Ting jeg skulle ønske jeg visste - Fødsel

Nå er det snart 1 år siden jeg fødte.. Altså det føles ut som om det var sist uke.. Men likevel kan jeg ikke huske hvor vondt det egentlig var og jeg kommer til å gjøre det igjen. Dette innlegget ble skrevet på den andre bloggen jeg hadde, men tenkte at det er jo relevant her også! Håper du liker det <>

Spenningen.
Jeg var så spent på fødselen! Hvordan kom det til å bli, kom hun til å komme fort ut eller kom det til å ta mange dager med rier og smerter. Dette var vell egentlig det værste i forkant av fødselen siden jeg ikke ante hva jeg gikk til!

Igangsettelse med ballong. Jeg ble satt i gang med ballong og dette var tydeligvis veldig effektivt i følge legen jeg snakket med. Gjennomsnittstiden på igangsettelsen skulle være 15 timer. Det tok noe lenger tid med meg siden det stoppet litt opp da jeg fikk epidural. Dette var en form for tampong som de satte opp i skjeden min for å få den til å modnes om jeg ikke tar helt feil! Jeg skal ærlig innrømme at mye fortsatt er ganske defust og jeg husker egentlig ikke så mye fra jeg ble satt i gang.

Når de skulle sjekke åpningen. Dette var for meg veldig ubehagelig. Ikke fordi det var vondt, men fordi de tøyde og strakk på skjedeåpningen slik at jeg kunne kjenne/høre en kneppelyd. Dette var SÅ ekkelt og jeg kan enda føle det om jeg tenker på det. Samtidig så var det en veldig ung lege som skulle gjøre dette på meg første gangen og det var ikke fullt så naturlig for min del. Det gikk helt fint og han var veldig profesjonell, men det er noe med det når en mann på rett rundt 30 år skal stappe fingrene sine opp et sted som for meg er veldig privat! Men så klart, dette er IKKE noe problem og kun noe som en selv gjerne føler på. Dette var det jeg syntes var det ekkleste gjennom fødselen faktisk. Det var fordi at de sjekket dette mens jeg ikke hadde så vondt og da får man masse tanker.. "Lurer på hva de tenker om meg?" "Er jeg annerledes?" osv. Man føler seg litt blottet og sårbar, det kan være en litt ubehagelig følelse. Det som er viktig er å tenke at dette gjør de hver eneste dag og det er virkelig ikke noe som er mer naturlig for dem!
<

Rier. Vell, nå er det mange stadier av rier og man tror kanskje at det er vondt i begynnelsen, men det er ingenting i motsetning til hva som kommer. Det som jeg syntes var litt rart var at jeg taklet det greit for jeg visste at for hver ri så var vi ett skritt nærmere å få møte jenta vår. Riene blir som sagt veldig intense og på et stadie så gir kroppen beskjed om at den ikke har det bra. Da kan man spy og det kan komme uten noe forvarsel! Jeg spydde over hele doen MENS jeg hadde en ri. Siden jeg ble satt i gang så hadde jeg rier hvert 2. minutt i 12 timer. Utrolig slitsomt og derfor ikke noe søvn på natten. Jeg var så "heldig" å få noe paracet og ibux som skulle dempe smerten, men det hjalp ikke en dritt for å si det slik. Jeg lå for meg selv og sang "A B C D E F G, H I J K L M N O P osv" dette for å komme meg gjennom riene mens jeg pustet. Lo litt av meg selv der for å si det slik.

Epidural. Denne skal liksom ta deg til himmelen og gjøre at du nesten ikke kjenner riene. Jordmor sa til meg mange ganger at jeg kun kom til å kjenne litt nedpress og at hun skulle si i fra når jeg skulle presse, for det var ikke så lett å kjenne selv. Vell.. Det trengte hun ikke for å si det slik. Pressriene mine kjente jeg mer en godt nok. Hele kroppen min presset og det gjorde J***** vondt. Så det er ikke alltid at den fungerer slik som den gjør på andre. Selv om den ikke fungerte så bra på meg så var dette kun i slutten når pressriene mine kom. Jeg gikk fra 5 cm åpning til at hun var ute på under 30 minutter så de siste riene var intense for kroppen og kanskje ikke så rart at det kom mye smerter! Men helt ærlig så syntes jeg at det var helt greit. Jeg fikk kjenne på det som vil si å føde og jeg ville ikke vært det foruten!

Pust og konsentrasjon. Jeg klarte å være uten epidural en god stund og gikk som sagt en hel natt med 2 min mellom riene. Her kom pusten og konsentrasjonen godt med. Som jeg skrev lenger opp så lå jeg å sang for meg selv da riene kom. Dette hjalp meg VELDIG til å takle det. Jeg lå helt alene på observasjon siden Thomas og mamma ikke fikk lov til å være der på natta. Helt idiotisk spør du meg, men slik var reglene. Når jeg igjen fikk smerter rett før jeg måtte begynne å presse så var det så viktig å puste inn med nesen og ut med munnen! Dette får deg til å samle deg litt. Jeg fikk høre at jeg ikke lagde noe særlig med lyd. Jeg skrek ikke, for jeg hadde ikke behov for det. Jeg vet at mange trenger å gjøre det og at det hjelper for noen, men for meg hjalp det ikke!

Når vannet går. Hos meg gikk aldri vannet siden de måtte ta det slik at de fikk festet elektroder på hodet til snuppa. Men når de tar vannet eller at det går selv så kommer det en del vann.. Jeg hadde lite fostervann som var grunnen til at de satte meg i gang, men jeg følte at det kom en hel foss ut av meg. Ikke nok med det, vannet slutter ikke å komme etter at det har gått. Kroppen produserer vann helt til babyen er ute og hver gang det kommer en ri, du nyser, hoster eller ler(til de grader man vil/klarer å le, haha) så kommer det vann ut! Heldigvis så har man netting truse med et stooort bind i.

Du skal presse ut morkaken. Etter at babyen er født så skal også morkaken ut. Helt ærlig så kjente jeg ikke noe til denne, men noen sier at det kan være like vondt å presse denne ut. Noen ganger kommer den med en gang og andre ganger kommer den opp mot en time senere. Dette er veldig variert og helt normalt.

Rifter. Det er helt normalt at du revner litt der nede. Altså du skal tross alt ha et helt menneske ut av skjeden og du kan selv tenke deg hvor mye som må tøyes da. Det er ikke farlig og revne og de er flinke til å sy det pent igjen samt hindre at du revner mye. Det er noe ubehagelig mens de syr, men man merker ikke så mye til det siden man som regel har babyen sin på brystet mens dette skjer!

La navlestrengen pulsere ferdig! Dette var noe vi var veldig opptatt av. Det er fordi om den pulserer ferdig så får babyen den siste næringen fra morkaken før pappan eller sykepleierene klipper den. Spør alltid om de kan vente til den er ferdig pulsert med mindre det er en alvorlig situasjon og babyen må fort bort så klart. Dette er gjerne noe du kan skrive i fødselsbrevet eller si på forhånd slik at de vet hva ønsket ditt er. Hos meg så var det en selvfølge at den skulle pulsere ferdig for jordmor, men det er ikke alle som tenker slik.

Gå på do med masse ledninger. Jeg hadde veneflon i begge armene siden jeg hadde drypp og så husker jeg ikke hvorfor jeg hadde i den andre. Haha. Uansett så var jeg også koblet opp mot en maskin som viste pulsen til Nora Helen via elektroder som var festet på hodet hennes. Dette gjorde at jeg ikke kunne gå på do som normalt etter at de hadde festet alle disse ledningene. Jeg måtte da få kateter. De setter en form for et lite rør inn i urinrøret for å tømme blæren, dette var veldig rart og litt ubehagelig, men ikke vondt!

Å gå på do rett etter fødsel. Jeg klarte ikke å gå på do selv etter jeg hadde født. Eller jeg klarte det ikke i det sykepleierene ville at jeg skulle tisse. Derfor havnet jeg på barsel for at de skulle observere om jeg klarte å tisse selv eller om jeg måtte få kateter igjen. Heldigvis trengte jeg ikke dette siden jeg klarte å kjenne at jeg måtte på do bare et par timer senere. Hos meg så rant det blod i stede for tiss og jeg ble veldig svimmel, så jeg fikk ikke dusjet eller gått på do rett etterpå. Dette var visst ganske vanlig med en slik fødsel som jeg hadde hatt. Den gikk veldig fort da det først startet og hun kom fort ut så da fikk ikke kroppen forberett seg på samme måten. Det kunne svi litt når man tisset, men på doene på barsel så er det en liten hånddusj som man skal bruke om det gjør vondt å tisse. Da skyller du bare mens du tisser og du vil da vaske deg og det gjør ikke like vondt samtidig! Genialt. Slik måtte jeg faktisk gjøre en god stund hjemme også da jeg skulle tisse for det gjorde så sykt vondt en liten stund.

Å gjøre nummer to. Jeg var livredd for å gjøre nummer to. Det kunne gå flere dager mellom at jeg fikk gjort det og jeg fikk skikkelig vondt i magen. Jeg var livredd for at stingene skulle ryke for jeg ante ikke hvor de var eller hvor mye det var. Men mitt beste råd er å bare la det komme! Og om du får hemorider så gjør noe med det med en gang! Det er helt normalt og ikke flaut å kontakte legen om, dersom ikke reseptfrie kremer ikke fungerer.

Jeg har helt sikkert glemt noe som jeg skulle ønske jeg viste før jeg fødte. Er det ting du kommer på som du gjerne vil si til andre så bare skriv det i kommentarfeltet! Det er viktig å huske at alle fødsler er veldig forskjellige og vi tar med oss ulike erfaringer fra vår fødsel. Neste fødsel kan være helt annerledes og man vil aldri kunne forutse hva som kommer til å skje. Det er viktig å bare huske på å slappe av og stole på jormødre og sykepleierene som er rundt deg.

Jeg håper du likte innlegget! Det ble noe langt, men slik er det når der er såå mye å skrive om! Ha en fortsatt fin dag alle sammen <>



Dere kan også følge oss på <>
Instagram
Facebook
Snapchat: siljehelens



#mammablogg #mamma #hverdag #mammalivet #blogg #momscollective

Liker

Kommentarer

  • Facebook
  • Instagram
  • Nouw
  • Snapchat