mammalivet, helse

Jaran har gått ned nesten en kilo i vekt, og på en liten kropp synes det veldig godt. Han spiste nesten ikke på tre dager, og alt som gikk inn kom ut. Så nå er det tjukt lag med smør på skiva for å si det sånn!

Siste besøket hos legen på mandag fikk jeg påvist ørebetennelse selv, så jeg er på en runde med antibiotika jeg også. Haha, shit ass, den vintern her er så drøy! Men så lenge ungene har det bra klarer jeg meg helt fint.

Det nærmer seg dåp og det er vel på tide å begynne med innkjøp av mat og annet. Ting har stått litt på vent den siste tiden, men takk gud for internett igjen! Jeg har bestilt en del pynt fra Kinaland og mye av maten skal vi handle i Sverige. Denne gangen blir det to forskjellige gryter, til forskjell fra koldtbord som vi har hatt tidligere. Jeg orker ikke alt styret med det, og sist vi hadde dåp følte jeg at jeg var på jobb. Jeg vil helst få så mye tid som mulig med familien, derfor gjør vi det enkelt denne gangen.

Lisell har vinterferie og pappauke, så hun koser seg der. Jaran er endelig i barnehagen, og det koser han seg veldig med. Med tanke på den evigvarende isolasjonen vi har hatt nå, skriker kroppen min etter sosialisering og luft! Derfor tar jeg meg noen små turer ut å besøker mamma på jobb og min egen jobb i morgen.

Shit, jeg skal begynne å jobbe snart!

Fju!

De siste ukene har mildt sagt vært slitsomme. De minste har avløst hverandre med sykdom, og Leander stakkars er den som har vært lengst syk. Vi snakker ambulanse to ganger, sykehus, utallige legebesøk og mange søvnløse netter. Han fikk påvist to forskjellige virus, noe som resulterte i epileptiske anfall. To dager på rad! Det er virkelig ikke bare bare for et mammahjerte å se barna sine så dårlige, og når det ender i anfall knuser hjertet i tusen biter.

Heldigvis har det gått bra, men jeg må si at jeg ble ganske motløs da Jaran fikk en runde omgangssyke når vi var kommet til uke tre med sykdom.

Det å få anfall, utløst av inefeksjon, er noe jeg aldri har hørt om. Men ifølge barnelegene er det ganske vanlig. Man lærer mye! Desverre måtte han være syk i fire uker, med skikkelig fæl hoste og masse feber, før han til slutt fikk en ørebetennelse og kunne få antibiotika. Ikke en dag for seint! Nå er han heldigvis på bedringens vei og humøret er på topp igjen.


Jaran har gått ned nesten en kilo i vekt, og på en liten kropp synes det veldig godt. Han spiste nesten ikke på tre dager, og alt som gikk inn kom ut. Så nå er det tjukt lag med smør på skiva for å si det sånn!

Siste besøket hos legen på mandag fikk jeg påvist ørebetennelse selv, så jeg er på en runde med antibiotika jeg også. Haha, shit ass, den vintern her er så drøy! Men så lenge ungene har det bra klarer jeg meg helt fint.

Det nærmer seg dåp og det er vel på tide å begynne med innkjøp av mat og annet. Ting har stått litt på vent den siste tiden, men takk gud for internett igjen! Jeg har bestilt en del pynt fra Kinaland og mye av maten skal vi handle i Sverige. Denne gangen blir det to forskjellige gryter, til forskjell fra koldtbord som vi har hatt tidligere. Jeg orker ikke alt styret med det, og sist vi hadde dåp følte jeg at jeg var på jobb. Jeg vil helst få så mye tid som mulig med familien, derfor gjør vi det enkelt denne gangen.

Lisell har vinterferie og pappauke, så hun koser seg der. Jaran er endelig i barnehagen, og det koser han seg veldig med. Med tanke på den evigvarende isolasjonen vi har hatt nå, skriker kroppen min etter sosialisering og luft! Derfor tar jeg meg noen små turer ut å besøker mamma på jobb og min egen jobb i morgen.

Shit, jeg skal begynne å jobbe snart!
//Silje

Design bloggen din - velg mellom mange ferdige maler på Nouw, eller lag din egen – pek og klikk - Klikk her

Likes

Comments

mammalivet

Vi nærmer oss to uker på innsiden. Leander har vært dårlig siden forrige uke, og med fire-fem tenner som kommer ut oppe er formen hans ganske pjusk. Han hoster som en gammal bryggesjauer og har nesa full av gørr. Om nettene sover han minimalt, så det kjennes godt på kroppen nå at man har underskudd på søvn. Håper virkelig det gir seg snart, at tennene kommer ut og han slipper å ha så mye vondt.

Det er ganske uvant for oss med våkenetter, så man skal vel ikke klage, men dog har jeg lov å si at jeg er sliten. Jeg har tross alt to barn til som skal få sin dose omsorg og oppmerksomhet.

Nå vandrer jeg frem og tilbake i stua med Leander på ryggen i håp om at han skal finne litt søvn, det blir noen kilometer iløpet av en dag!

Over og ut ✌

//Silje

Likes

Comments

familie, mammalivet

siden mandag har vi vært inne. Det merkes for å si det sånn!  Man blir litt slapp av å ikke lufte vettet. Jaran starta med forkjølelse, med feber og stygg hoste. Nå har Leander fått over og er skikkelig forkjøla med feber og tett papp.  Natt til i dag har han mer eller mindre vært våken hele natta. For første gang på 8 mnd! Så man skal vel ikke klage.. Men klart det er uvant, så all ære til foreldre med natteranglere❤

Idag kommer Lisell hjem fra pappauke, gleder meg til å se snuppa mi❤ Vi skal ha kosekveld med taco og norske talenter. Jaran skal sove hos Besta, det gleder han seg til og heldigvis er han mye bedre.

God gelg😘

//Silje

Likes

Comments

hverdagsprat

Så var det mandag igjen da!

Shit påmfritt så mye snø vi har fått! Forrige uke ble det en smule kaos når jeg dro med meg alle tre kidsa ut for å grave frem bilen. Jeg sto bom fast og sleit virkelig med å få bilen på veien, men takket være gode naboer fikk jeg hjelp til å både grave ut, dytte og få møkkabilen på veien. Godt og vel en time senere.

Så når de største ungene var plassert på hver sin plass, kjørte jeg hjemover igjen, men turte ikke stoppe bilen der jeg starta den, så jeg kjørte helt til det ikke gikk å kjøre lenger. Derfra måtte jeg grave meg frem til en plass forran en garasje som ikke tilhører oss, mens Leander skreik i baksetet. Stressfaktor!!!

Men det gikk jo bra, og nå har jeg kun kjørt bilen ên gang siden tirsdag, og det var på lørdag. Da satte jeg meg fast uttafor huset og måtte få hjelp til å dytte den løs. Siden da har bilen fått stå. Jeg orker ikke tanken på å sette meg fast igjen, og den franske møkkabilen tåler tydeligvis ikke litt dyp snø, så den får bare stå.

Jeg har hatt gode treningsøkter den siste uka ved å ha Lisell og Jaran på akebrett og Leander i vogna forran meg. Ganske tungt for å si det sånn! Folk har kommentert meg når jeg kommer pesende med alle ungene, at de er både imponert og tar av seg hatten for meg. Sånt får meg til å grine, og spesielt de dagene da det har vært et helvete å komme seg ut døra fordi den ene skriker høyere enn den andre og nekter å kle på seg. #mammalivet!

Denne uka er jeg nødt til å komme meg litt ut kjenner jeg, for nå har jeg vært mye inne den siste tiden. Blir litt skrullete i huet og mangelen på voksenkontakt er til å ta og føle på. Får jo litt voksenkontakt på kveldene med Kimmen min, men vi er stort sett ganske slitne når kvelden kommer så vi ligger på hver vår side av sofaen å glaner på den flate skjermen forran oss. #småbarnslivet!

Idag skal jeg ihvertfall en tur på butikken for å handle inn litt nødvendigheter, og i morgen er det tur på helsestasjonen med Leander, så da får jeg jo litt luft ihvertfall=)

Leander har fått sin første tann, herregud så søt. En fortann oppe!

God mandag =)

//Silje

Likes

Comments

mammalivet

Når samvittighet ble utdelt ved livets start sto jeg nok først i kø, for så lenge jeg kan huske har samvittigheten min sitti som en hauk på ryggen min og både hemmet meg, men også vært en god egenskap. Etter å ha blitt mamma har samvittigheten også fått kjørt seg, og det er ikke sjelden at dårlig samvittighet dominerer følelsesregisteret. Var jeg for streng? Var jeg for snill? Burde hun/han fått lov? Skal jeg si ja istedenfor nei?

Det er ikke lett. Det er så absolutt den vanskeligste jobben jeg noen gang har hatt, og det blir ikke lettere har jeg skjønt. Hver alder sin sjarm, det er helt sant.

I dag er en sånn dag hvor dårlig samvittighet dominerer foran i hjernebarken. Jeg har vært oppe med urolige unger i natt, opptil flere ganger med alle tre, så når minstemann og mellomste ønsket morgen velkommen klokka 05.20, var humøret mitt bånn i bøtta. Jaran er midt i den fasen hvor alt skal gjøres selv, og den minste lille ting kan vippe han av pinnen. Så når mor i tillegg er grisetrøtt og ungene ikke helt på gli kan det fort bli eksplosjoner.

Og av eksplosjoner kommer dårlig samvittighet. Så i dag gleder jeg meg til alle er samlet hjemme etter barnehage og skole. For å lette samvittigheten? Ja, kanskje. Men så vet jeg også at det blir nok litt hett i ettermiddag også fordi de største krangler så busta fyker, de er slitne og prøver å tøye strikkene.

#mammalivet

//Silje

Likes

Comments

familie, mammalivet

Ganske ofte får jeg sånne fjerne tanker. Tanker om at livet mitt ikke er ekte. Eller, jeg vet jo at det er ekte, men ofte får jeg følelsen av at jeg er gjest i min egen stue, at jeg ikke er voksen og at livet mitt ikke er dêt det er. Det er vanskelig å forklare, men livet går så fort, og de siste årene har bare rast avgårde.

Tenk at JEG har mann, tre barn, rekkehus og syvseter! Dêt er ganske sykt. Syns jeg da. For ofte tenker jeg tilbake på ungdomstia, og de tankene jeg hadde om livet da. Det livet jeg lever nå var så absolutt ikke i tankene mine den gangen!

Men sånn er det vel, man finner nye veier å gå med tiden og tankene forandre seg i takt med at hjernen utvikler seg. Jeg har blitt voksen, og bare dêt er vanskelig å ta innover seg av og til. Jeg skal ikke være seksten år igjen og være verdensvant og nysgjerrig som bare en drittunge kan. Jeg skal ta meg av barna mine, oppdra dem til å bli selvstendige, selvsikre og snille folk. Jeg har lagd tre folk! Helt sjukt, må klype meg i armen.

Tankene om at livet mitt ikke er ekte er vel kanskje en brutal måte å si det på, men jeg får sånne øyeblikk. De varer bare noen sekunder. Jeg VET jo at det er ekte. Men kanskje er det fordi dagene kan bli så hektiske at jeg ikke rekker å henge med alltid?

Jeg elsker livet mitt, jeg elsker min fremtidige ektemann, barna våre, livet vårt. Kim er min beste venn. Han er verdens beste pappa, så tålmodig og fin. Jeg gleder meg sånn til å dele livet mitt med han.

Straks har halve januar gått allerede og det nærmer seg slutten for min permisjon. Jeg prøver å nyte så godt jeg kan og suge til meg alt av babytid, for dette er siste gang i barselpermisjon. Suger til meg alt som skjer av utvikling hos Leander, for nå går det så det suser! Fra å ligge på gulvet uten å røre seg, til å rulle att og fram. Fra å stelle seg på knærne, vugge frem og tilbake, til å åle seg fremover og plutselig reise seg opp. Nå står han å holder seg der det går! Det er så morsomt å følge med! Og litt vemodig, babytiden nærmer seg jo slutten og Leander er straks 8 mnd.

Må få fiksa dåp snart også, vi er så treige ass.. Men det krever litt planlegging og tid, noe vi ikke har hatt så mye av det siste året. Men dåp blir det!

God natt <3



//Silje

Likes

Comments

Mat

God morgen!

Det har snødd så sjuk mye i natt. Kan det ikke slutte snart? Det er så stress med all snøen når jeg skal få med meg kidsa ut om mårran, hvertfall når turboJaran nekter å gå og jeg bærer Leander i bilsete. Sjukt tungt!

I går fikk jeg lyst på hjemmelaga granola. Har man litt nøtter, frø, havregryn og honning i skapet kommer man langt! Jeg miksa sammen havregryn, grovhakka mandler, sesamfrø, solsikkefrø, linfrø, gresskarkjerner og honning og stekte i ovnen på 180 grader, over og undervarme i ca 20 min. Lurt å røre litt rundt etter ti minutter, og så holde øye med blandingen. Noen ovner er kjappere enn andre!

Resultatet ble veldig bra, så kveldsmaten i går ble gresk yoghurt med hjemmelaga granola. Digg!

//Silje

Likes

Comments

Heihå!

Jeg gleder meg skikkelig til vår og mildere vær! Det er så sinnsykt stress å skrape bilen om mårran med gretne småtroll i baksetet og tjukk is på ruta. Vi har garasje, men jeg tør ikke kjøre inn i den med den store bilen. Det er så trangt, så uansett måtte barna stått uttafor mens jeg kjører ut, noe som absolutt ikke er gunstig med en Jaran som løper så fort han får sjansen.

Etter å ha levert Jaran i barnehagen i dag tidlig dro jeg og Leander til Lillestrøm for å handle grønnsaker på den lokale grønnsakssjappa. Jeg ser at jeg burde bli flinkere til det, for jeg fikk fire fulle bæreposer med diverse grønnsaker og litt annet for under 500 kroner. Jeg er så matlei om dagen, og middagene går fort på rundgang annenhver uke. Skikkelig kjedelig i lengden!

Så i dag har jeg lagd vegetarlasagne, med masse grønnsaker og linser og feta mellom lagene istedenfor hvit saus. Ett av forsettene for dette året er å kutte litt på kjøtt i maten, godt for både lommebok, miljø og helse.

Den siste uka har vi kutta ut daglur for Jaran, for å se om det hjalp på leggesituasjonen som har tatt opp mot to timer den siste tiden. Ufattelig slitsomt og unødvendig, men nå har det snudd etter at luren på dagtid ble kutta ut. Han sovner mellom 17.30-18.30, og det tar ikke mer enn ti minutter! Veldig deilig!

Nå er det omtrent en time til Kimmelim kommer hjem, Jaran skal hentes og så er det middagstid. Deretter kos, lek og kveldsstell pluss kveldsmat.

Så var den dagen over!

//Silje

Likes

Comments

Hei mandag!

I dag er jeg skikkelig trøtt, søvnen har vært så som så i natt. Jeg har nemlig planlagt bryllup i hele natt, noe som har prega hodet mitt i form av rare drømmer.

Dette året har jeg tenkt å sette ordentlig igang med planleggingen, håpet og drømmen er å få til bryllup sommeren neste år. Og i drømmene og i håpet skal vi gifte oss i Sverige og ha festen på hytta. I hagen. Leie partytelt, grille et dyr og kose oss. Det er helt oss og hytta er vårt fristed, så hva er vel bedre enn å gjøre det der? Dessuten vil jeg gjøre mye selv, så hodet mitt har mange idêer. Må bare få sortert dem.

Jeg skal til tannlegen i dag, hipp hurra! Nææææt.

Jaran er i barnehagen, Leander sitter ved siden av meg og Lisell har pappauke, så det er mer stille enn vanlig her hjemme. Nå skal jeg underholde sjefen i heimen, han har begynt å reise seg opp over alt, så nå går det fort i svingene! Fare for at han går selv opp til presten når han skal døpes.
//Silje

Likes

Comments

Godt nyttår!

Et helt nytt år er igang, blanke ark og alt det der. Vi har hatt en kjempefin jul og feira det nye året med gode venner i Andebu. Det skal dog sies at jula ikke gikk stille forbi med tanke på sykdom og uflaks. Jeg hadde jo omgangssyke jula 2016, og kryssa alt jeg hadde for å slippe det i år. Jeg slapp omgangssyke, men uka før jul fikk jeg streptokokker, på julaften begynte en murrende tannverk å melde sin ankomst, og de tre dagene etter julaften var et sant helvete med smerter.

Jeg var på to tannlegevakter, ingen hjelp å få. Bare en god del penger ut av vinduet og sterke smertestillende, store hulk og masse gråt. Lisell som var med meg til tannlegevakta andre dagen ble ganske satt ut av hvor vondt jeg hadde, enda jeg klarte å styre meg litt. Mest av alt ville jeg bare skrike i bilen på vei hjem fordi jeg var tom for "smertelindrende vann" som jeg hadde i en barneflaske. Det var det eneste som funka som smertelindrende før jeg fikk dytta i meg paralgin forte. Krise!

Men på dag tre var tannlegekontoret på skjettensenteret åpent og jeg dro dit med en gang Jaran var levert i barnehagen. Lisell satt å passa Leander og jeg fikk trukket visdomstanna som var roten til alt vondt. For en lettelse! Nå er det mye bedre, men det er fortsatt en tann som må fikses, nærmere bestemt; rotfylling. Pengesluk deluxe!

For å toppe dette så punkterte den helvetes møkkabilen for tredje gang på under et år, torsdagen før nyttårshelga. Jeg fikk ordna det på hengende håret før vianor i Lillestrøm stengte, takker høyere makter for dèt! Skjer det noe mer med den jævla bilen nå så kommer jeg til å klikke i alle mulige vinkler.

Men utenom sykdom, tannverk og bildritt så har vi hatt en veldig fin slutt på det gamle året.

Nå er det nye året igang og nye vaner er igang med å startes. Sunnere mat, mere bevegelse og rutiner. Dette året er det slutt på permisjonslivet også for min del, 9.april er jeg klar for jobb igjen. Det blir spennende å se hvordan det blir! Først skal jo Kim være hjemme i permisjon i sine ti uker, og så starter den virkelige hverdagen. Det blir litt av en kabal å få opp, men alt går.


//Silje

Likes

Comments