli slik, men de var en veldig fin rundtur!

Som mine lesere sikkert har skjønt, har jeg fått en forkjærlighet for skilt, og på Ulriken var de mer nyttige enn i Kanadaskogen, og antagelig en del viktigere, hehe.

Her kommer til slutt noen vilkårlige bilder fra turen vår, som jeg anbefaler på det sterkeste. Er du ikke glad i litt klatring i bratt terreng finnes det mange andre veier opp, men vanskelighetsgraden på ruten er ikke stor, jentene mine kom seg opp da de var småjenter, og lever i beste velgående. Det gjør jeg også, høhø.

Liker

Kommentarer

vibeke
vibeke,
Nydelige bilder! Er lenge siden jeg var på Ulriken nå. Er jo så flott der! 😘nouw.com/vibeke
SiljeKjenslevar
SiljeKjenslevar,
Takk! 🤗 Det er fantatisk fint på Ulriken, kjenner jeg har veldig lyst å gå over vidden, men blir ikke på en stund enda, tar jo noen timer å gå den ruten. I dag vurderer jeg og datteren min Løvstakken, har aldri gått opp til den fra Krohnegården, så kanskje vi prøver oss på det. 😊nouw.com/siljekjenslevar
vibeke
vibeke,
Jeg har gått over vidden én gang. Det var jo en flott tur, men jeg syntes det ble veldig langt. Lenge siden nå da. Løvstakken har jeg tenkt å prøve en dag og også Lyderhorn. nouw.com/vibeke
SiljeKjenslevar
SiljeKjenslevar,
Jeg har faktisk aldri gått over vidden, men det er jo over en mil fra toppen av Ulriken, så regner med det tar sin tid. Lyderhorn står på listen min også, mange år siden sist, da gikk jeg bratteste ruten, tenkte å ta en litt lengre og ikke fullt så bratt neste gang. 😊 Løvstakken har jeg bare gått opp fra andre siden av fjellet, så blir kjekt å teste denne ruten. 😃nouw.com/siljekjenslevar
Skriv kommentar...
IP: 82.99.3.229